EPN-V2

ØASØK3200 Økonomisk tenkning og økonomisk historie Emneplan

Engelsk emnenavn
Economic thought and economic history
Omfang
7.5 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk
  • Innledning

    Kunnskaper

    Studenten har

    • grunnleggende kunnskap innen sannsynlighetsregning og statistikk slik det anvendes i økonomisk-administrative fag.

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • presentere og tolke statistiske data ved hjelp av sentral- og spredningsmål, frekvensfordelinger og grafiske metoder
    • grunnleggende sannsynlighetsregning inkludert sannsynlighetsmodeller, kombinatorikk, utvalgsmodeller, betingede sannsynligheter, lov om total sannsynlighet, Bayes lov og uavhengighet
    • analysere sannsynlighetsfordelinger og beregne forventning og varians til en stokastisk variabel og til lineærkombinasjoner av stokastiske variable.
    • forstå simultane sannsynlighetsfordelinger inkludert beregning av forventning, varians og kovarians
    • velge sannsynlighetsmodell og regne med diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, inkludert Binomisk fordeling, Hypergeometrisk fordeling, Poissonfordeling, Normalfordeling/Normaltilnærming og t-fordeling
    • estimere ukjente parametre, både punktestimering og intervallestimering
    • foreta hypotesetesting i målemodell og binomisk modell og vurdere ulike testmetoder; tolke signifikansnivå, signifikanssannsynlighet og teststyrke
    • anvende og tolke regresjonsanalyse, herunder estimering og hypotesetest av regresjonskoeffisienten og prediksjon
    • beregne og tolke korrelasjonskoeffisienten
    • foreta kjikvadrattester, både modelltesting og test av uavhengighet

    Generell kompetanse

    Studenten kan

    • forholde seg til og operasjonalisere usikkerhet.
  • Anbefalte forkunnskaper

    Det anbefales forkunnskaper i ØASØK1000 Mikroøkonomi og ØASØK1100 Makroøkonomi (eller tilsvarende).

  • Forkunnskapskrav

    Tre timer forelesning i plenum per uke. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Regneark eller spesialisert statistisk programvare kan bli benyttet.

  • Læringsutbytte

    Kunnskap

    Studenten har

    · kunnskap om: historiske og idéhistoriske tilnærminger til samfunnsøkonomisk analyse - grunnlagsspørsmål i den samfunnsøkonomiske vitenskap - samfunnsøkonomisk metodologi - samfunnsøkonomi og tverrfaglig analyse

    · innsikt i økonomiske systemer og hvordan et økonomisk system og en historisk kontekst er avgjørende for utviklingen i økonomi og samfunn

    · kunnskap om kapitalismen, herunder dens karakteristika, opprinnelse, utvikling og forskjellige former

    · kunnskap om hvordan økonomisk ulikhet skapes samt utfordringer knyttet til økonomisk ulikhet

    Ferdigheter

    Studenten evner å

    · gjøre bruk av historiske og idéhistoriske kilder for å beskrive utviklingstrekk og utføre faglig analyse

    · sette økonomiske forhold inn i en historisk kontekst, herunder å gjøre enkle analyser av hvordan grunnleggende samfunnsøkonomiske strukturer og mekanismer påvirker samfunnsutviklingen på lang sikt, og av hvordan en historisk kontekst påvirker det økonomiske systemet

    Generell kompetanse

    Studenten

    · oppøver evnen til en historiebasert forståelse av økonomi og samfunn

    · oppøver evnen til kritisk akademisk tenkning

    · bevisstgjøres betydningen av tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger, samt bevisstgjøres at økonomifaget kan styrke sin relevans i samspill med annen samfunnsvitenskapelig

  • Innhold

    · Økonomisk forståelse og analyse av samfunnet, og grunnlagsproblemer i den sammenheng

    · Kapitalismen - sentrale mekanismer, historiske utviklingstrekk, forholdet kapitalisme/markedsøkonomi

    · Historiske og teoretiske perspektiv på ulikhet (spesielt med hensyn på inntekt og formue). Mulige tiltak for å oppnå redusert ulikhet

    · En fordypning som velges enten i økonomisk idéhistorie (om markedsøkonomi, forbrukersamfunnet, velferdssamfunnet, det moderne arbeidsliv) eller i økonomisk historie (norsk økonomi og økonomisk politikk)

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Forelesninger, seminar/gruppearbeid og selvstudium.

    Øvingsoppgaver og diskusjon av tekster vil inngå som en naturlig arbeidsform, både i forbindelse med forelesninger/seminar/gruppearbeid og som en del av studentenes selvstendige arbeid (gjerne i kollokviegrupper).

    I tillegg til felles obligatorisk pensumlitteratur skal hver student velge en bok (eventuelt utdrag av et større verk) blant et utvalg av noen bøker (såkalt «semiobligatorisk» pensum), som skal studeres i forbindelse med et arbeidskrav.

    Det tas forbehold om endringer i undervisningsopplegget, dersom få studenter tar kurset (ved et lavt studenttall vil emnet bli gjennomført som et "lesekurs", og den organiserte undervisningen vil da i hovedsak falle bort; for øvrig henvises til universitetets bestemmelser om et minimum antall studenter for å opprettholde et valgemne).

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    I emnet inngår et obligatorisk arbeidskrav hvor studentene i gruppe på to eller tre skal ha en samtale med faglærer om boka som studentene har lagt opp fra den semi-obligatoriske pensumlitteraturen. Arbeidskravet må være godkjent, for å kunne gå opp til skriftlig skoleeksamen. En student kan søke om å ta arbeidskravet individuelt, dersom spesielle forhold skulle tilsi et slikt behov.

    Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, får studenten anledning til å gjøre arbeidskravet på nytt én gang før eksamen. Faglærer gir beskjed om dato.

  • Vurdering og eksamen

    Emnet avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamensoppgaven vil ha forankring i den obligatoriske (men ikke semi-obligatoriske) pensumlitteraturen.

    Studenter som stryker eller er syke på eksamen, har rett til å melde seg opp til ny/utsatt eksamen i emnet i tråd med universitetets forskrift om studier og eksamen.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Se egen hjelpemiddelliste som publiseres i god tid før eksamen.

  • Vurderingsuttrykk

    Forkunnskaper tilsvarende Matematikk 1. Emnet er et grunnleggende verktøyfag for en rekke bedriftsøkonomiske fag og for revisjonsfagene i 3. året ved Revisorstudiet. Det gir også nødvendig bakgrunn for kurset Samfunnsvitenskapelig metode.

  • Sensorordning

    Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

    Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

  • Emneansvarlig

    Dag Flater Hwang