Programplaner og emneplaner - Student
BLHP2000 Practical Training in Preschool, 2st Year Course description
- Course name in Norwegian
- Praksis i barnehage, 2.studieår
- Study programme
-
Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care
- Weight
- 0.0 ECTS
- Year of study
- 2020/2021
- Curriculum
-
FALL 2020
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
For mer informasjon om veiledet praksisstudier - se programplanen, praksisstudier og nettsiden https://student.oslomet.no/praksis-barnehagelerer
Learning outcomes
Bachelorstudiet i fotojournalistikk er yrkesrettet og kvalifiserer for arbeid som fotojournalist i mediebransjen eller som frilanser.
Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister med fotografi, tekst og video. Studiet skal også introdusere studentene til akademisk arbeid med fotojournalistisk teori og etikk.
Fotojournalistikkstudiet samarbeider med bachelorstudium i journalistikk. De to utdanningen har felles undervisning og samarbeider om oppgaver i studiets første semester. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.
Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen OsloMet:
Enten:
Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Photojournalism .
Eller:
Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30- studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts .
Content
Redaksjonell praksis er en sentral del av utdanningen og viktig for studiets kontakt med mediebransjen. Gjennom praksis får studenten kontakt med redaksjonell kultur, lærer redaksjonelle rutiner og utvikler faglig nettverk.
I studiets 2. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et lokalt mediehus.
I 3. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et regionalt mediehus.
I hele 5. semester kan studentene gjennomfører en valgfri praksisperiode i et mediehus. Denne praksisperioden er definert som eget emne på 30 studiepoeng.
Utdanningen tar forbehold når det gjelder tilgangen på praksisplasser.
Teaching and learning methods
Bachelorstudiet i fotojournalistikk retter seg mot studenter som ønsker å arbeide med visuell journalistikk og historiefortelling basert på fotografi, tekst og video, som frilanser eller i en redaksjonell ramme.
Course requirements
Praksis er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse.
Assessment
Kunnskaper
Kandidaten har
- kunnskaper om fotojournalistisk arbeid i et globalt og flerkulturelt samfunn
- kunnskaper om bildeestetikk
- kunnskaper om sentral teori for bilder og bildefortellinger
- kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikker i video
- kunnskaper om å formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper
- mediekunnskap og kunnskap om medienes plass i samfunnet
- kunnskap om presseetikk
Ferdigheter
Kandidaten
- kan gjennomføre fotojournalistiske prosjekter i ulike formater for nett og papir
- har solid visuell og teknisk kompetanse
- har innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid og frilansarbeid
- kan analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger
Generell kompetanse
Kandidaten har
- evne til etisk refleksjon
- evne til å reflektere over egen yrkesutøvelse og over medienes og fotojournalistikkens rolle i samfunnet
- evne til å formidle informasjon med basis i normer for kritisk og uavhengig fotojournalistikk
- evne til å fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer
Grading scale
Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, bildelære, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.
Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)
- Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.
Examiners
Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.
Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.
Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk må studentene bruke engelsk.
Praktiske oppgaver
Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.
Mappe
Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.
Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).
Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.