Praktisk-pedagogisk utdanning, yrkesdidaktikk, heltid – nett- og samlingsbasert Programplan

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeidsom kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MAEMP4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070/MAEMP4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAEMP5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MAEMP4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAKLI4200 Praktisk etikk, 10 stp.
• MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.
• MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
• MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.
• MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
• VSHSO6000 – Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.
• VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

• MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
• MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.
• MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell

• MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
• MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier

• MAKRE4100 Sykepleie og behandling til pasienter med kreft, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoteraterapeut

• MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut

• MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp. (HØST)
• MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp. (HØST)

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• MAVIT4070/MAxxx4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.
• Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
• For studenter på spesialisering i helsesykepleie må både MAHEL4300: Familiens helse – Skolebarn og unge 6-10 år, 10 stp. og MAHELPRA10: Praksisstudier i helsesykepleie, 20 stp. være bestått for å oppnå rett til å rekvirere og administrere prevensjonsmidler, herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Ansvarlig globalt borgerskap forstår vi som holdninger og verdier, en måte å tenke om oss selv og andre på, bevissthet om hvordan våre handlinger påvirker andre, respekt og omtanke for andres velferd, og forpliktelse til visse type handlinger for å møte globale utfordringer (jfr FNs bærekraftmål og Leask, B., 2015).

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. Internasjonal faglitteratur gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved utveksling til utenlandske institusjoner.

Studentene kan normalt gjennomføre inntil seks måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling er aktuelt i 4., 5. og 6. semester, i forbindelse med gjennomføring av emnene ERGOBPRA2, ERGOB3900, ERGOBPRA3 og ERGOB3000. Tilsvarende kan utenlandske studenter komme i vårsemesteret og sette sammen en kombinasjon av emnene ERGPRAIN1 og ERGOB3010, som tas sammen med ergoterapistudenter i 1. og 3. år.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i enkelte emner kan foregå delvis på engelsk. Emner kan tilbys på engelsk for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Studenter som i løpet av studiet gjennomfører ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, kan kvalifisere til å få et "Certificate of International Learning" (CIL). Les mer om CIL på OsloMet sine nettsider.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10 stp.

Emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være individuelle eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider øvre fraværsgrense gitt i emneplanen eller ikke deltar på gruppepresentasjon, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav. Dette kan f.eks. være skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, individuelt eller i gruppe. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Formålet med dette studiet er å heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Den medisinske nødmeldetjenesten består av legevaktsentraler (LVS, telefon 116 117) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK, telefon 113). Den medisinske nødmeldetjenesten tar imot telefon fra pasienter, publikum og helsepersonell når det er mistanke om akutt sykdom og skade. De gir råd om førstehjelp, vurderer alvorlighetsgrad (triagering) og fordeler ressurser (blant annet sende ambulanse, legeundersøkelse eller rådgivning). Nødmeldetjenestene spiller med dette en nøkkelrolle for å sikre gode pasientforløp utenfor sykehus i Norge. Endret demografi, begrensede ressurser, flere spesialiserte helsetjenester samtidig med at flere og sykere pasienter følges opp utenfor sykehus, vil føre til at nødmeldetjenestens rolle blir enda viktigere i fremtiden. I Norges offentlige utredning (NOU) 2015: 17: Først og fremst, beskriver akuttutvalget den medisinske nødmeldetjenesten som «navet» i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget fant at det var varierende grad av kunnskap og kompetanse i tjenesten og så behovet for et høyere utdanningstilbud innen medisinsk nødmeldetjeneste.

Etter fullført videreutdanning kan studenten bidra til å sikre kunnskapsbasert praksis ved egen arbeidsplass, samt bidra til videreutvikling av fagområdet medisinsk nødmeldetjeneste.

Studentene får en dypere forståelse av den medisinske nødmeldetjenestens rolle i den akuttmedisinske kjeden generelt, og økt innsikt i likheter og forskjeller mellom legevaktsentraler (LVS) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK). Dette vil bidra til god samhandling som igjen er en forutsetning for gode pasientforløp. Studentene vil også få en innføring i kommunikasjon og beslutningsprosesser, og hvordan bruke dette for å gjennomføre et strukturert mottak av en nødmelding.

Studiet har hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Utdanningen skal heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Studiet er spesielt relevant for ansatte som jobber med veiledning, fagutvikling eller ledelse.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste ligger på masternivå og kan være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av videreutdanningen som del av mastergraden.

Veiledet pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre veiledet pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager deltakende- observasjonspraksis) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen og undervisningen på campus/nett betraktes som likeverdige læringsarenaer, og det skal derfor være sammenheng med undervisning på campus og læring i pedagogisk praksis. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant kompetanse og skal omfatte de aktiviteter som inngår i en lærers daglig arbeid. Studentene skal også oppnå en helthetlig forståelse av skolen som organisasjon og plass i samfunnet. Pedagogisk praksis er organisert i tre perioder og gjennomføres slik:

Praksisperiode 1

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Første praksisperiode gjennomføres første semester.

Praksisperiode 2

Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Andre praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Praksisperiode 3

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Tredje praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Det er et krav om 100 % tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.

Alle praksisperioder skal være veiledet, variert og vurdert og hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene; Bestått/ikke bestått. Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet -lærer, men hovedansvaret ligger hos praksislærer.

Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode, kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for studiet, se mer utfyllende informasjon om veiledet praksis i denne.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAHAB: Rehabilitering og habilitering

Rehabilitering og habilitering er et tverrprofesjonelt fagområde som tar utgangspunkt i tjenestebrukerens livssituasjon. Hensikten er at den enkelte som ønsker (re)habilitering skal gis mulighet til å oppnå en god funksjonsevne, selvstendighet og deltakelse på ulike samfunnsområder. Gjennom studiet får studenten kompetanse i å utvikle, veilede og lede målrettede samarbeidsprosesser mellom tjenestebruker, pårørende og tjenesteytere. Studentene i denne spesialiseringen kommer fra ulike faggrupper som arbeider med (re)habilitering. Denne sammensetningen skaper et tverrprofesjonelt miljø og en læringsarena for utvikling av praksisnær kompetanse i (re)habilitering. Etter fullført studium har studenten innsikt i oppgaver og ansvarsfordeling knyttet til (re)habiliteringsprosesser på individ- og tjenestenivå og kan bidra i kvalitetsforbedring og faglig utvikling i (re)habiliteringstjenestene.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad i sykepleie, bachelorgrad i paramedisin eller profesjonsstudiet i medisin og minst to års yrkespraksis etter autorisasjon.

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet (maksimalt 2,5 poeng). Med relevant yrkespraksis menes legevakt, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), akuttmottak, responssenter (trygghetsalarm) og ambulansetjenesten.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om den akuttmedisinske kjeden, og den medisinske nødmeldetjenestens bidrag til prehospital håndtering av tidskritiske tilstander og sårbare pasientgrupper
• har inngående kunnskap om kommunikasjonsteori, -strategier og -metoder som er relevant for medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om beslutningsteori og ulike beslutningsstøtteverktøy som benyttes i medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om nødmeldetjeneste sin rolle og funksjon i samvirke med andre nødetater ved små og store hendelser
• har inngående kunnskap om arbeidsrelatert stress, emosjonell førstehjelp og krisehåndtering

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre et strukturert mottak av en nødsamtale ved bruk av beslutningsstøtteverktøy
• kan gjennomføre samhandling internt og eksternt ved mottak av nødsamtale
• kan veilede ansatte og gjennomføre simulering i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan kritisk anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kritisk reflektere over hva som kjennetegner et godt og sikkert pasientforløp innenfor prehospital akuttmedisin
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger som kan oppstå ved mottak av en medisinsk nødmelding

Videreutdanningen består av to obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over to semestre. Utdanningen er i hovedsak nettbasert, men med en samling på campus av to dagers varighet hvert semester (oppstartseminar i første semester og simuleringsøvelsen i andre semester). Det forventes en arbeidsinnsats på ca. 18 timer pr. uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

Emnet VMNT6000 Medisinsk nødmeldetjeneste og den akuttmedisinske kjeden (10 stp.) gjennomføres i høstsemesteret, og emnet VMNT6200 Mottak av medisinske nødmeldinger (20 stp.) gjennomføres i vårsemesteret.