Programplaner og emneplaner - Student
BYPE1300 Kjemi og miljø Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Chemistry and Environment
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ingeniørfag - byggBachelorstudium i ingeniørfag - energi og miljø i bygg
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2020/2021
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og miljø. Studenten vil tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses. Studentene vil også kunne se en tydelig sammenheng mellom miljøvurderinger og kjemi.
Forkunnskapskrav
Det undervises ca. 40 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger basert på gjennomgang av teori og regelverk, samt oppgaveløsning. Arbeid med oppgaver er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- beskrive oppbygning av atomer og molekyler
- gjøre rede for periodesystemet
- forstå kjemiske likninger og støkiometri
- forklare fysiske egenskaper ved gasser
- forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff)
- definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
- definere energibegreper, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
- forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
- forklare elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller)
- kjenne til miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
- kjenne til livsløpsvurderinger (LCA) og miljømerker (EPD, ECO product)
- kjenne til standarder for miljøarbeid
Ferdigheter
Studenten kan
- utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
- utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
- utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
- utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt
- utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse
- beskrive miljøaspekter
- anvende LCA betraktninger på et gitt produkt
Generell kompetanse
Studenten kan
- kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til kjemi og miljø
- søke etter og forstå faglitteratur om emnet
Arbeids- og undervisningsformer
Studentene skal skrive en individuell prosjektoppgave. Omfanget er 8-10 sider eksklusiv forside, litteraturliste og vedlegg, Times New Roman 12 pkt., 1 ½ linjeavstand og 2,5 cm venstre marg.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Gradert skala A-F.
Vurdering og eksamen
Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor.
Hjelpemidler ved eksamen
Faget bygger på emner i regnskap, bedriftsøkonomi, investering og finansiering og økonomisk styring fra 1. og 2. år. I 3. året har faget sammenheng med Revisjon, spesielt den delen som behandler offentlig revisjon.
Vurderingsuttrykk
Befolkningen i Norge er mangfoldig med tanke på alder, kjønn, legning, kulturell bakgrunn og funksjonsevne. Alle folkebibliotek er lovpålagt å tilby tjenester til alle som bor i landet. Lovverket for universitet og høgskoler, som også omfatter bibliotekene, krever et universelt utformet læringsmiljø. Tilgjengelige arkiver er også avgjørende for å gi alle lik tilgang til informasjon og vår felles kulturarv. Dermed må både bibliotekarer og arkivarer forholde seg til brukermangfold samt ha en forståelse av hvordan man skal utforme produkter og tjenester som er tilgjengelige for alle. Dette prinsippet kalles universell utforming. Men, hva betyr det egentlig at noe er universelt utformet? Og hvordan går man frem for å lage universelt utformede arkiv og bibliotek? Er det mulig å oppnå? Formålet med emnet er å gjøre studentene den nødvendige kompetansen for å besvare disse spørsmålene.
Sensorordning
Ingen forkunnskapskrav.
Emneansvarlig
Kunnskaper
Studenten
- har kunnskaper om universell utforming og formålet bak konseptet
- har en forståelse for forskjellen mellom universell utforming og tilgjengelighet
- har kunnskaper om hvordan brukermangfold og brukeres behov er en forutsetning for å utforme inkluderende IKT-tjenester generelt samt bibliotek og arkiv spesielt
- har kunnskap om relevante konvensjoner, lovverk og retningslinjer
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre brukeranalyser
- kan evaluere om produkter og tjenester er universelt utformet
Generell kompetanse
Studenten
- er oppmerksom på brukermangfold og potensielle barrierer for likeverdig deltakelse i samfunnet
- forstår relevant lovverk og tiltak for å utvikle et mer inkluderende samfunn
Emneoverlapp
Undervisningen består av forelesninger. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium og oppgaveløsing.