Vocational Teacher Education - Healthcare, Childhood and Youth Development Programme description

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

The target group for the programme is people who wish to work with those who suffer, or could suffer from illness or failing health.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

For masterstudiet i digital læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp: 

• 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
• 3-årig eller 4-årig lærerutdanning 
• Annen relevant grad (annet relevant utdanningsløp) på minimum 3 år.

Utdanningen må inneholde minst 15 studiepoeng (sp.) fordypning i pedagogikk og 15 sp. digital kompetanse, eller tilsvarende. For søkere som har fullført 3 år av grunnskolelærerutdanningen eller 3-årig barnehagelærerutdanning gir de obligatoriske fagene den nødvendige fordypning. Fordypningskravet kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet Digital kompetanse for lærere (DKLH6000).

For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for utdanning innenfor oppgavefeltet digital læringsdesign. Tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, IKT-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis kan være undervisning i skole eller kursvirksomhet i eller med digitale verktøy, driftsansvar i undervisnings- eller kursbedrift eller liknende.

For 50 % av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. Se egen plan for deltidsstudentene.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester

Består av ett obligatorisk emne

Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Andre semester

Avhenger av valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 stp)

Tredje semester

Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Fjerde semester, avhenger av valgt studieretning

Studieretning barnehagepedagogikk

MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning barnehageledelse

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4280 Kultur, lek og læring (15 stp)

Femte semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av fjerde semester.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet (30 stp)

Prosjektskissen til masteroppgaven utarbeides dette semesteret.

Femte, sjette semester, syvende og åttende semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele femte semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i femte semester for deltidsstudentene og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid. Den undersøker hvordan bevegelige begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Det er ett valgfritt emne som velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer og vurderingsutrykk

Barnehagefeltet som forskningsarena -  Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Vitenskapsteori og forskningsmetoder - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Kulturelt og språklig mangfold - Individuell skriftlig hjemmeoppgave 

Barnehagens digitale praksiser - Individuell muntlig eksamen og individuell skriftlig hjemmeoppgave- A - F

Barn, kunst og kultur  - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kultur, lek og læring - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A -F

Valgfrie emner i tredje semester - ennå ikke bestemt

Masteroppgaven (45 stp og 30 STP) - Skriflig oppgave og muntlig presentasjon - A - F

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om "arbeidsmåter", "pensum", "vurdering" og "hjelpemidler til eksamen". Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Hvert enkelt emne er beskrevet med en emneplan. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Masterstudiet i digital læringsdesign er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer stor grad av fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene (bortsett fra emnekategori 1 og 4) kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet, studiets varighet er normalt fire år, og det kan gjennomføres som fjernundervisning. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning.

Hver student får tildelt en mentor ved studiestart. Mentor skal være en faglig ansvarlig kontaktperson for studenten mens denne følger emnene i studiet. I begynnelsen av studiet utvikler studenten i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet. Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

The work and teaching methods used in the programme are based on a sociocultural perspective on learning. This means that students participate in and contribute to a learning community where fellow students, lecturers and others are important aspects of their learning. They are thereby not only responsible for their own learning but also that of the other students.

Work methods that promote evidence-based practice are employed throughout the course. Evidence-based practice means making professional decisions based on systematically obtained research-based knowledge, experience-based knowledge and the patient¿s wishes and needs in a given situation.

Varied work methods that encourage independence, fresh thinking, own activity and reflection are emphasised. Students receive close follow-up, supervision and continuous feedback on where they are in the learning process.

The learning outcomes in a course decide which work and teaching methods are employed.

LecturesLectures are primarily used to introduce new subject matter, give an overview and highlight main elements and links between different topics, and also to communicate relevant issues. Some lectures are given jointly with other study programmes. Most lectures are held in Norwegian, but they can also take place in English. Certain lectures will be given via videos or streamed.

Written assignmentsThrough written assignments, students will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to critically reflect, see elements of nursing in context and develop a deeper understanding of a topic. Written assignments, such as logs, subject notes and more extensive assignments, are related to theoretical and clinical courses and are prepared either individually or in cooperation with others.

Group workThe students will work in groups both in the theoretical and clinical courses. Group work is used as a teaching method to encourage cooperation between students, support the learning of subject matter and provide training in cooperation and interaction skills. In the groups, students will discuss each other¿s contributions and share knowledge and perspectives. In this way, students will acquire relevant experience on professional work as a nurse as well as contribute to the development of professional expertise, where the ability to assess, develop and disseminate subject matter is a key element.

The groups are reorganised between each academic year and between the clinical training periods. Each group is assigned a lecturer as a supervisor. The supervisor¿s job is to plan and evaluate individual students¿ and the group¿s learning process.

In the first year of the course, the students sign a contract with the university on how to best undertake the work in order to learn the subject matter. An individual meeting with the supervisor then takes place based on this contract.

SupervisionThe purpose of supervision is to improve the student¿s learning process. Supervision can be given before, during and/or after an academic work. The supervision is rooted in the individual student¿s need for advice, clarification and academic discussion. Students are responsible for seeking supervision themselves. Supervision can take place individually or in groups.

WorkshopsWorkshops are a work method where small groups of students work together on given assignments on a specific topic. The lecturer also attends the workshop. The results are presented to fellow students.

SeminarsThe purpose of seminars is to stimulate each other¿s learning processes and clarify the students¿ own understanding of the discipline through analysis, critical assessment and presentation of subject matter. Small groups of students, or individual students, present a topic for discussion to a bigger group of students and the lecturer. The students are responsible for leading and running the seminar and for delegating responsibility for presenting the subject matter, and acting as opponents and observers.

Role playThe purpose of role play is to practise working in a realistic situation in a safe setting, where students are able to receive feedback and reflect on what is happening.

Skills training and simulationThrough skills training, students develop skills relating to procedures and become more confident with equipment and instruments in a safe setting.

Skills training through simulation is about creating patient situations and cases that are realistic and true to life. Students will practise dealing with complex professional assessments and actions. Simulation provides an opportunity for reflection before and after actions in that the situations can be repeated, allowing the students to become more prepared to act. The training is sometimes filmed and the video is used for reflection. The video is deleted after this has been done.

Learning pathwayA learning pathway is a proposal for a work or reading plan. The learning pathway gives students an opportunity to work on subject matter, either individually or in groups, in a system that provides explanations and new step-by-step challenges. The learning pathway can be worked on several times and at the student¿s own pace.

Educational postersThe purpose of an educational poster is to disseminate academic information in a brief and clear format. This is based on an analysis and discussion of messages and the level of the audience the posters are aimed at. A poster therefore contains both text and graphics.

Self-studyThe students' own activities outside formal teaching activities are an important part of their study effort throughout the programme. These activities normally take the form of individual work, but also include cooperation with fellow students, either online and/or by meetings in person.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Coursework requirements are all types of work/activities/compulsory attendance that are conditions for being permitted to take the exam. The course descriptions specify which coursework requirements apply to each course. The deadline for submitting coursework is set by the person responsible for the course or lecturer.

The purpose of the coursework requirements is to:

• promote progress and academic development in the programme
• encourage students to seek out and acquire new knowledge
• facilitate cooperation and communication on nursing issues

Coursework requirements and compulsory activities in clinical training

All clinical training has different compulsory activities and tasks in the implementation. See chapter on Clinical training. In some clinical courses, there may also be requirements for work requirements and activities that must be approved before a final assessment of the subject can be made.

Assessment of coursework requirementsThe required coursework is assessed as approved/not approved by the person responsible for the course/lecturer. Fellow students can also participate in providing feedback on some of the coursework.

Validity of required courseworkIf more than one academic year passes between when a student¿s required coursework is approved and the exam in the course in question, the faculty can require the student to retake the coursework before being permitted to take the exam.

Not approved coursework

Normally, students are given three attempts to have coursework approved. If a piece of required coursework is not approved, this may lead to delayed progress in the programme.

As far as possible, the second attempt will be given before the ordinary exam, unless otherwise stated in the course description. The student must agree with the person responsible for the course/lecturer in each individual case.

If a second attempt is impossible due to the nature of the coursework requirements (e.g. attendance requirements or taking a first aid course that is only held once), the person responsible for the course/lecturer will consider whether alternative coursework can be set.

A third and final attempt is normally given before resit and rescheduled exams.

Valid absence documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements.

Students will encounter different forms of assessment during the programme. The forms of assessment are intended to ensure a continuous process towards a twofold objective: to promote learning and document that the student has achieved the learning outcomes. By giving the student qualified and frequent feedback in relation to both processes and products, the information about the competence achieved can motivate the student's further efforts and identify whether the forms of learning should be adjusted.

Formative assessment (midway assessment) is carried out in the study groups, the simulation and skills centre, project groups and during clinical training.

The summative assessments (product assessments) that take place at the end of each course, are based on the learning outcomes for the course, and on whether the student has achieved the planned learning outcomes.

The assessments are carried out in accordance with the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations, and the guidelines for appointment and use of examiners at the university.

AssessmentThe grades used are pass/fail or a grade scale with letter grades from A to F, where A is the highest grade, E is the poorest pass grade and F is a fail. In connection with group exams, all students in the group are awarded the same grade.

Resit and rescheduled examsResit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

Appeals against gradesGrades awarded for written exams can be appealed. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In connection with group exams, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

Assessment of clinical trainingStudents are subject to formative assessment on a continuous basis throughout the clinical courses. The assessment is intended to provide advice and guidance by determining progress, helping to improve strengths and drawing attention to areas the student needs to continue to work on. It should take account of the student's preconditions for learning, framework conditions at the clinical training establishment, the learning outcomes in the course, and the student¿s specification of the learning outcomes through their own learning plans and logs.

A summative assessment takes place midway and at the end of each clinical course. The assessments are based on the learning outcomes for the course, the student's specification of the learning outcomes and the formative assessment made of the student during the clinical training period.

Clinical training is assessed as pass/fail by a representative of the professional field and a representative of the university. The final decision on whether to award a pass or fail grade is made by the university.

Reference is also made to the Regulations relating to Studies and Examination at HiOA Chapter 8, Supervised clinical training, Number of attempts.

Clinical training assessment formsThe assessment form from the previous clinical training period must be shown to the supervisors (contact lecturer and clinical training supervisor) at the next clinical training period. The student is responsible for keeping and including the assessment form for the next clinical training period.

Transfer discussionIf necessary, the student can be called in for a discussion with the previous and new supervisor prior to a clinical training period. In some cases, the head of studies and a representative of the Section for Academic Affairs may also attend.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme exists for the programme as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at the university. The duties of the external programme supervisor are to:

• assess the connections between the programme description's learning outcomes, teaching and types of assessment
• give the academic environments/faculties feedback and advice that can be used in the ongoing work on programme quality.

SUITABILITY ASSESSMENTSuitability assessments of all students are carried out on a continuous basis throughout the study programme. A suitability assessment is a comprehensive assessment of the student¿s academic and personal qualifications for work as a health care or social worker. A student who represents a potential threat to the life, physical or mental health, rights and security of patients is not suited to the profession. Students who are deemed unsuitable for the profession will be excluded from the programme.