Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Technical and Industrial Production Programme description

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 , fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• Skolen i samfunnet.
• Ledelse av læringsprosesser.
• Pedagogikk og yrkesdidaktikk.
• Faglig kompetanse.
• Etikk.
• Samhandling og kommunikasjon.
• Endring og utvikling.

Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet.

Opptak og rangering av søkere skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Krav til utdanning

• 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus sosiologi eller statsvitenskap
• eller fullført bachelorgrad (180 studiepoeng)

Rangering

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng.

En kandidat med fullført Årsstudium i organisasjon og ledelse har følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten har

· brede kunnskaper om ledelse av organisasjoner, spesielt i offentlig sektor

· forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid

· kunnskap om temaer knyttet til organisasjon og ledelse, avhengig av kandidatens valg av fagsammensetning

Ferdigheter

Kandidaten kan

· formulere, strukturere og analysere problemstillinger knyttet til organisasjon og ledelse, og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver

· finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid

· anvende kunnskap innen tema som er relevante for organisasjon og ledelse

Generell kompetanse

Kandidaten

· har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse

· kan arbeide selvstendig og sammen med andre om faglig problemløsning

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Yrkespedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Innholdskomponenter

• Den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi.
• Læringsteorier og læringsstrategier.
• Kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv.
• Utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon.
• Læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette.
• Samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene.
• Ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring.
• Differensiering og tilpasset opplæring.
• Bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse).
• Opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv.
• Miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling.
• Andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Innholdskomponenter

• Didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser.
• Yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser.
• Kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse.
• Forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper.
• Arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap.
• Arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring.
• Integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen.
• Bruk av læringsplakaten.
• Systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer.
• Praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen.
• Sikkerhetsopplæring: brann-, berørings-, og driftssikkerhet.
• Forskrifter og faglig utførelse av arbeidet.
• Andre særegen trekk og utfordringer i bransjen.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Teknikk og industriell produksjon:

• Grunnleggende ferdigheter.
• Entreprenørskap.
• Produksjon.
• Tekniske tjenester.
• Dokumentasjon og kvalitet.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene.

1. Arbeidsmaskiner

• Feilsøking og reparasjon.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Anleggsmaskinmekanikerfaget og landbruksmaskinmekanikerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

2. Bilskade, Lakk og karosseri

• Karosseri- og lakkteknikk.
• Dokumentasjon og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Billakkererfaget, bilskadefaget og chassispåbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

3. Brønnteknikk

• Leiting, boring og komplettering.
• Produksjon og brønnvedlikehold.
• HMS og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Boreoperatørfaget, brønnfaget elektriske kabeloperasjoner, brønnfaget havbunnsinstallasjoner, brønnfaget komplettering, brønnfaget kveilerøroperasjoner, brønnfaget mekaniske kabeloperasjoner, brønnfaget sementering er fordypningsyrker som ligger under dette området.

4. Industriell møbelproduksjon

• Produktutvikling og produksjon.
• Materiale og teknikker.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

5. Industriteknologi

• Produksjon.
• Reparasjon og vedlikehold.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Aluminiumskonstruksjonsfaget, bokbinderfaget, CNC-operatørfaget, dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, grafisk emballasjefaget, industrimekanikerfaget, industrimontørfaget, industriell overflatebehandling, industrirørleggerfaget, kran- og løfteoperasjonsfaget, modellbyggerfaget, NDT-kontrollørfaget, produksjonsteknikkfaget, plastmekanikerfaget, platearbeiderfaget, polymerkomposittfaget, termoplastfaget, trykkerfaget, serigrafifaget, støperifaget, sveisefaget og verktøymakerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

6. Industritekstil og design

• Produksjonsforberedelse.
• Materialer og materialbruk.
• Produksjon og styring.

Industrisømfaget, industritekstilfaget/farging/trykking og etterbehandling, industritekstilfaget-fiskeredskap, industritekstilfaget-garnframstilling, industritekstilfaget-trikotasje, industritekstilfaget-veving er fordypningsyrker som ligger under dette området.

7. Kjemiprosess

• Produksjon og vedlikehold.
• Kjemisk teknologi.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Kjemiprosessfaget er fordypningsyrke som ligger under dette området.

8. Kjøretøy

• Verkstedarbeid.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Bilfaget, lette kjøretøy, bilfaget, tunge kjøretøy, hjulutrustningsfaget, motormekanikerfaget, motorsykkelfaget og reservedelsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

9. Laboratoriefag

• Laboratoriearbeid.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Laboratoriefaget er fordypningsyrke som ligger under dette området.

10. Maritime fag

• Drift og operasjon.
• Skipstekniske tjenester.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Matrosfaget og motormannfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

11. Særløpsfag

• Produksjon og utvikling.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Garverifaget, gjenvinningsfaget, industriell skotøyproduksjon, låsesmedfaget, tekstilrensfaget og vaskerifaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

Undervisningen bygger på økonomisk-administrative emner i studiet. Det er spesielt viktig at studentene er fortrolige med regnskap, regnskapsteori og årsavslutning.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum ti dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De fire ulike periodene er knyttet til fire ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er ikke praksis i studiet.

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Årsstudiet i Organisasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. I tillegg undervises noen av emnene på engelsk. På disse emnene vil studentene møte studenter med internasjonal bakgrunn.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Om gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Obligatorisk undervisning

I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 prosent må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 prosent medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjektoppgave, utredning og semesteroppgave. Vurderingsformen er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler til eksamen vil fremgå av emneplanene.

Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

· Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat

· Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter

· Kalkulatoren tillates ikke koblet til et strømnett

· Kalkulatoren skal ikke avgi lyd

· Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.