EPN-V2

Advanced Interdisciplinary Education in Palliative Care for Children Programme description

Programme name, Norwegian
Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
30 ECTS credits
Duration
2 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og ungdom (0-18 år) med livstruende og livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [1]anbefaler lokale- og regionale barnepalliative team. De barnepalliative teamene er lokalisert til barne- og ungdomsavdelingene og har hovedansvaret for fag- og kompetanseutviklingen i sin region. Teamene er rådgivere for lokale barnepalliative team og øvrige fagpersoner i helsetjenesten som jobber med pasientgruppen. Teamene består av leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter og samarbeider med andre relevante faggrupper når det er behov for det. Andre sentrale fagpersoner for barn og unge er pedagoger som jobber i barnehage og skole. De palliative teamene skal kunne bistå familier dersom barnet eller ungdommen får behandling i eget hjem.

Videreutdanning har som mål å kvalifisere helsepersonell og andre relevante fagpersoner til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunale helse- og sosiale tjenester og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn og ungdom med behov for palliasjon, og deres familier.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Studiet legger til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være sentrale ressurspersoner i videreutvikling av barnepalliative team. Målet er å gi studentene kompetanse til å lede, drifte og bidra med faglig kompetanse i de regional eller lokale barnepalliative teamene. Andre aktuelle arbeidsoppgaver kan være innenfor habilitering, i barneboliger eller som barnekoordinator.

De regionale barnepalliative teamene skal innenfor sin helseregion ha ansvar for den overordnede palliativ oppfølgingen av barn med livstruende eller livsforkortende tilstander. Både lokale og regionale barnepalliative team er således aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler at teamene har ansvar for å spre kunnskap og dele erfaringer om barnepalliasjon med øvrig helsepersonell på eget sykehus og i kommunene.

Barnehabilitering møter barn i behov av palliasjon og vil naturlig kunne samarbeide med barnepalliative team, kommunal helse og omsorgstjeneste og barnekoordinator om de sykeste barna. Barnekoordinator skal samordne tjenestetilbudet til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. De skal sørge for nødvendig samarbeid i den kommunale helse –og omsorgstjenesten og samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre velferdstjenester samt sørge for informasjon og veiledning om helse- og omsorgtjenestetilbud, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner.

[1] Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

Target group

Målgruppen for studiet er personer med bakgrunn innen helse, sosial-, og pedagogiske tjenester som skal jobbe med barn og unge, eksempelvis sykepleier, lege, sosionom, barnevernspedagog, fysio- ergoterapeut, ernæringsfysiolog, vernepleier, psykologer og pedagoger.

Admission requirements

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Krav til opptak er tre-årig bachelorutdanning innen helse-, og sosialfag, relevant pedagogisk utdanning eller profesjonsstudier innen medisin og psykologi, og minimum 2 års relevant praksiserfaring i arbeid med alvorlig syke barn og unge. Søkere med erfaring med barn og unge og deres familier gjennom arbeid i voksenpalliasjon kan også søke studiet.

Minimum 2 års relevant praksiserfaring etter fullført utdanning må være i/ved:

  • Spesialisthelsetjenesten (barn 0-18 år)
  • Kommunehelsetjeneste (barn 0-18 år)
  • Barneavdeling
  • Barnebolig
  • Barnehabilitering
  • Familieterapi eller tilsvarende
  • Pedagogisk virksomhet knyttet til sykehus og spesialskoler/ressurssentre

Erfaring utover dette må/kan skjønnsmessig vurderes.

Learning outcomes

En kandidat med fullført videreutdanning i barnepalliasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har inngående kunnskap om grunnleggende tenkning og begreper om palliasjon og palliasjon til barn og ungdom

har kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose samt pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om etikk og jus knyttet til problemstillinger innenfor barnepalliasjon

har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv

ha inngående kunnskap om samarbeid mellom tjenestenivåer og aktører i feltet, ansvarsforhold og utvikling av helsetjenestetilbudet til alvorlig syke barn og ungdom og deres familie

har inngående kunnskap om egen og andres rolle i tverrfaglig team og samarbeid om barn i palliasjon samt et avklart forhold til egen- og andre profesjoners særegne funksjon og ansvar

Ferdigheter

Kandidaten

kan gjennom tverrfaglig samarbeid utvikle tjenestetilbudet og identifisere, analysere, planlegge og implementere et tiltak til barn og ungdom med behov for palliasjon og deres familier

kan anvende filosofien «palliative care» på tvers av alder inkludert det ufødte barnet, nyfødte barn, småbarn, ungdom og unge voksne

kan kommunisere med og veilede barn, ungdom, søsken og familier i sorg og krise slik at de får et relevant og tilpasset helsetilbud

kan reflektere etisk over komplekse problemstillinger knyttet til behandling og omsorg til alvorlig syke barn og deres familier

kan analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kompetanse, rolle og funksjon og se hvordan ulik kompetanse bidrar til god smerte- og symptomlindring

Generell kompetanse

Kandidaten

kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet palliasjon til barn og ungdom

kan formidle og veilede innenfor fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig

har i stor grad oppmerksomhet rettet mot etiske utfordringer og kan kommunisere empatisk med brukere/pasienter innen en faglig kontekst

kan samarbeide med andre instanser og yrkesgrupper om å planlegge, tilrettelegge og utvikle for palliative forløp

kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningslitteratur og klinisk arbeid

Content and structure

Tema

  • Organisering
  • Ledelse
  • Smertevurdering og -behandling
  • Symptomlindring
  • Etikk
  • Sorg og krise
  • Tverrfaglig samarbeid

Studiet, består av 2 obligatoriske emner og gjennomføres på deltid i løpet av to semestre.

Deltidsstudiet er samlingsbasert, med inntil tre samlinger hvert semester hvor hver samling består av inntil 5 dager. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter.

Studiet definerer ca. 60% av pensumgrunnlaget. Resten velger studentene selv i forbindelse med arbeidskrav og eksamener. Selvvalgt pensum må synliggjøres gjennom full referanse, antall sider og markeres med stjerne.

Optional course Spans multiple semesters

Teaching and learning methods

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med undervisning, utviklingsarbeid, veiledning og/eller coaching, eller har lederoppgaver i offentlig og privat virksomhet.

Work requirements

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

  • fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
  • minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studenter som har avlagt og bestått eksamen i studiene Coaching og relasjonsledelse (CORO) og Veiledning og coaching (VEIC), emnene CORO7100 eller VEIC7100 og CORO7200 eller VEIC 7200, kan søke fritak for hhv emnene VCOO7100 og VCOO7200

Assessment

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Kriterier for vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emnene BPAL6010 og BPAL6510, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til ett eller flere av læringsutbyttene for videreutdanningen i barnepalliasjon.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap om relevante temaer innenfor barnepalliasjon. Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktiske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Other information

Arbeidsformene har til hensikt å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Innholdet i studiet veksler mellom teoretiske innføringer, diskusjoner, praktiske øvelser og refleksjoner over gjennomføring av veiledning og coaching generelt og egen rolle som veileder og coach spesielt. Etiske refleksjoner er gjennomgående i hele studiet.

Aktuelle arbeidsmåter er:

  • undervisning; forelesning, dialog, problembasert læring osv.
  • arbeid i grupper, både basisgrupper og mindre grupper, med spesiell vekt på egentrening og refleksjon.
  • gi og motta veiledning og coaching individuelt og i gruppe
  • utprøving av ny kunnskap i praksis
  • individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv.
  • skriftlige oppgaver; logg, rapporter, refleksjonsnotater osv.
  • bruk av IKT, video og annet teknisk utstyr

Studentene skal i samsvar med arbeidskrav i hvert emne gjennomføre egenpraksis på egen eller annen egnet arbeidsplass for å:

  • videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter som veileder og coach
  • erfare veiledning og coaching og reflektere over egne erfaringer