BPAL6000 Palliative Care - Introduction to Palliative Care, Interdisciplinarity and Cooperation in Health Care Course description

Opptak til studiet

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:Studenten

• har inngående kunnskap om forhold som er nødvendig for å ivareta barnet og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov og som kan forbedre barnets og familiens livskvalitet
• har inngående kunnskap om samhandling mellom tjenestenivåer og hvordan helsetilbud har som formål å fungere i et gjensidig samspill mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten

Ferdigheter:Studenten

• har inngående ferdigheter til å identifisere behov for helhetlig og livslang palliasjon til barn og familie
• har ferdigheter innenfor palliativ omsorg til pasientgrupper (0-18 år) som kan ha behov for palliasjon, og kan utvikle en tiltaksplan
• har ferdigheter innenfor palliativ omsorg til familier i den prenatale perioden og palliasjon i nyfødtperioden

Generell kompetanse:Studenten

• kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø og mellom ulike nivåer utenfor-, og innenfor helsetjenesten
• ser viktigheten av og behovet for kompetanseheving og kunnskapsformidling innenfor feltet barnepalliasjon
• har oppmerksomhet rettet mot et utvidet familieperspektiv og forstår verdien ved å inkludere personer som er viktige støttespillere og omsorgspersoner for familien

Samlinger og nettbasert undervisning. Hospitering/observasjonspraksis. Undervisningen vil foregå på norsk/skandinavisk eller engelsk ved enkelte forelesninger.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgaver være godkjent:

• Utarbeid forslag til funksjonsbeskrivelse for sykepleiere som skal opprette og fungere i et barnepalliativt team (gruppe)
• Observasjonspraksis 2-3 dager/ Orientere seg om tilbud i Skandinavia og/eller Europa (presenteres på samling)
• Et undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat. Fagnotatet skal knyttes til et selvvalgt tema fra observasjonspraksis (individuelt eller i gruppe)

Emnet omfatter aktivitetsfagsundervisning og praksis i barnevernspedagogers yrkesfelt. I praksisperioden skal studentene tilegne seg kunnskap om barnevernet og hvordan man jobber i ulike deler av praksisfeltet.

3.1 Aktivitetsfag

3.1 er en videreføring av kunnskap og ferdigheter studentene tilegnet seg om bruk av aktiviteter tidligere i studiet. Studenten skal fordype seg i et nytt aktivitetsfag, og kunne bruke det valgte faget som del av utøvende sosialpedagogisk arbeid.

3.2 Yrkespraksis tredje studieenhet

3.2 omfatter obligatorisk veiledet yrkespraksis (inkludert praksisseminarer). I praksisperioden skal studentene tilegne seg kunnskap om barnevernet og om hvordan man jobber i ulike deler av feltet. Å møte etablerte yrkesutøvere og barnevernets klienter, er viktig for å utvikle profesjonelle holdninger og ferdigheter. I yrkespraksis skal studentene under veiledning øve seg i konkrete arbeidsoppgaver som er aktuelle for barnevernspedagoger. Det gis også muligheter for praksis i utlandet. Emnet styres av praksisreglementet. Reglementet ligger som vedlegg i programplanen. Les også informasjonen i programplanens innlednin

Ingen forkunnskapskrav.

3.1 Aktivitetsfag

Kunnskaper

Etter gjennomført emne har studenten bred kunnskap om:

• hvordan aktiviteter, lek og estetiske uttrykk brukes i sosialpedagogisk arbeid og er del av barn og unges symbolske kommunikasjon, og kan knytte dette til relevant faglitteratur.
• hvordan aktiviteter, og estetisk uttrykk bidrar til å få frem ulike følelser som for eksempel tillit, trygghet, og evnen til å stole på seg selv og andre, og at mestring gir rom for ny selvforståelse og utvikling

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende aktiviteter for å bygge relasjoner på ulike arenaer som barnevernspedagoger arbeider
• reflektere over egen faglig utøvelse, og beherske bruken av aktiviteter og estetiske metoder i samhandling, kommunikasjon og i den profesjonelle samtalen med barn og unge

Generell kompetanse

Studenten har:

• innsikt i estetisk dannelse, hvordan man opptrer profesjonelt og hvordan man kan bruke aktiviteter og estetiske metoder i sosialpedagogisk arbeid

3.2 Yrkespraksis tredje studieenhet

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha:

• bred kunnskap om hvordan de ulike praksisplassene er organisert og hvilket mandat som styrer virksomhetene
• bred kunnskap om ulike forvaltningsnivåers oppgaver og hvordan oppgavene er fordelt mellom dem
• bred kunnskap om hva som fremmer barns deltakelse og medvirkning
• inngående kunnskap om relasjonsbygging med barn og ungdom og deres familier
• bred kunnskap om tverrsektorielt/tverrprofesjonelt arbeid innenfor helse- og sosialsektoren
• god innsikt i hvordan barnevernsarbeid utøves i et maktfelt

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• forberede, gjennomføre og evaluere samtaler med barn, unge og familier
• sette i gang sosialpedagogiske aktiviteter sammen med barn og unge
• bidra til at barn får oppfylt sine rettigheter på det aktuelle arbeidsfeltet
• samhandle på tvers av profesjoner og arbeidsfelt
• redegjøre for å begrunne faglige valg
• mestre skriftlige sjangere i bruk på praksisstedet - eksempelvis rapporter, journalnotater, møtereferater, utkast til fylkesnemndsrapport og leserinnlegg i mediene
• reflektere over faglig og personlig kompetanse i veiledning
• være i stand til å forberede og lede møter
• være i stand til å reflektere over og formidle sine erfaringer fra praksis sammen med medstudenter
• dokumentere egen læringsprosess
• reflektere over praksisstedets arbeidsmåter og kulturelle verdier og normer

Generell kompetanse

Studenten kan:

• ta medansvar for sosialpedagogisk arbeid og fagutvikling på arbeidsplassen
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• identifisere etiske dilemmaer og begrunne faglige og etiske valg
• reflektere over hvordan egne livserfaringer og verdier kan utfordres i møte med andres perspektiver, posisjoner og kulturelle bakgrunn

3.1 Aktivitetsfag

Aktivitetsfag som valgfag går over seks sekstimersdager i løpet av en toukersperiode. Studentene får presentert de ulike valgfagsalternativene i løpet av siste semester i 2. studieenhet, og forhåndsvelges. Det etterstrebes en mest mulig rettferdig fordeling av studenter på de ulike valgfagene. Det kreves aktiv deltakelse fra alle studenter i de ulike valgfagsgruppene.

3.2 Yrkespraksis tredje studieenhet

Praksisperioden varer i 13 uker. Studentene med yrkespraksis i skolens praksisområde får besøk av kontaktlærer fra skolen en gang i løpet av praksisperioden. Det arrangeres praksisforberedende samlinger på skolen før praksis og praksisformidlingsverksted i etterkant av praksis. Seminarene består av forelesninger kombinert med gruppearbeid.