Advanced Interdisciplinary Education in Palliative Care for Children Programme description

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og ungdom (0-18 år) med livstruende og livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [1]anbefaler lokale- og regionale barnepalliative team. De barnepalliative teamene er lokalisert til barne- og ungdomsavdelingene og har hovedansvaret for fag- og kompetanseutviklingen i sin region. Teamene er rådgivere for lokale barnepalliative team og øvrige fagpersoner i helsetjenesten som jobber med pasientgruppen. Teamene består av leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter og samarbeider med andre relevante faggrupper når det er behov for det. Andre sentrale fagpersoner for barn og unge er pedagoger som jobber i barnehage og skole. De palliative teamene skal kunne bistå familier dersom barnet eller ungdommen får behandling i eget hjem.

Videreutdanning har som mål å kvalifisere helsepersonell og andre relevante fagpersoner til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunale helse- og sosiale tjenester og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn og ungdom med behov for palliasjon, og deres familier.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Studiet legger til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være sentrale ressurspersoner i videreutvikling av barnepalliative team. Målet er å gi studentene kompetanse til å lede, drifte og bidra med faglig kompetanse i de regional eller lokale barnepalliative teamene. Andre aktuelle arbeidsoppgaver kan være innenfor habilitering, i barneboliger eller som barnekoordinator.

De regionale barnepalliative teamene skal innenfor sin helseregion ha ansvar for den overordnede palliativ oppfølgingen av barn med livstruende eller livsforkortende tilstander. Både lokale og regionale barnepalliative team er således aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler at teamene har ansvar for å spre kunnskap og dele erfaringer om barnepalliasjon med øvrig helsepersonell på eget sykehus og i kommunene.

Barnehabilitering møter barn i behov av palliasjon og vil naturlig kunne samarbeide med barnepalliative team, kommunal helse og omsorgstjeneste og barnekoordinator om de sykeste barna. Barnekoordinator skal samordne tjenestetilbudet til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. De skal sørge for nødvendig samarbeid i den kommunale helse –og omsorgstjenesten og samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre velferdstjenester samt sørge for informasjon og veiledning om helse- og omsorgtjenestetilbud, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner.

[1] Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med undervisning, utviklingsarbeid, veiledning og/eller coaching, eller har lederoppgaver i offentlig og privat virksomhet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Krav til opptak er tre-årig bachelorutdanning innen helse-, og sosialfag, relevant pedagogisk utdanning eller profesjonsstudier innen medisin og psykologi, og minimum 2 års relevant praksiserfaring i arbeid med alvorlig syke barn og unge. Søkere med erfaring med barn og unge og deres familier gjennom arbeid i voksenpalliasjon kan også søke studiet.

Minimum 2 års relevant praksiserfaring etter fullført utdanning må være i/ved:

• Spesialisthelsetjenesten (barn 0-18 år)
• Kommunehelsetjeneste (barn 0-18 år)
• Barneavdeling
• Barnebolig
• Barnehabilitering
• Familieterapi eller tilsvarende
• Pedagogisk virksomhet knyttet til sykehus og spesialskoler/ressurssentre

Erfaring utover dette må/kan skjønnsmessig vurderes.

En kandidat med fullført videreutdanning i barnepalliasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har inngående kunnskap om grunnleggende tenkning og begreper om palliasjon og palliasjon til barn og ungdom

har kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose samt pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om etikk og jus knyttet til problemstillinger innenfor barnepalliasjon

har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv

ha inngående kunnskap om samarbeid mellom tjenestenivåer og aktører i feltet, ansvarsforhold og utvikling av helsetjenestetilbudet til alvorlig syke barn og ungdom og deres familie

har inngående kunnskap om egen og andres rolle i tverrfaglig team og samarbeid om barn i palliasjon samt et avklart forhold til egen- og andre profesjoners særegne funksjon og ansvar

Ferdigheter

Kandidaten

kan gjennom tverrfaglig samarbeid utvikle tjenestetilbudet og identifisere, analysere, planlegge og implementere et tiltak til barn og ungdom med behov for palliasjon og deres familier

kan anvende filosofien «palliative care» på tvers av alder inkludert det ufødte barnet, nyfødte barn, småbarn, ungdom og unge voksne

kan kommunisere med og veilede barn, ungdom, søsken og familier i sorg og krise slik at de får et relevant og tilpasset helsetilbud

kan reflektere etisk over komplekse problemstillinger knyttet til behandling og omsorg til alvorlig syke barn og deres familier

kan analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kompetanse, rolle og funksjon og se hvordan ulik kompetanse bidrar til god smerte- og symptomlindring

Generell kompetanse

Kandidaten

kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet palliasjon til barn og ungdom

kan formidle og veilede innenfor fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig

har i stor grad oppmerksomhet rettet mot etiske utfordringer og kan kommunisere empatisk med brukere/pasienter innen en faglig kontekst

kan samarbeide med andre instanser og yrkesgrupper om å planlegge, tilrettelegge og utvikle for palliative forløp

kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningslitteratur og klinisk arbeid

Studiet er et samlingsbasert og nettstøttet deltidsstudium. Mellom samlingene er det studieoppgaver på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet er inndelt i tre emner og er bygget opp med stigende progresjon. Emnene må gjennomføres i rekkefølge, slik at gjennomført og bestått VCOO7100 eller tilsvarende er en forutsetning for å avlegge eksamen på VCOO7200. Tilsvarende gjelder for det påfølgende emnet.

Studiet omfatter følgende emner:

• VCOO7100 Grunnleggende kompetanse i veiledning og coaching (15 studiepoeng)
• VCOO7200 Veiledning og coaching i grupper (15 studiepoeng)
• VCOO7301 Veiledning og coaching på ulike arenaer og i endrings- og utviklingsprosesser (30 studiepoeng)

VCO07100 omhandler grunnleggende kompetanse rettet mot individuell veiledning og coaching. Kommunikasjonsferdigheter, relasjonsbygging, kritisk tenkning og refleksjon vil være sentrale fagområder. Emnet vektlegger å utvikle faglige og personlige ferdigheter som kan benyttes i ulike kontekster på egen arbeidsplass for å tilrettelegge for læring og utvikling både for elever og kollegaer.

VCOO7200 handler om veiledning og coaching i gruppe. Studentene skal videreutvikle egen faglig og personlig kompetanse i å legge til rette for samspill og ressursutvikling i grupper, og å benytte veiledning og coaching ved ledelse av kollektive lære- og utviklingsprosesser. Studentene skal analysere og vurdere disse prosessene slik at opplæringen kan tilrettelegges og oppleves som relevant og meningsfull. I tillegg til ulike metoder og modeller for dette, omhandler emnet samspillsprosesser, og konflikt og motstand i veiledning og coaching.

VCOO7301 består av veiledning og coaching på ulike arenaer og i endrings- og utviklingsprosesser. Innholdet er veiledning og coaching som kompetanseutvikling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå, den lærende organisasjon og arbeidsplassen som læringsarena. Fokus rettes også mot empowerment og myndiggjøring, og mot veiledning og coaching som metode i konflikthåndtering. Det gis en introduksjon til forskningsmetode knyttet opp mot utviklingsarbeid.

Pedagogikk og pedagogiske virkemidler

Studiet består av en kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert undervisning der de pedagogiske virkemidlene benyttes.

Ressursforelesninger

Forelesninger av eksterne eller interne forelesere gitt i samlingene eller i nettbasert undervisning.

Seminarer

Seminarer der undervisning etterfølges av gruppearbeid og praktiske øvelser. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Studiet har inntil seks fellessamlinger. Hver samling går over to til fem dager og består blant annet av forelesninger. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og forelesere. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

Nettbaserte arbeidsformer

Det forutsettes at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisning

Det kan være aktuelt med digital forelesning der studenter er aktive deltakere og der faglærer legger ut forelesninger, faglige tekster og interaktive oppgaver i universitetets læringsplattform.

Observasjonspraksis

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre observasjonspraksis. Studentene vil få utdelt oversikt over aktuelle steder i Norge, Skandinavia og/eller Europa.

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter via OsloMet sin læringsplattform. Enkelte eksamener og arbeidskrav kan leveres i grupper. Det kan være aktuelt at studentene gir muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på hverandres arbeid.

Rollespill

Studentene blir utfordret på praksisnære situasjoner og deltar i rollespill knyttet til ulike case.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Kriterier for vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emnene BPAL6010 og BPAL6510, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til ett eller flere av læringsutbyttene for videreutdanningen i barnepalliasjon.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap om relevante temaer innenfor barnepalliasjon. Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktiske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

• Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus april 2003
• Siste endring godkjent av studieutvalget 11. mai 2015
• Godkjent av prodekan for studier 20.01.2017
• Godkjent av prodekan for studier 06.02.2020