Advanced Interdisciplinary Education in Palliative Care for Children Programme description

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og ungdom (0-18 år) med livstruende og livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [1]anbefaler lokale- og regionale barnepalliative team. De barnepalliative teamene er lokalisert til barne- og ungdomsavdelingene og har hovedansvaret for fag- og kompetanseutviklingen i sin region. Teamene er rådgivere for lokale barnepalliative team og øvrige fagpersoner i helsetjenesten som jobber med pasientgruppen. Teamene består av leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter og samarbeider med andre relevante faggrupper når det er behov for det. Andre sentrale fagpersoner for barn og unge er pedagoger som jobber i barnehage og skole. De palliative teamene skal kunne bistå familier dersom barnet eller ungdommen får behandling i eget hjem.

Videreutdanning har som mål å kvalifisere helsepersonell og andre relevante fagpersoner til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunale helse- og sosiale tjenester og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn og ungdom med behov for palliasjon, og deres familier.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Studiet legger til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være sentrale ressurspersoner i videreutvikling av barnepalliative team. Målet er å gi studentene kompetanse til å lede, drifte og bidra med faglig kompetanse i de regional eller lokale barnepalliative teamene. Andre aktuelle arbeidsoppgaver kan være innenfor habilitering, i barneboliger eller som barnekoordinator.

De regionale barnepalliative teamene skal innenfor sin helseregion ha ansvar for den overordnede palliativ oppfølgingen av barn med livstruende eller livsforkortende tilstander. Både lokale og regionale barnepalliative team er således aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler at teamene har ansvar for å spre kunnskap og dele erfaringer om barnepalliasjon med øvrig helsepersonell på eget sykehus og i kommunene.

Barnehabilitering møter barn i behov av palliasjon og vil naturlig kunne samarbeide med barnepalliative team, kommunal helse og omsorgstjeneste og barnekoordinator om de sykeste barna. Barnekoordinator skal samordne tjenestetilbudet til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. De skal sørge for nødvendig samarbeid i den kommunale helse –og omsorgstjenesten og samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre velferdstjenester samt sørge for informasjon og veiledning om helse- og omsorgtjenestetilbud, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner.

[1] Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

Målgruppen for studiet er personer med bakgrunn innen helse, sosial-, og pedagogiske tjenester som skal jobbe med barn og unge, eksempelvis sykepleier, lege, sosionom, barnevernspedagog, fysio- ergoterapeut, ernæringsfysiolog, vernepleier, psykologer og pedagoger.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Krav til opptak er tre-årig bachelorutdanning innen helse-, og sosialfag, relevant pedagogisk utdanning eller profesjonsstudier innen medisin og psykologi, og minimum 2 års relevant praksiserfaring i arbeid med alvorlig syke barn og unge. Søkere med erfaring med barn og unge og deres familier gjennom arbeid i voksenpalliasjon kan også søke studiet.

Minimum 2 års relevant praksiserfaring etter fullført utdanning må være i/ved:

• Spesialisthelsetjenesten (barn 0-18 år)
• Kommunehelsetjeneste (barn 0-18 år)
• Barneavdeling
• Barnebolig
• Barnehabilitering
• Familieterapi eller tilsvarende
• Pedagogisk virksomhet knyttet til sykehus og spesialskoler/ressurssentre

Erfaring utover dette må/kan skjønnsmessig vurderes.

En kandidat med fullført videreutdanning i barnepalliasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har inngående kunnskap om grunnleggende tenkning og begreper om palliasjon og palliasjon til barn og ungdom

har kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose samt pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om etikk og jus knyttet til problemstillinger innenfor barnepalliasjon

har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv

ha inngående kunnskap om samarbeid mellom tjenestenivåer og aktører i feltet, ansvarsforhold og utvikling av helsetjenestetilbudet til alvorlig syke barn og ungdom og deres familie

har inngående kunnskap om egen og andres rolle i tverrfaglig team og samarbeid om barn i palliasjon samt et avklart forhold til egen- og andre profesjoners særegne funksjon og ansvar

Ferdigheter

Kandidaten

kan gjennom tverrfaglig samarbeid utvikle tjenestetilbudet og identifisere, analysere, planlegge og implementere et tiltak til barn og ungdom med behov for palliasjon og deres familier

kan anvende filosofien «palliative care» på tvers av alder inkludert det ufødte barnet, nyfødte barn, småbarn, ungdom og unge voksne

kan kommunisere med og veilede barn, ungdom, søsken og familier i sorg og krise slik at de får et relevant og tilpasset helsetilbud

kan reflektere etisk over komplekse problemstillinger knyttet til behandling og omsorg til alvorlig syke barn og deres familier

kan analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kompetanse, rolle og funksjon og se hvordan ulik kompetanse bidrar til god smerte- og symptomlindring

Generell kompetanse

Kandidaten

kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet palliasjon til barn og ungdom

kan formidle og veilede innenfor fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig

har i stor grad oppmerksomhet rettet mot etiske utfordringer og kan kommunisere empatisk med brukere/pasienter innen en faglig kontekst

kan samarbeide med andre instanser og yrkesgrupper om å planlegge, tilrettelegge og utvikle for palliative forløp

kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningslitteratur og klinisk arbeid

Tema

• Organisering
• Ledelse
• Smertevurdering og -behandling
• Symptomlindring
• Etikk
• Sorg og krise
• Tverrfaglig samarbeid

Studiet, består av 2 obligatoriske emner og gjennomføres på deltid i løpet av to semestre.

Deltidsstudiet er samlingsbasert, med inntil tre samlinger hvert semester hvor hver samling består av inntil 5 dager. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter.

Studiet definerer ca. 60% av pensumgrunnlaget. Resten velger studentene selv i forbindelse med arbeidskrav og eksamener. Selvvalgt pensum må synliggjøres gjennom full referanse, antall sider og markeres med stjerne.

This programme description was prepared by OsloMet pursuant to the National Curriculum Regulations for Engineering Education, adopted by the Ministry of Education on 18 Mai 2018.

The Norwegian Qualifications Framework for Higher Education, which was adopted by the Ministry of Education and Research on 20 March 2009 and 15 December 2011, provides an overview of the overall learning outcomes defined in terms of the knowledge, skills and general competence candidates are expected to have achieved on completion degree programme. The learning outcomes described in the programme description have been prepared in accordance with the National Curriculum Regulations and the Qualifications Framework.

The tuition is research-based and is revised annually to be able to meet businesses and the labour market’s expectations of a newly graduated engineer.

Students on the Electrical and Electronic Engineering programme can choose between the following specialisations:

• Electronics
• Automation and Robotics

The specialisations provide the students with relevant technical qualifications in basic engineering subjects, specialisation subjects, and related technologies.

As a bachelor in electrical engineering, you are well qualified for work in electronics, automation, robotics, instrumentation and design of electrical systems. Electrical engineers work with development, construction, testing and research on systems within industrial production, instrumentation, the health sector, transport, energy and communication. The study programme offers opportunities for exciting jobs in private and public sector, both at home and abroad.

With a specialization in electronics, you are well qualified for jobs as an electronics engineer in fields such as design, instrumentation, robotics, mechatronics. With specialization in automation and robotics, you are well qualified for jobs as automation engineer and robotics engineer.

Electrical and Electronic Engineering is a three-year full-time study programme, and candidates who have earned 180 credits will be awarded the degree Bachelor of Electrical and Electronic Engineering with specialisation in electronics or automation and robotics.

The programme is aimed at applicants with a background in science who wish to pursue higher education in electrical and electronic engineering. Applicants who do not have a science background can apply for admission to the OsloMet’s introductory course or three-semester scheme to qualify for the engineering programmes. See OsloMet's website www.oslomet.no.

The Higher Education Entrance Qualification/prior learning and work experience and Mathematics R1+R2 and Physics 1. An introductory course or qualifications from a technical college under previous systems are sufficient to meet the qualification requirements. Applicants with qualifications from a technical college pursuant to the Act relating to Tertiary Vocational Education (2003) only need to take Mathematics R1+R2 and Physics 1.

Reference is made to the Regulations concerning Admission to Higher Education,https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13

After completing and passing the three-year bachelor’s degree programme in Electrical and Electronic Engineering, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

KnowledgeThe candidate:

• has broad knowledge of overall system perspective in the discipline of engineering in general, with a specialisation in electronic engineering and information technology. The candidate has knowledge of electrical and magnetic fields, and broad knowledge of electrical components, circuits and systems
• has basic knowledge of mathematics and natural science – including electromagnetism – and relevant social science and economics subjects, and how to use them in problem solving in electronic engineering and information technology
• has knowledge of technological history and developments with the emphasis on electrical technology, the role of engineers in society, consequences of developments in and the use of technology
• is familiar with research and development work in their own field and with relevant methodology and work methods in the field of electronic engineering and information technology
• is capable of updating their knowledge in the field by collecting information and through contact with professional environments and practical work

SkillsThe candidate:

• is capable of applying knowledge and relevant results from research and development work to solve theoretical, technical and practical electronic engineering and information technology problems and of making well founded choices
• has competence in digital engineering, is capable of working in relevant laboratories/fields and masters measurement and troubleshooting methods, the use of relevant instruments and the use of software for targeted and innovative work
• is capable of identifying, planning and carrying out engineering projects, assignments, tests and experiments both independently and as part of a team
• is capable of finding, evaluating, using, and referring to information and relevant material and presenting it in a manner that sheds light on an issue
• is capable of contributing to new ideas, innovation and entrepreneurship through participation in the development, quality assurance and realisation of sustainable products, systems, and solutions that benefit society

General competenceThe candidate:

• is capable of communicating knowledge about electronic engineering and information technology to different target groups both orally and in writing, and has the ability to illustrate the importance and impacts of electronic engineering and information technology
• is capable of reflecting on their own professional practice, including in teams and interdisciplinary contexts, and is able to adapt professional practice to the work situation
• is capable of contributing to the development of good practice by participating in professional discussions in the field and by sharing knowledge and experience with others