ØASØK3200 Økonomisk tenkning og økonomisk historie Emneplan

Gjennom innsikt i historiske kontekster og historiske utviklingstrekk kan man bedre beskrive, forstå og analysere viktige sider ved samfunnets økonomi, herunder strukturelle endringer. Emnet gir en breddeinnsikt i samfunnsøkonomifaget, bl.a. når det gjelder ulike tilnærminger til samfunnsøkonomisk analyse, metodologiske aspekter, og koplinger til andre samfunnsvitenskapelige disipliner.

Dette emnet utvikler studentenes evne til å sette økonomifaget i perspektiv både som vitenskap og som redskap, og utvikler studentens evne til å anvende samfunnsøkonomisk «tenkning».

Emnet bygger på kunnskap om grunnleggende mikroøkonomi og makroøkonomisk politikk. Slike innsikter tjener som referanse, men emnet er ingen videreføring i standard mikro-/makroøkonomisk teori.

Det anbefales forkunnskaper i ØASØK1000 Mikroøkonomi og ØASØK1100 Makroøkonomi (eller tilsvarende).

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap

Studenten har

· kunnskap om: historiske og idéhistoriske tilnærminger til samfunnsøkonomisk analyse - grunnlagsspørsmål i den samfunnsøkonomiske vitenskap - samfunnsøkonomisk metodologi - samfunnsøkonomi og tverrfaglig analyse

· innsikt i økonomiske systemer og hvordan et økonomisk system og en historisk kontekst er avgjørende for utviklingen i økonomi og samfunn

· kunnskap om kapitalismen, herunder dens karakteristika, opprinnelse, utvikling og forskjellige former

· kunnskap om hvordan økonomisk ulikhet skapes samt utfordringer knyttet til økonomisk ulikhet

Ferdigheter

Studenten evner å

· gjøre bruk av historiske og idéhistoriske kilder for å beskrive utviklingstrekk og utføre faglig analyse

· sette økonomiske forhold inn i en historisk kontekst, herunder å gjøre enkle analyser av hvordan grunnleggende samfunnsøkonomiske strukturer og mekanismer påvirker samfunnsutviklingen på lang sikt, og av hvordan en historisk kontekst påvirker det økonomiske systemet

Generell kompetanse

Studenten

· oppøver evnen til en historiebasert forståelse av økonomi og samfunn

· oppøver evnen til kritisk akademisk tenkning

· bevisstgjøres betydningen av tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger, samt bevisstgjøres at økonomifaget kan styrke sin relevans i samspill med annen samfunnsvitenskapelig

Forelesninger, seminar/gruppearbeid og selvstudium.

Øvingsoppgaver og diskusjon av tekster vil inngå som en naturlig arbeidsform, både i forbindelse med forelesninger/seminar/gruppearbeid og som en del av studentenes selvstendige arbeid (gjerne i kollokviegrupper).

I tillegg til felles obligatorisk pensumlitteratur skal hver student velge en bok (eventuelt utdrag av et større verk) blant et utvalg av noen bøker (såkalt «semiobligatorisk» pensum), som skal studeres i forbindelse med et arbeidskrav.

Det tas forbehold om endringer i undervisningsopplegget, dersom få studenter tar kurset (ved et lavt studenttall vil emnet bli gjennomført som et "lesekurs", og den organiserte undervisningen vil da i hovedsak falle bort; for øvrig henvises til universitetets bestemmelser om et minimum antall studenter for å opprettholde et valgemne).

I emnet inngår et obligatorisk arbeidskrav hvor studentene i gruppe på to eller tre skal ha en samtale med faglærer om boka som studentene har lagt opp fra den semi-obligatoriske pensumlitteraturen. Arbeidskravet må være godkjent, for å kunne gå opp til skriftlig skoleeksamen. En student kan søke om å ta arbeidskravet individuelt, dersom spesielle forhold skulle tilsi et slikt behov.

Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, får studenten anledning til å gjøre arbeidskravet på nytt én gang før eksamen. Faglærer gir beskjed om dato.

Emnet avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamensoppgaven vil ha forankring i den obligatoriske (men ikke semi-obligatoriske) pensumlitteraturen.

Studenter som stryker eller er syke på eksamen, har rett til å melde seg opp til ny/utsatt eksamen i emnet i tråd med universitetets forskrift om studier og eksamen.

Se egen hjelpemiddelliste som publiseres i god tid før eksamen.

Skala med gradering A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Dag Flater Hwang