ELTS2100 Elektronikk Emneplan

Emnet inneholder 2 studiepoeng fysikk.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til virkemåte og egenskaper til sentrale elektronikk-komponenter
• har kunnskap om systembeskrivelser for elektronikk
• kjenner til grunnleggende oppbygging av elektriske motorer og generatorer
• har kunnskap om beskrivelser av sensorer og aktuatorer
• har kunnskap om oppbygging av elementære forsterkere og kan analysere disse
• har generell kunnskap om kontrol av elektriske systemer og spesielt om tilbakekoblingssystemer
• har kunnskap om grunnleggende oppbygning og virkemåte av halvlederkomponenter
• har kunnskap om virkemåten til halvlederkomponenter

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere transiente forhold i andreordens RLC-kretser
• designe forsterkerkoblinger
• lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking
• diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker
• bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk
• kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode
• har grunnleggende kunnskaper innen moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes ved industriell elektronikk

Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med presentasjon og rapport. Øvinger på PC inngår i lab og prosjekt. Rapporter skal være skrevet på engelsk. Teoretiske øvinger er frivillige.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Fem laboratorieøvinger.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Dersom muntlig eksamen benyttes kan eksamensresultatet ikke påklages.

Emnet fokuserer på teorier og metoder knyttet til sorg, krise, traume og mestring for etterlatte individuelt og i grupper. Sorg og krise som fenomen, teori om traume ved tap, samt grunnlag for resiliens vektlegges. Selvmord, selvmordsfare og selvmordsforebygging tematiseres. Kulturelle, etiske, kontekstuelle og rituelle faktorer belyses. Selvhjelpsmetoder vektlegges og problematiseres, likedan hjelperes ansvar for og mulighet til å ivareta seg selv som hjelper.

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har inngående kunnskap om teorier knyttet til sorg og krise som fenomen
• har inngående kunnskap om traume ved tap
• har inngående kunnskap om selvhjelpsteknikker og kjennskap til grunnlaget for resiliens
• har kunnskap om gruppe som metode i sorgstøttearbeid
• kan vurdere egen rolle som profesjonell hjelper, herunder hvordan forebygge sekundærtraumatisering gjennom forberedelser, egenomsorg og organisering av tjenester

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende ulike intervensjonsmetoder med grunnlag i kunnskapsbasert praksis for å støtte mennesker i sorg og krise, både barn, ungdom og voksne
• kan anvende kunnskap om samfunnsmessige, kulturelle, psykologiske, eksistensielle og etiske sider etter et tap for å gi relevant støtte til etterlatte
• kan benytte sentrale prinsipper innen selvmordsforebyggende arbeid for å støtte mennesker med risiko for å ta sitt eget liv
• kan analysere, begrunne og formidle aktuelle behov til andre hjelpeinstanser

Generell kompetanse

Studenten:

• kan i samarbeid med andre analysere og gjennomføre et prosjektarbeid der faglige og yrkesrelevante problemstillinger drøftes og formidles
• kan kommunisere faglige problemstillinger relatert til sorg og krise med kollegaer og til allmennheten
• kan reflektere over og være bevisst egen rolle og egen opplevelse i møte med andres sorg og krise