BEPE1700 Grunnleggende programmering Emneplan

Emnet tar sikte på å gi studenten en innføring i programmering i Python. Studentene får en innføring i programstruktur og uttrykk, variabler, tekster, operatorer, funksjoner, arrayer, bruk av løkker.

Eksamen våren 2021 pga Covid-19:

Mappeeksamen:

Mappen skal inneholde:

1.Et sett med egenproduserte oppgaver med et omfang som tilsvarer tidligere skoleeksamener i emnet.

2. Detaljert løsningsforslag til oppgavene i 1

3. Et notat med refleksjoner og erfaringer fra arbeidet med oppgavene og løsningsforslaget.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

[Eksamen tidligere:]

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Ingen utover opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• forstå problemløsning ved hjelp av programmering
• kjenne til innebygd funksjonalitet i programmeringsspråket
• ha grunnleggende kjennskap til programmering med bruk av datastrukturer, funksjoner, og vektoriserte beregninger

Ferdigheter

Studenten kan:

• skrive programmer for å løse gitte problemstillinger
• dele opp et større problem i flytdiagrammer
• lage løsninger for virkelige problemer på en datamaskin med brukerinteraksjon, plot, animasjoner og lagring/lesing av data
• konstruere, finne og rette feil i egne programmer samt være i stand til å sette seg inn i andres programmer, feilsøke
• dra nytte av eksterne biblioteker i egen kildekode

Generell kompetanse

Studenten kan:

• bruke Python til å løse relevante problemstillinger innen sitt fagfelt
• tilegne seg og ta i bruk ny programmeringskunnskap

Forelesninger og øvinger.

Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og miljø. Studenten vil tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses. Studentene vil også kunne se en tydelig sammenheng mellom miljøvurderinger og kjemi.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan:

• forklare hva et termodynamisk system er og kan avgjøre om et system er isolert, lukket eller åpent.
• forklare hva som menes med arbeid, varme og indre energi innen termodynamikken.
• gjøre rede for innholdet i Termodynamikkens 1. og 2. lov.
• forklare forskjellen på reversible og irreversible prosesser.
• forklare hva entropi er et mål på.
• utnytte tilstandsfunksjoners (f.eks. entalpi, entropi og indre energi) egenskaper i beregninger.
• forklare hva som menes med en varmekraftmaskin i termodynamikken og kjenner til eksempler på varmekraftmaskiner fra dagliglivet.
• gjøre rede for varmepumpers virkemåte ned på komponentnivå.
• forklare begrepet luftfuktighet, herunder spesifikk og absolutt luftfuktighet.
• gjengi og forklare innholdet i fasediagrammet.
• forklare hvordan Mollier-diagrammet benyttes.
• beskrive faseoverganger.

Ferdigheter

Studenten kan:

• beregne energien som overføres mellom systemet og omgivelsene i reversible og irreversible prosesser, f.eks. i form av arbeid og varme.
• benytte tilstandslikninger i beregninger
• beregne entropiforskjeller for reversible og irreversible prosesser, f.eks. i en varmepumpe.
• beregne virkningsgraden for varmekraftmaskiner, effektfaktor for kjølemaskiner og COP for varmepumper.
• beregne relativ og absolutt luftfuktighet.
• bestemme duggpunktet ved regning og ved bruk av Mollier-diagrammet.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• identifisere problemstillinger hvor termodynamikk kan benyttes.
• vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid innenfor termodynamikken.
• kommunisere faglig korrekt og presist om termodynamiske spørsmål.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive oppbygning av atomer og molekyler
• gjøre rede for periodesystemet
• forstå kjemiske likninger og støkiometri
• forklare fysiske egenskaper ved gasser
• forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff)
• definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
• definere energibegreper, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
• forklare elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller)
• kjenne til miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
• kjenne til livsløpsvurderinger (LCA) og miljømerker (EPD, ECO product)
• kjenne til standarder for miljøarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
• utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
• utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt
• utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse
• beskrive miljøaspekter
• anvende LCA betraktninger på et gitt produkt

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til kjemi og miljø
• søke etter og forstå faglitteratur om emnet

Forelesninger, lærerstyrte øvinger og øvinger med hjelp fra studentassistenter. Noen av forelesningene vil være gjesteforelesninger i miljøemner.