JB1400 Flermedial nyhetsjournalistikk 2 Emneplan

Studentane skal vidareutvikle kunnskapen og ferdigheitene dei tileigna seg i første semester, og skal meistre nyheitsreportasjen som sjanger på ulike medieplattformar (nett, tv og radio). Studentane skal ha teoretisk kunnskap om viktige sektorar i samfunnet, som politikk og rettsvesen, og kunne arbeide journalistisk med desse.

Studenten må ha bestått emnet JB1200 Innføring i journalistikk.

Bachelorstudiet i journalistikk har i tillegg generelle progresjonsvilkår:

Normalt må studenten ha bestått kvart studieår for å kunne halde fram i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må studenten ha bestått første studieår. Bestått praksis er ein føresetnad for vidare studium.

Kunnskapar

Studenten har kunnskap om

• journalistikk innan rett, krim og politikk
• offentleglova og innsyn i offentlege journalar
• ulike nyheitssjangrar og krav til journalistspråket
• retorikk og argumentasjon
• krisejournalistikk
• særtrekk ved ulike medieplattformer (tv, radio og nett)

Ferdigheiter

Studenten

• meistrar nyheitsreportasjen som sjanger
• kan søke innsyn i offentlege journalar
• har vidareutvikla dei journalistspråklege ferdigheitene sine
• kan lage nyheiter for ulike medieplattformer (tv, radio og nett)
• kan gjere journalistisk research på nett og i sosiale medium

Generell kompetanse

Studenten kan

• jobbe individuelt og i team med utvikling av journalistiske produkt
• vurdere sitt eige og andres journalistiske arbeid ut fra kjeldekritiske, retoriske og presseetiske prinsipp
• reflektere kritisk over journalistikk på viktige nasjonale samfunnsområde

Mykje av læringa er studentaktiv. Studentane arbeider på følgande måtar:

• Individuell pensumlesing.
• Seminar og forelesingar i plenum.
• Produksjon for nettavis, radio og tv.
• Presentasjon av gruppeprosjekt.
• Individuell og gruppebasert oppgåveløysing med tilbakemelding i grupper.

Studentane skal i løpet av emnet gjennomføre fem obligatoriske oppgåver. Formålet med oppgåvene er å gi praktiske og teoretiske øvingar knytte til pensum og undervising for å styrke forståinga av journalistikken som profesjon. Studentane løysar somme av oppgåvene i grupper og andre individuelt. Innhald og tidsfristar for oppgåvene blir kunngjorde gjennom Canvas.

Somme oppgåver er knytte til medierulleringar, der studentane produserer nyheiter for tv, radio og nett. I slike praktisk-journalistiske produksjonar vil omfanget variere ut frå kva medium studenten bruker. Omfanget blir spesifisert i oppgåvetekstane, eller studenten avtaler omfang med faglæraren. Det er òg ei teoretisk oppgåve om retorikk. Denne oppgåva løyser studentane i grupper og presenterer munnleg.

Oppgåvene blir godkjende av faglærarar undervegs i emnet. Studenten må levere alle dei fem oppgåvene ved den fastlagde fristen, og minst fire av dei må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentar som ikkje får oppgåva godkjend på første forsøk, kan levere omarbeidd versjon ein gong.

Det er obligatorisk å delta på rulleringane og oppgåvegjennomgangane. Viss studenten ikkje deltek, blir arbeidskravet underkjent. Vi kan tilpasse kravet ved dokumentert sjukdom eller andre tvingande grunnar. I slike tilfelle kan studenten òg søke faglæraren om utsett frist på einskilde oppgåver. Studentar som ikkje leverer oppgåva innan den fristen han eller ho har fått, mistar retten til å gå opp til eksamen.

Eksamen er ein tre dagars heimeeksamen som har to delar: ei teoretisk/analytisk, pensumrelatert oppgåve (5-8 sider) og eit av arbeidskrava studenten har gjennomført i løpet av semesteret. I praktisk-journalistiske oppgåver vil omfanget variere ut fra kva medium studenten har brukt.

Eksamenssvaret skal leverast på norsk, då emnet tek for seg norskspråkleg nyheitsjournalistikk. Andre skandinaviske språk kan bli akseptert etter søknad, men berre for den teoretiske/analytiske oppgåva. Innleveringa får ei samla vurdering. Skrifttype: Arial eller Calibri. Storleik: 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemiddel er tillatne så lenge studentane følgjer reglane for kjeldetilvising.

Gradert skala A-F

Alle eksamenssvara blir vurderte av to sensorar. Eit uttrekk på minst 25 prosent av svara blir i tillegg sensurerte av ekstern sensor. Karakterene på svara som er vurderte i uttrekket, skal danne grunnlag for å fastsette nivået på resten av eksamenssvara.

Yngve Benestad Hågvar