KJM2300 Analytisk kjemi I Emneplan

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om bruk av kvantitative metoder i analytisk kjemi. I emnet inngår opplæring i relevant instrumentering og analysetekniske metoder for opptak og behandling av måledata. Feilhåndtering, usikkerhetsoverlag og kvalitetssikring innenfor kvantitativ analytisk kjemi blir også gjennomgått.

Gradert skala A-F.

For å ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i KJM1400 Organisk kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Bacheloroppgaven er det avsluttende emnet på ingeniørutdanningen. Den er en selvvalgt oppgave som utføres av studenter i gruppe. Den skal gi studentene trening i selvstendig gjennomføring av et større arbeid, anvendelse av relevante metodeverktøy og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder.

Bacheloroppgaven kan knyttes til oppgaver ved OsloMet eller gjøres i samarbeid med næringsliv eller andre institusjoner. Den skal være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger relevante for den aktuelle studieretning og kan være relatert til prosjekterings- eller entreprenørvirksomhet, eventuelt forsknings - eller utviklingsprosjekt.

Bacheloroppgaven bygger på kunnskap fra alle fem foregående semester

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven.

Alle tre-terminsemner må være bestått.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg
• gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponensisal og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes
• gjøre rede for grunnleggende begrep og prinsipp innen måleteknikk, herunder prinsippet for måling av inneklimaparametere, prinsippet for måling av luftmengde og trykktap i ventilasjonsanlegg
• Gjøre rede for begrepet estimering av måleresultater ved bruk av usikkerhetsbetraktninger
• gjøre rede for grunnleggende komponenter og elkraftkomponenter i strømforsyning som transformatorer, motorer samt de ulike spenningssystemene IT, TN og TT
• kjenne til forskrifter, vern og styresystemer

Ferdigheter:

Studenten kan

• anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt
• utføre grunnleggende sannsynlighetsregning og parameterestimering
• sette opp konfidensintervaller og utføre hypotesetester for normalfordelte og binomisk fordelte data
• utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser
• sette opp et usikkerhetsbudsjett og beregne kombinert usikkerhet
• måle inneklimaparametre i et rom, luftmengder og trykktap i ventilasjonsanlegg
• vurdere disse målingene opp mot lover, tekniske forskrifter og norske standarder
• beregne elektriske størrelser i både serie- og parallellkretser, enfase, trefase, DC og AC, samt utføre beregninger for transformator og motorer
• anvende elektrotekniske tegnesymboler og tegne hovedstrøm- og styrestrømskjemaer
• anvende skjema for bryterkarakteristikk, dimensjonere kortslutnings- og overbelastningsvern og dimensjonere kabler

Generell kompetanse

Studenten kan:

• benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig og muntlig
• løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse
• vurdere usikkerheten ved forskjellige målinger
• foreta inneklimamålinger og målinger i ventilasjonsanlegg, som muliggjør vurdering av lokale og generelle inneklimaforhold og tilførte luftmengder i et rom
• beregne enkle elektriske kretser, forklare prinsipp for kraftsystem og kraftkomponenter i Norge
• relatere prosjektering og drift av elektriske anlegg til inneklima og optimal energibruk, beregne og måle energibruk

Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og ekskursjon. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistent.

Prosjektarbeid i gruppe. Gruppene skal normalt bestå av tre studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan bacheloroppgaven etter søknad gjennomføres av én enkelt student.

Prosjektarbeidet utgjør 500 timer per student, og ender ut i prosjektrapport og muntlig presentasjon. Tildeling av bacheloroppgaven skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Det vil være en prosess fra slutten av 4. semester fram til tildeling ved slutten av 5. semester der det gis informasjon om retningslinjer og det foregår utvelgelse av grupper og oppgaver. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. Eventuell ekstern samarbeidspartner vil normalt også bidra med veiledning og oppfølging.

Det forventes at studentene planlegger og gjennomfører arbeidet på en selvstendig måte og fører timelister. Rapporten skal være skriftlig i henhold til fakultetets prosedyrer. Kildehenvisning må utføres på korrekt vis. Sammendrag (Abstract) skal skrives på engelsk. En digital versjon av bacheloroppgaven med alle vedlegg og underlag skal leveres til intern veileder.

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet.

Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Emnet er overlapper 10 studiepoeng med KJTF2311 og KJTF2310.

Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner.