Bachelor's Programme Vocational Teacher Education, Technical and Industrial Production Programme description

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 , fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• Skolen i samfunnet.
• Ledelse av læringsprosesser.
• Pedagogikk og yrkesdidaktikk.
• Faglig kompetanse.
• Etikk.
• Samhandling og kommunikasjon.
• Endring og utvikling.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 

• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen teknikk og industriell produksjon.
• Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning.
• Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse.

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum to års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning .

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring , fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning .

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp. i 3. studieår

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Yrkespedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Innholdskomponenter

• Den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi.
• Læringsteorier og læringsstrategier.
• Kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv.
• Utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon.
• Læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette.
• Samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene.
• Ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring.
• Differensiering og tilpasset opplæring.
• Bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse).
• Opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv.
• Miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling.
• Andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Innholdskomponenter

• Didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser.
• Yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser.
• Kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse.
• Forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper.
• Arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap.
• Arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring.
• Integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen.
• Bruk av læringsplakaten.
• Systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer.
• Praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen.
• Sikkerhetsopplæring: brann-, berørings-, og driftssikkerhet.
• Forskrifter og faglig utførelse av arbeidet.
• Andre særegen trekk og utfordringer i bransjen.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Teknikk og industriell produksjon:

• Grunnleggende ferdigheter.
• Entreprenørskap.
• Produksjon.
• Tekniske tjenester.
• Dokumentasjon og kvalitet.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene.

1. Arbeidsmaskiner

• Feilsøking og reparasjon.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Anleggsmaskinmekanikerfaget og landbruksmaskinmekanikerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

2. Bilskade, Lakk og karosseri

• Karosseri- og lakkteknikk.
• Dokumentasjon og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Billakkererfaget, bilskadefaget og chassispåbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

3. Brønnteknikk

• Leiting, boring og komplettering.
• Produksjon og brønnvedlikehold.
• HMS og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Boreoperatørfaget, brønnfaget elektriske kabeloperasjoner, brønnfaget havbunnsinstallasjoner, brønnfaget komplettering, brønnfaget kveilerøroperasjoner, brønnfaget mekaniske kabeloperasjoner, brønnfaget sementering er fordypningsyrker som ligger under dette området.

4. Industriell møbelproduksjon

• Produktutvikling og produksjon.
• Materiale og teknikker.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

5. Industriteknologi

• Produksjon.
• Reparasjon og vedlikehold.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Aluminiumskonstruksjonsfaget, bokbinderfaget, CNC-operatørfaget, dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, grafisk emballasjefaget, industrimekanikerfaget, industrimontørfaget, industriell overflatebehandling, industrirørleggerfaget, kran- og løfteoperasjonsfaget, modellbyggerfaget, NDT-kontrollørfaget, produksjonsteknikkfaget, plastmekanikerfaget, platearbeiderfaget, polymerkomposittfaget, termoplastfaget, trykkerfaget, serigrafifaget, støperifaget, sveisefaget og verktøymakerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

6. Industritekstil og design

• Produksjonsforberedelse.
• Materialer og materialbruk.
• Produksjon og styring.

Industrisømfaget, industritekstilfaget/farging/trykking og etterbehandling, industritekstilfaget-fiskeredskap, industritekstilfaget-garnframstilling, industritekstilfaget-trikotasje, industritekstilfaget-veving er fordypningsyrker som ligger under dette området.

7. Kjemiprosess

• Produksjon og vedlikehold.
• Kjemisk teknologi.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Kjemiprosessfaget er fordypningsyrke som ligger under dette området.

8. Kjøretøy

• Verkstedarbeid.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Bilfaget, lette kjøretøy, bilfaget, tunge kjøretøy, hjulutrustningsfaget, motormekanikerfaget, motorsykkelfaget og reservedelsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

9. Laboratoriefag

• Laboratoriearbeid.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Laboratoriefaget er fordypningsyrke som ligger under dette området.

10. Maritime fag

• Drift og operasjon.
• Skipstekniske tjenester.
• Dokumentasjon og kvalitet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Matrosfaget og motormannfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

11. Særløpsfag

• Produksjon og utvikling.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Garverifaget, gjenvinningsfaget, industriell skotøyproduksjon, låsesmedfaget, tekstilrensfaget og vaskerifaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet kan også tilbys delvis nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som følgende:

• Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum ti dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De fire ulike periodene er knyttet til fire ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. Deler av studiet tilbys på engelsk.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler , forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus , retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning .

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb.

Hele programplanen bygger på emneplaner som trinnvis kvalifiserer mot en helhetlig sluttkompetanse i forhold til alle læringsutbyttebeskrivelsene i rammeplan.  Dette medfører at eksamen i emnene må tas i rekkefølge da emnene bygger på hverandre. I siste emne for studiet vil alle målene i studiet være grunnlag for studentenes totale læringsregnskap (hjemmeeksamen) og muntlig eksamen. Det er i hvert emne satt opp forslag på litteratur for profesjonsfaget, og studentene skal ut fra arbeidskravene gjøre sitt utvalg av litteratur i for profesjonsfaget tilsvarende 3600 sider ved slutten av studiet. Yrkesfaget innen teknologiske fag omfatter over 100 fagbrevområder. Det er derfor ikke satt opp litteraturliste for dette faget. Studentene velger selv hvilke litteratur som brukes som virkemiddel i gjennom studiet. Litteraturlisten i yrkesfag skal tilsvare 7200 sider ved slutten av studie fordelt på bredde- og dybdefag. All litteratur velges i samråd med faglærer.

Innpassing av studenter med særskilte forkunnskaper

Studenter med f.eks. PPU med yrkesdidaktikk kan innpasses til et 2-årig heltidsløp ved å gjennomføre manglende arbeidskrav i emne 1000, 1100, 2000 og 2100 i løpet av første år ved å følge delvis første og andre klasse. Emne 3000, 3900 og 3100 følges som ordinært heltidsstudium. Et godt alternativ for disse studentene er å ta studiet over tre år på deltid. Studenter med formalkompetanse som f.eks. fagskole eller realkompetanse i yrkesfaget kan få innpasset dette i et treårig løp på deltid.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning . Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.