Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Technical and Industrial Production Programme description

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.  

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen teknikk og industriell produksjon
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere 

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:

Samlingsbasert

Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.

Nettbasert

Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.

Desentralisert

Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Teknikk og industriell produksjon:

• grunnleggende ferdigheter
• entreprenørskap
• produksjon
• tekniske tjenester
• dokumentasjon og kvalitet
• yrkesfaglig fordypning

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Arbeidsmaskiner

• feilsøking og reparasjon
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Anleggsmaskinmekanikerfaget og landbruksmaskinmekanikerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

2. Bilskade, Lakk og karosseri

• karosseri- og lakkteknikk
• dokumentasjon og vedlikehold
• faglig fordypningsprosjekt

Billakkererfaget, bilskadefaget og chassispåbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

3. Brønnteknikk

• leiting, boring og komplettering
• produksjon og brønnvedlikehold
• HMS og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Boreoperatørfaget, brønnfaget elektriske kabeloperasjoner, brønnfaget havbunnsinstallasjoner, brønnfaget komplettering, brønnfaget kveilerøroperasjoner, brønnfaget mekaniske kabeloperasjoner, brønnfaget sementering er fordypningsyrker som ligger under dette området.

4. Industriell møbelproduksjon

• produktutvikling og produksjon
• materiale og teknikker
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

5. Industriteknologi

• produksjon
• reparasjon og vedlikehold
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Aluminiumskonstruksjonsfaget, bokbinderfaget, CNC-operatørfaget, dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, grafisk emballasjefaget, industrimekanikerfaget, industrimontørfaget, industriell overflatebehandling, industrioppmålingsfaget, industrirørleggerfaget, kran- og løfteoperasjonsfaget, modellbyggerfaget, NDT-kontrollørfaget, produksjonsteknikkfaget, plastmekanikerfaget, platearbeiderfaget, polymerkomposittfaget, termoplastfaget, trykkerfaget, serigrafifaget, støperifaget, sveisefaget og verktøymakerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

6. Industritekstil og design

• produksjonsforberedelse
• materialer og materialbruk
• produksjon og styring

Industrisømfaget, industritekstilfaget/farging/trykking og etterbehandling, industritekstilfaget-fiskeredskap, industritekstilfaget-garnframstilling, industritekstilfaget-trikotasje, industritekstilfaget-veving er fordypningsyrker som ligger under dette området.

7. Kjemiprosess

• produksjon og vedlikehold
• kjemisk teknologi
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Kjemiprosessfaget er fordypningsyrke som ligger under dette området

8. Kjøretøy

• verkstedarbeid
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Bilfaget, lette kjøretøy, bilfaget, tunge kjøretøy, hjulutrustningsfaget, motormekanikerfaget, motorsykkelfaget og reservedelsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

9. Laboratoriefag

• laboratoriearbeid
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Laboratoriefaget er fordypningsyrke som ligger under dette området

10. Maritime fag

• drift og operasjon
• skipstekniske tjenester
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Matrosfaget og motormannfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

11. Særløpsfag

• produksjon og utvikling
• faglig fordypningsprosjekt

Garverifaget, gjenvinningsfaget, industriell skotøyproduksjon, låsesmedfaget, tekstilrensfaget og vaskerifaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.

Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som;

Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

The admission requirements are the Higher Education Entrance Qualification or an assessment of prior learning and work experience, cf. the Regulations for admission to higher education. In connection with admission to the Bachelor’s Programme in Physiotherapy, applicants must submit a transcript of police records.

The use of clothing that covers the face is incompatible with taking the programme’s theoretical and practical training courses. During the practical training, the students must comply with the clothing regulations in force at all times at the relevant practical training establishment.

Requirements for admission based on prior learning and work experience

• The applicant must be over 25 years of age
• The applicant can not have general study competence
• The applicant must document a minimum of five year full-time professional experience within the teaching, health or social sector or equivalent, where the applicant has worked with patients, students or clients.

Course requirements

• Norwegian 393 hours
• English 140 hours

After completing the Bachelor’s Programme in Physiotherapy, the candidate should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate has

• knowledge of different perspectives on the body, movement, functioning, health and illness and is able to reflect on these perspectives’ role in the professional practise of physiotherapists
• broad knowledge of human movement development and what promotes development and learning across the lifespan
• broad knowledge of the structures and functions of the body and normal functioning, and knowledge of the causes, mechanisms and development of disease, as well as structural and functional changes to organs, tissues and cells in connection with disease
• insight into how people’s health and functioning are affected by the interaction between individual, social, environmental and cultural factors across the lifespan
• broad knowledge of the theoretical and empirical basis for assessing and implementing measures at the individual, group and society level
• knowledge of the physiotherapy field’s history and development and the profession’s social mission, as well as applicable legislation and policy guidelines for the health service and the professional practice of physiotherapists

Skills

The candidate can

• map and assess the individual’s functioning, pain condition and other health challenges, identify health resources and impeding factors, and identify symptoms of potentially serious underlying pathology
• plan, implement and evaluate health-promoting, preventive, therapeutic, rehabilitative and habilitative measures in cooperation with users at the individual, group and/or system level
• reflect critically on the knowledge basis of their own practice and acquire necessary knowledge
• critically evaluate and integrate information from different sources, and make clinical decisions based on evidence-based assessments and priorities
• obtain information about public health and prevalence of illness in the population, as well as map environmental factors that are important to people’s health and quality of life from the perspective of the individual and public health
• apply educational competence when providing guidance to patients and next of kin, as well as other service providers undergoing learning, coping or change processes
• document and communicate the results of assessments and measures in the form of patient records

General competence

The candidate can

• apply communication, relational and cultural competence and show respect, care and empathy in their dealings with patients/users and next of kin, and facilitate user participation at the individual and service level
• work independently, participate in interprofessional cooperation and manage collaborations to create holistic and comprehensive measures and services
• identify, reflect on and handle ethical issues in their practice, work in a professionally sound manner, assess the risk of undesirable incidents and is familiar with methods for following up such incidents in a systematic manner
• contribute to service innovation, continuous quality improvement and the development and application of user-oriented technology at the individual and service level
• plan, carry out and document professional development projects
• disseminate subject matter in writing, orally and in digital formats, in a style appropriate to academia and popular science

The programme is a comprehensive course of study in that its academic content, teaching methods and practical training are linked. There should be a clear link between the learning outcomes described, learning activities and forms of assessment. The work and teaching methods used and the areas covered in the programme are organised in such a way as to promote both theoretical understanding and practical action competence. Practical training and supervision in relation to different skills are therefore included in all years of the programme. The ordinary workload is about 40 hours per week.

This includes self-study, organised teaching and exams. The academic year is 40 weeks long and comprises 60 credits.

The programme is divided into 15 compulsory courses and incorporates both practical and theoretical teaching at the university and external practical training. The learning outcomes described under each course describe the student’s expected progress in terms of competence and independence throughout the programme. All courses conclude with a final assessment.

First year of the programme

In the first year of the programme, basic examination and assessment skills are important. Theoretical knowledge about the musculoskeletal system, communication and ethical reflection are highlighted, and the students will practise applying the knowledge through various skills training. The principles of evidence-based practice are elucidated in a separate course and will be activated in the various learning activities throughout the programme. The anatomy and physiology of different bodily systems are also highlighted, as well as the body’s ability to adapt, motor learning, and theoretical perspectives on coping and motivation. Students will apply this theoretical knowledge through various skills training. Public health strategies and key health policy guidelines are dealt with in a separate course.

Second year of the programme

The second year of the programme focuses on the assessment of and physiotherapy measures adapted to patients with different health conditions. Students will gain experience of applying knowledge about illness in assessment and planning, and cooperation and user participation will also be key topics. Rehabilitation and habilitation are introduced as knowledge areas, and, throughout the year, physiotherapy is discussed in relation to different arenas and phases in life. The second year of the programme includes both skills training and practical training.

Third year of the programme

In the third year of the programme, the students carry out a bachelor’s project that will culminate in a bachelor’s thesis. The students will spend a large part of the year in practical training at institutions in the municipal health service and specialist health service. The last semester of the programme will also focus on the use of technology. Students will be able to exchange experience from practical training. Through their work of finding solutions to various physiotherapy-related problems, the students will learn to use relevant sources of knowledge (own experience, patients’ experience and research) critically. Reference is made to the course descriptions for more detailed information about of the content of the individual courses in the programme.

Study progress

The following progress requirements apply to the programme:

• Students must have passed the first year of the programme before they can start the second year.
• Students must have passed the second year of the programme before they can start the third year.
• In the third year of the programme, students must have passed FYBPRA1 in order to start FYBPRA2.

Courses and teaching activities taught jointly with other programmes at OsloMet

The Bachelor’s Programme in Physiotherapy includes the following courses and teaching activities that also form part of other programmes at the university :

• FYB1050 Public Health and Health Management, 5 credits
• FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 credit
• FYB1070 Technology and Society I, 5 credits
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

In the courses FYB1050 Public Health and Health Management (5 credits) and FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care (5 credits), different academic environments at the Faculty of Health Sciences join forces to provide the students with a common competence platform in line with national guidelines. In FYB1050, focus is on the health services organisation, health legislation and administration, and preventive and health promoting work. In FYB1060, students learn about the rationale for evidence-based practice, with a focus on critical thinking and shared decision-making. For more details, see the individual course descriptions.

The course FYB1070 Technology and SocietyI forms part of most bachelor's programmes at OsloMet. The course provides a fundamental understanding of the digital world and how technology influences people’s lives and the way in which they work, and will help the students to enter the labour market with a fundamental understanding of technology. The Department of Computer Science at OsloMet has the responsibility for the practical aspects of the course provision. See the course description for more detailed information.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youths) is an interdisciplinary teaching project at OsloMet, where students from both the health and social care subjects and the teacher/kindergarten teacher education programmes meet in interdisciplinary groups. The purpose of this is to ensure that the students acquire the skills needed to meet society’s demand for better coordination of services that concern children and young people. INTERACT is based on pedagogical principles of interactivity and spiral learning, with extensive use of digital learning and assessment tools to support learning.

The teaching (INTER1100, INTER1200 and INTER1300) is carried out in the first teaching week each spring semester for students in the first, second and third study year of the programme, respectively, and is integrated as a compulsory coursework requirement in the existing courses in the programme description. In the Bachelor’s Programme in Physiotherapy, INTERACT is included in the following courses: FYB1300 Body, Movement and Activity, FYB2300 Health and Participation Throughout the Life Span - II and FYB3000 Complexity and Diversity in Physiotherapy Practice. See About INTERACT - INTERACT (oslomet.no) for a more detailed description of INTERACT.

The work and teaching methods used in the physiotherapy programme reflect the fact that students and teachers have joint responsibility for developing knowledge. Teachers have a particular responsibility for stimulating students’ curiosity and learning process by facilitating varied learning methods. Different types of digital learning resources are used in the programme to stimulate student activity and cooperation. These resources can be used in students’ preparations for teaching activities, as support in cooperation processes and for podcast production and digital storytelling.

The programme is designed to prepare students for a labour market that needs employees equipped for lifelong learning. Students are therefore expected to take ownership of their own learning process throughout the study programme, and will learn to both ‘become a physiotherapist’ and ‘learn how to learn’. It is also an express expectation that all students should contribute to creating a good learning environment for their fellow students through active participation in the different work and teaching methods.

Self-study and student cooperation

The attainment of the learning outcomes requires a high degree of self-study. Self-study entails both individual work and cooperation with fellow students, and an entails awareness of how you best learn. It is recommended that students take the initiative to form study groups.

Group work

Different forms of group work are also used in the organised teaching activities. The nature of the group work and the group size will vary. Group work can among other things be connected to work on case histories, discussions, peer supervision and project work. Active participation in group work gives students an opportunity to develop their cooperation skills as well as their academic understanding and analytical skills.

Skills training

Supervised skills training is a key part of the teaching and usually takes place in small groups. Skills training takes place in a gym and in the classroom. For example, it can be carried out as ‘role play’ where the students take turns at playing the ‘patient’ and the ‘therapist’, or by practising examinations and movement analysis on persons who volunteer as ‘patient actors’. Skills training includes practical/instrumental skills (e.g. massage, supervision of fellow students in practice groups), cognitive skills (e.g. clinical reasoning) and social skills (e.g. acting the role of therapist to care for a fellow student).

The purpose of skills training is to develop action competence, but also to support the understanding of theory by applying it in skills training. Through skills training, the students also experience being observed, touched, instructed and assessed by others, thereby experiencing what it is like to be a patient. The exchange of experience with fellow students can raise the students’ awareness of their own and others’ bodily experiences and reactions, which is an important foundation for skills in communication and relationship building.

Seminars/webinars

Seminars are led by the lecturer, but can also be led by students. A seminar is a form of learning where a group meets to discuss issues relevant to the course in question, e.g. on the basis of subject matter from teaching activities, a relevant news story, specific episodes from practical training or fictitious case histories. Everyone is expected to be active participants in the seminars. Active participation in seminar discussions raises students’ professional competence and improves their argumentation skills. Professional exchange of views also teaches the value of listening and being respectful of others’ opinions. Professional exchange of views gives all participants an opportunity to consider a matter from the perspectives of others. Web-based seminars are known as webinars.

Lectures

Lectures are used to shed light on main elements, concepts, principles and important issues. Lectures can be held in auditoriums or made available in digital format.

Dissemination assignments

Dissemination assignments are spread throughout the programme as individual or group-based assignments. Dissemination assignments include written products such as e.g. subject notes, opinion pieces, blog posts, patient records, project reports, digital posters and the bachelor’s thesis. Dissemination also includes oral presentations and use of audio-visual technology (e.g. digital storytelling, podcast, video).

Dissemination assignments allow students to develop their specialist terminology, structure their thoughts, study a topic in-depth, build argumentation in clinical reasoning, adapt their communication to a specific target group, produce creative presentations and log their own experience. The supervisor or a fellow student can also provide guidance and feedback on the content and form of the dissemination assignment.

Interprofessional cooperative learning

Interprofessional cooperative learning includes all work methods where students participate in teaching activities with students from other programmes, or carry out educational activities in a practical training arena that entail cooperation with practitioners of other professions. Interprofessional cooperative learning can be arranged at the university, in connection with practical training or through digital cooperation (webinars) with students in other countries.