BLA2200 Språk, tekst og matematikk Emneplan

Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnleggende forståelse av hvordan språk, litteratur og matematikk kan brukes som kilder til opplevelse, lek, kommunikasjon, læring og danning. Studentene skal erverve innsikter og ferdigheter i barns kommunikative, språklige, matematiske og litterære kompetanse.

Progresjonskrav

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten

• kan gjøre rede for barns muntlige språkutvikling, matematiske begrepsdanning og utforskning av symboler, skrift og digitale medier
• har kunnskap om et tekstlig mangfold, både skjønnlitteratur og sakprosa for barn på begge de norske målformene, i tillegg til samisk
• har kunnskap om barns tallutvikling, måling og regnestrategier, og har innsikt i hvordan denne kunnskapen kan anvendes i tilrettelegging av barnehagens læringsmiljø
• har kunnskap om lekens betydning for barns språk-, tekst- og matematikkforståelse, og om hva som påvirker disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• har erfaringer med å gjennomføre tiltak for å skape et godt miljø for språk, tekst og matematikk og kan skape gode leke- og læringsmiljøer for språklig og matematisk utforskning

• kan drøfte og reflektere kritisk over verdien av observasjon, pedagogisk dokumentasjon og kartlegging
• kan bruke fagspråk i kommunikasjon med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere

• kan legge til rette for gode språklige, litterære og matematiske samspill
• kan gi barn erfaring med ulike sjangre og formidle litteratur for barn i ulike aldersgrupper
• kan legge til rette for medvirkning og skapende prosesser i møte med språk, tekst og matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk), og kan bruke språket til å organisere, planlegge, dokumentere og evaluere barnehagens arbeid

• følger med på og forholder seg aktivt til aktuelle diskusjoner om språk, litteratur og matematikk i barnehagen
• behersker muntlig og skriftlig kommunikasjon¿ i en rekke situasjoner som er forbundet med arbeidet med språk, tekst og matematikk i barnehagen

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det vil i undervisningen legges vekt på formidling og diskusjon av forskningsresultater innenfor aktuelle fagfelt. Temaene som tas opp til undervisningen er profesjonsrettet. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter gjennom studiet i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisopplæringen og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på høgskolen.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer (blant annet forelesninger, seminarer, selvstudium, studiesamlinger i barnehagen, skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i gruppe, samt praksisopplæring) og ulike læringsarenaer (høgskole og barnehage) for å binde forskning og teori sammen med praksisfelt og for å aktivere studenten. Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog, særlig gjennom seminarer, erfaringsdelinger og faglige diskusjoner. I tillegg får studentene lesehjelp i form av en digital kunnskapsprøve.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er veiledet og består av 35 praksisdager. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i emnet må være tatt igjen innen utgangen av tredje semester. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått når alle deler er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1 Arbeidskrav på sidemål som består av to komponenter: 1) Individuell digital fortelling på ca. to minutter som studenten skal vise fram for klassen og 2) En skriftlig tekst på sidemål omfang 500 ord +/- 10%

2 Nettseminar om matematikk i barnehagen, basert på individuelle observasjoner, pedagogisk refleksjon, og en forkunnskapstest.

3 Individuell fagtekst om barns språk med utgangspunkt i en transkripsjon av en samtale om lag to sider. Fagteksten skal ha et omfang på om lag 1500 ord +/- 10%. Transkripsjonen skal leveres som vedlegg.

Mer informasjon om arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Studentene må ha deltatt i følgende aktiviteter før eksamen kan avlegges:

• Gruppeframlegg om barnelitteratur
• To seminarer om barns språkutvikling
• To seminarer i matematikk: Spillseminar og målingsseminar

Ved dokumentert gyldig fravær kan studenten få et faglig alternativ etter avtale med faglærer. Ved behov kan faglærer ta saken opp med studieleder. Som gyldig fravær regnes egen og egne barns sykdom dokumentert med legeerklæring eller dokumentert fravær av andre velferdsgrunner.

Eksamen er en individuell skriftlig semesteroppgave. Omfang: 3 300 ord +/- 10%. Oppgaven vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Pensum STM (revidert 10. mai 16)

Matematikk:

Björklund, C. (2012). Blant baller og klosser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk,

kap. 4 Med fokus på deler og helheter. s. 109-133 (24 s)

Buys, K. & d Moor, E. (2005). Domain Description Measurement. I: M. Heuvel-Panhuizen, M. & K. Byes (ed.)Young children Learn Measurement and Geometry . Rotterdam: Sense publishers, 15-36 (21 s)

Bøhler, E. (2012). Matematikk - et fag i barnehagelærerutdanningen. I: A. M. Otterstad og N. Rossholt (red.).Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Oslo: Universitetsforlaget,

kap. 11, s. 251-270 (19 s.)

Carlson, M. & Wathne U. & Blomgren, G. (2011). Matematikk for førskolelærere . Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 100-104 (5 s.)

Doverborg, E. & I. Pramling Samuelsson (2001). Små barn i matematikkens verden . Oslo: Pedagogisk forum ( 55 s.)

kap. 3 Førskolelæreres måte å tenke om matematikk, kap. 4 De yngre barnas møter med matematikken, kap. 5 Spisesituasjonen i barnehagen, kap. 7 Å systematisere hverdagen i form av statistikk, kap. 8 Å spille spill.

Lindén, N. (2001). Lek som pedagogisk praksis. Møtested for barns lek og voksnes støtte. I Høines, M. J. red. De små teller også . Bergen: Caspar forlag, s.115-123 (8 s.)

Flottorp, V & Wøien, T. (2012). Barns klassifisering og pedagogens muligheter. I Fosse, T. red. Rom for matematikk - i barnehagen . Bergen: Caspar forlag AS, s. 91-108, (18 s.)

Flottorp, V (2016). Jeg er størst! Sammenligning og måling av romlige størrelser i barnehagen. HiOA. (40 s.)

Høines, M. J. (2001). Spor i praksis. I Høines, M. J. (red.) De små teller også. Bergen: Caspar forlag, s. 145-162. (17 s.)

Johannesen, N. & Wøien, T. (2005). Matematikk i barnehagen - hvordan kan vi gjøre det? Norsk pedagogisk tidsskrift , 2005/05, vol 89, s. 354-363 (9 s.) https://www.idunn.no/npt/

Jonstoij, T. & Tolgraven, Å. (2001). Hundre måter å tenke på: Om Reggio Emilias pedagogiske filosofi.

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Skoen og meteren, s. 21-31 (10 s.)

Jørgensen, K. O. & Goodchild, S. (2009). Utvikling av unge elevers relasjonelle forståelse av matematikk. I: J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås (red.). Å regne i alle fag . Oslo: Universitetsforlaget, s. 100-115. (16 s.)

Kristiansen, M. & M. Hope Lossius (2008). Hva er tid? Tangenten , s. 31-34 (4 s.)http://www.caspar.no/tangenten/barnehageheftet.pdf

Magne, O. (2003). Barn oppdager matematikk . Bryne: Info Vest Forlag, utdrag. (12 s.)

Nakken A.HJ. & Thiel, O. (2014). Matematikkens kjerne . Bergen: Fagbokforlaget (100 s)

kap. 1 Hva er matematikkens kjerne?,

kap. 2 Barnehagematematikk,

kap. 4 Begrep

kap. 8 Tall

Reikerås, E. (2014). Utviklingsspor hos de yngste barnehagebarna. I: V. Glaser, I. Størksen og M. B. Drugli (red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen - forskning og praksis . Bergen: Fagbokforlaget, s. 41-54 (13 s.)

Solem, I. H. og Ulleberg, I. (2013). Hva spør læreren om? I: H. Christensen og I. Ulleberg (red.).Klasseledelse, fag og danning . Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 39-55 (16 s.)

Sterner G. (2008). Språk, kommunikation og representasjoner. I: E. Doverborg og G. Emanuelsson (red).Små barns matematikk , Gøteborg: NCM, s. 45-57. (12 s.)

Wallem Anundsen, I. & Movik Simonsen, A. (2014). Matematikk i naturen - natur i matematikken. I: M. Sæther og T. Løge Hagen (red.). Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget, s. 163-193 (30 s.)

Åberg, A. & Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk . Oslo: Universitetsforlaget, kap. 7 (Barn i kooperativ læring s. 95-132 (37 s.).

Norsk:

Alfheim, I. og C. Fodstad (2014). Kapittel 5: Ja eller nei - det er svaret. I Skal vi leke en bok? Oslo: Universitetsforlaget (12 s.)

Birkeland, T. (2011). Den lille historien om krigen. Min bestemor strøk kongens skjorter som bildebok og animasjonsfilm. Nordic Journal of ChildLit Aestetics , Vol 2, 2011 (10 s.)

Hansen-Møllerud, M. (1996). Poetisk språkarbeid med barn - en vei til språkglede og språkmestring.Debattserien for barnehagefolk 4/96 (10 s.)

Haugen, M. O. (2013). Fem ulike forfatterroller i norsk barnesakprosa. Barnebokkritikk.nohttp://www.barnebokkritikk.no/fem-ulike-forfatterroller-i-norsk-barnesakprosa/#.VxjYnk1f3L9 (6 s.)

Hopperstad, M., M. Semundseth og R. T. Lorentzen (2009). Hva synes å motivere femåringer til å skrive i barnehagen? I: Tidsskriftet FoU i praksis nr. 3 (2), s. 45-63 (18 s.)

**Høigard, A. (2013). Barns språkutvikling - muntlig og skriftlig Oslo: Universitetsforlaget (minus kap. 6 s. 219-229) (296 s.)

eller

Valvatne, H. og M. Sandvik (2007). Barn, språk og kultur Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (314 s.)

Jæger, H. og Torgersen, J.K. (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9) (153 s.)

Krogstad, A. (2014). Litteratur i barnehagen - formidling, dialog, danning. I: V. Glaser, I. Størksen og M. B. Drugli (red. ). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget (12 s)

Maagerø, E. (2013). Pulverheksa og Grønnskollingen. Literacy i barnehagen. I: D. Skjelbred og A. Veum (red.): Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Akademisk, s. 80-97 (18 s.)

Moe, M. (2004). Pedagogikk og estetikk - eller: Er det mulig å skrive noe som helst av litterær verdi for den målgruppen som bruker store deler av dagen på å trekke stikkontakter ut av veggen?, Barnebokkritikk.no, publisert 5.1.2004 (6 s.)

Nagel, L. (2014). Med bukkene Bruse på Badeland. I: E. S. Tønnessen (red.): Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis . Oslo: Universitetsforlaget (15 s.)

Ommundsen, Å. M. (2004). Kanskje det fins flere helt usynlige jenter? Bildeboka Snill av Gro Dahle og Svein Nyhus. I: A. M. Bjorvand og S. Slettan (red.): Barneboklesninger . Bergen: Fagbokforlaget (14 s.)

Sandvik, M. og M. Spurkland (2009). Lær meg norsk før skolestart! Dokumentasjon og kartlegging i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Damm (150 s.)

Simonsen, H. G. og E. Ryen. (2015). Tidlig flerspråklighet - myter og realiteter. I: NOA Norsk som andrespråk , årgang 30, 1-2/2015 (23 s.)

Solstad, T. og E. S. Tønnessen (2014). Estetiske erfaringer i bok og ved skjerm. I: E. S. Tønnesen (red.):Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier . Oslo: Universitetsforlaget (18 s.)

** Faglærer velger enten Høigård (2013) eller Valvatne og Sandvik (2007).

Barnelitterære tekster

Bergström, Gunilla (1975). Heng i, Albert Åberg , Oslo: Cappelen*** (ca. 23 s.)

Bringsværd, Tor Åge Bringsværd og Tina Soli (2002-). Når to-serien, Oslo: Gyldendal - også som digital bok*** (ca. 28 s.)

Dahle, Gro og Svein Nyhus (2002). Snill. Oslo: Cappelen*** (ca. 32 s.)

Folkestad, Anna R. (2012). Henrik And. Oslo: Samlaget (ca. 25 s.)

Grossmann, Kari (2012). Se og si. Gratis app fra itunes (ca. 36 s.)

Guigue, Francoise (2003). Mine små leksikon. Riddarar og riddarborger. Til norsk ved Ragnar Hovland. Oslo: Samlaget *** (ca. 30 s.)

Hole, Stian (2006). Garmanns sommer. Oslo: Cappelen Damm (ca. 40 s.)

Holst, Elling og Eivind Nielsen (1888). Norsk Billedbog for Børn. Alb. Cammermeyers forlag*** (ca- 32 s.)

Hovland, Henrik og Torill Kove (2003). Johannes Jensen føler seg annerledes . Oslo: Cappelen Damm (ca. 34s. )

Jansson, Tove (1960). Hvem skal trøste knøttet? Oslo: Aschehoug*** (ca. 28 s.)

Kove, Torill (2000). Min bestemor strøk kongens skjorter . Cappelen (ca. 32 s.)

Landström, Lena og Olof Landström (2008). Bø og Bæ får besøk . Oslo: Samlaget*** (ca. 30 s.)

Lego - Star wars figurleksikon eller tilsvarende følgeprodukt til film eller spill for barn

Munkvik, Morten og Elisabeth Moseng (2012). Sånn funker kroppen . Newton. Oslo: Aschehoug. (ca. 30 s.)

Osland, Erna og Inger Lise Belsvik (2012). Venner med venger. Inspirerande fuglebok for barn . Oslo: Samlaget (ca. 30 s.)

Rørvik, Bjørn F. og Gry Moursund (2010). Bukkene Bruse på badeland . Oslo: Cappelen Damm*** (ca. 40 s.)

Sandemose, Iben (2002). Fiat og Farmor . Oslo: Cappelen Damm (ca. 30 s.)

Sendak,Maurice (1963). Til Huttetuenes land Oslo: Cappelen*** (ca. 40 s.)

Solskjenken. I: Drivflaadt m. fl. (2013). Fabel 8 . Oslo: Aschehoug, s. 346-348. (3 s.)

Stai, Kari (2009). Jakob og Neikob . Oslo: Samlaget*** (ca. 30 s.)

Stai, Kari (2011). Mopp og Mippo elskar -serien. Oslo: Samlaget (ca. 30 s.)

Sønneland, Håkon Forfod og Sondre Harvik Bjaberg (2012). Kule ting å vite for en 4-åring. Oslo: Gyldendal. (ca. 32 s.)

Tinnen, Kari og Mari Kanstad Johnsen (2011). Barbie-Nils og pistolproblemet . Oslo: Gyldendal (ca. 32 s.)

Tinnen, Kari og Siri Dokken (2010). Ulla hit og dit. Oslo: Gyldendal (ca. 32 s.)

Torgersen, Trond Viggo (2003). Kroppen . Oslo: Aschehoug (ca. 32 s.)

*** Finnes som klassesett.

Pedagogikk:

Andenes, A. (2012). Hvilket barn? Om barneliv, barnehage og utvikling. Nordisk barnehageforskning , vol. 5, nr. 1, s.1-14. (10 s.)

Gjems, L. (2011). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen. I: V. Glaser m.fl. (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 (10 s.)

Haldèn, G. (2013). Det aktive og kompetente barnet. Synet på barn som et sosialt og kulturelt produkt. I: E. Foss og O. F. Lillemyr (red.): Til barns beste. Veier til omsorg og lek, læring og danning . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9 (18 s.)

Hogsnes, H. D. (2010). Læring og sammenheng mellom barnehage og skole. I Hogsnes, H. D. (red):Barnehagens læringsliv . Bergen: Fagbokforlaget (30 s.)

Johansson, E. og I. Pramling Samuelsson (2009). Å lære er nesten som å leke. Lek i barnehage og skole . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-4 (75 s.)

Pettersvold, M. og Østrem, S. (2012). Mestrer. Mestrer ikke. Jakten på det normale barnet . Oslo: Res Publica, s. 49-77 (28 s.)

Pålerud, T. (2013). Didaktikk for en demokratisk barnehage . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4, 8 og 9 (37 s.)

Svenning, B. (2009) . Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagens bruk av dokumentasjon . Oslo: Cappelen Akademisk forlag, kap. 7-10 (60 s.)

Til sammen ca. 1516 sider + ca. 705 sider skjønnlitteratur

Forutsettes kjent

Gjervan, M. (red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, Kunnskapsdepartementet (51 s.)http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290160-temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf

Høigård, A., I. Mjør, T. Hoel (2009). Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen , Kunnskapsdepartementet (70 s.) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/temahefter---rammeplan-for-barnehagen/id498148/

Juuso, R. og Bjørn, Inga Margrethe Eira (Temahefte om samisk kultur (48 s.)https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole . Oslo: Utdanningsdirektoratet. (20 s.)

Kunnskapsløftet, særlig læreplan i norsk og matematikk og kompetansemål i disse fagene for 1. og 2. trinn:

Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, oppdatert versjon (2013).http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/barnehagens_innhold/sammenheng_barnehageskole/

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver