Bachelor's Programme in Social Education Programme description

The Bachelor's Programme in Social Education is a three-year programme of professional study (180 credits). Students who complete the programme are awarded the Bachelor’s in Social Education, which forms the basis of applying for authorisation as a social educator in accordance with the Act relating to Health Personnel. The programme description has been drawn up in accordance with the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations on National Guidelines for Social Education Programmes adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

According to the Regulations on National Guidelines for Social Education Programmes, the purpose of the education is to be an evidence-based and practice-oriented programme of professional study in the field of health and social care that qualifies graduates to practice health, care and welfare services in a lifespan perspective. The programme is also to ensure competence and attitudes that form a basis for equal provision of services for all groups in society, including the status of the Sami as an indigenous people and their rights to linguistically and culturally adapted services. The candidate is expected to have knowledge of impairments and societal conditions that create disability, and particular expertise in habilitation and rehabilitation, health promotion and health care. The candidate is also expected to have knowledge of complex needs and intellectual disabilities.

The programme qualifies students to cooperate with service users, next of kin, other service providers and parties to promote self-determination, participation, mastery of functional skills, health and quality of life. The education is intended to provide society with candidates that have the professional expertise necessary to ensure that disabled people have the same opportunities for personal development and self-realisation as others. After completing the programme, the candidates are expected to have a high level of ethical awareness, good communication and cooperation skills, and be capable of working in a goal oriented and systematic manner to provide services characterised by critical and innovative thinking.

This is a multidisciplinary programme that combines knowledge from the health sciences, psychology, educational pedagogy, and social sciences including law. The programme provides a systematic introduction to ethics, health promotion and health care, habilitation and rehabilitation, and inclusion and rights. Critical thinking, evidence-based practice and facilitating change and development are vital elements in the programme. Safeguarding participation and the rights of disabled people, particularly persons with intellectual disabilities, are recurring themes in the programme. The programme facilitates the development of multicultural competence, respect and tolerance.

The programme's academic profile is based on evidence-based and interdisciplinary change work with an emphasis on applied behaviour analysis.

Relevance to working life

A bachelor's degree in social education qualifies students for work in public and private health and care services, as well as in educational institutions such as kindergartens and schools. Social educators can also work in more specialised services such as substance abuse services, mental health, habilitation and rehabilitation, child and adolescent psychiatry, the educational and psychological counselling service, etc.

Relevance to further education

The Bachelor's Programme in Social Education qualifies students for admission to several master's programmes. Master's programmes in health and social care are particularly relevant. Some master's programmes in pedagogy may also be relevant.

The programme's target group is people who want to contribute to changes that promote coping and improve living conditions and quality of life for disabled people and people with different needs for assistance in cooperation with recipients of services and other service providers in different arenas.

Acts, regulations and guidelines in different parts of the health, care and education sectors use different terms to refer to disabled persons, children and pupils to whom services are provided. In this programme description, we use the term ‘service recipient’.

Programplanen for Bachelor – yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor – yrkesfaglærer. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.

Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

The programme is a comprehensive course of study in that its academic content, teaching methods and practical training are linked. There should be a clear link between the learning outcomes described, learning activities and forms of assessment. The work and teaching methods and the areas covered in the programme are organised to promote both theoretical understanding and practical action competence.

The programme comprises fifteen compulsory courses. The courses include skills training and theoretical teaching activities at the university and practical training off campus.

Each academic year has a scope of 60 credits and lasts for 40 weeks. The programme is a full-time course of study over three years. Students are normally expected to spend 40 hours per week on their studies, and this also applies during periods of practical training. This includes organised learning activities, self-study activities, required coursework and exams.

Each course has a scope of 5, 10, 15 or 20 credits. The courses that make up the programme build on each other to ensure gradual progress, both in terms of theoretical knowledge and practical skills. All the courses conclude with a final assessment. The course descriptions provide more details about learning outcomes, work methods, coursework requirements and exams.

First year of the programme

The first semester is an introduction to the professional field and role of the social educator, the welfare state and important framework conditions for professional practice. Then, the situation of service recipients and factors that influence their development and quality of life are dealt with. The second semester focuses on health promotion, care and health care.

Second year of the programme

The courses in the second year of the programme build directly on the courses taken during the first year. The second year starts with practical training in health promotion, care and health care, followed by more in-depth studies of the service recipients’ challenges and mechanisms in society with a bearing on its view of people with disabilities. The mutual influence between individuals and society will be a key aspect of the course, together with what this means to the professional role. The fourth semester focuses on learning and habilitation/rehabilitation, with an emphasis on applied behaviour analysis. This year of the programme provides a thorough introduction to how to analyse behaviour and facilitate the environment to allow disabled people to lead the best possible life. Knowledge from different knowledge areas is synthesised.

Third year of the programme

The emphasis is on professional practice in two periods of supervised practical training. Habilitation and rehabilitation with an emphasis on applied behaviour analysis continues. The students choose an area for in-depth studies for their specialisation. The in-depth study includes the bachelor's thesis. Management and providing counselling/supervision are important elements during this year.

Courses taught jointly with other programmes at OsloMet

The Bachelor's Programme in Social Education includes the following joint courses that also form part of other programmes at the university:

VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 credits

VERB1050 Public Health and Health Management, 5 credits

VERB1070 Technology and Society, 5 credits

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), required coursework integrated into other courses in the programme description.

In the courses VERB1050 Public Health and Health Management (5 credits) and VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care (5 credits), different academic environments at the Faculty of Health Sciences join forces to provide the students with a common competence in line with national guidelines. In VERB1050, focus is among other things on the health services’ organisation, health legislation and administration, and preventive and health promoting work. In VERB1060, students learn about the rationale for evidence-based practice, with focus on critical thinking and shared decision-making. For more details, see the individual course descriptions.

The course VERB1070 Technology and Society is part of most degree programmes at OsloMet. The course provides a basic understanding of the digital world and how technology influences people's lives and the way in which we work, and will help the students to enter the labour market with a basic understanding of technology. The Department of Computer Science at OsloMet is responsible for the practical implementation of the course. For a more detailed description, see the course description.

INTERACT(Interprofessional Interaction with Children and Youths) is an interdisciplinary teaching project at OsloMet, where students from both the health and social care subjects and the teacher/kindergarten teacher education programmes meet in interdisciplinary groups. The purpose of this is to ensure that the students acquire the skills needed to meet society’s demand for better coordination of services that concern children and young people. INTERACT is based on pedagogical principles of interactivity and spiral learning, with extensive use of digital learning and assessment tools to support learning.

The teaching (INTER1100, INTER1200 and INTER1300) is carried out the first teaching week each spring semester for students in the first, second and third study year, respectively, becomes more complex for each year, and is integrated as a compulsory coursework requirement in the existing courses in the programme description.

In the Bachelor’s Programme in Social Education, INTERACT is incorporated into the courses VERB1400, VERB2200 and VERPRA30. See https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interactfor a more detailed description of INTERACT.

Study progress

The following progress requirements apply to the programme:

To take the second-year course VERPRA10, students must have had their required coursework for VERB1500 approved and have passed all their other first-year courses.

For all other second-year courses, students must have passed the first year of the programme.

To take the third-year course VERPRA20, students must have had their required coursework for VERB2300 approved and have passed all their other second-year courses.

In the third year of the programme, students must have passed VERPRA20 in order to start VERPRA30.

VERPRA30 and VERB1070 must be passed before students can submit their bachelor's thesis VERB3900 for grading.

Different learning activities are used to promote attainment of learning outcomes. This requires considerable effort on the part of the students. This means both benefiting from teaching and academic supervision and following this up with independent work in the form of theoretical studies and practical skills training. The university keeps the number of hours allocated for organised teaching relatively low to allow students reasonable time for self-study and study groups organised by the students themselves. The university recommends that the students form study groups to support each other's learning.

The programme will be taught in Norwegian and English. The courses VERB1070 Technology and Society and VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care are taught in English. VERB1050 Public Health and Health Management will be taught in English if international exchange students take the course.

Several forms of digital learning resources are used in the programme, such as digital platforms, digital lectures, video clips, podcasts, tests and assignments. These resources are used in preparation for teaching activities or courses, or during seminars using the flipped classroom method. This form of teaching requires students to come prepared to teaching sessions. The most important work and teaching forms used in each course in the programme are described in the course descriptions.

Self-study and student cooperation The attainment of the learning outcomes requires a high degree of self-study. Self-study entails both individual work and cooperation with fellow students. It is recommended that students take the initiative to form study groups.

Lectures Lectures are mainly used to introduce new subject matter and provide an overview of the main elements, concepts, principles and problems of the relevant topics. Particularly demanding topics from the curriculum are also dealt with. The lectures are largely dialogue-based, and many lecturers include short group work sessions in their lectures.

Different methods are used to promote student activity in teaching sessions. They include supervised and unsupervised group work, flipped classroom, seminars and seminar groups, different forms of oral presentations, and interprofessional cooperative learning. Some courses consistently use inter-teaching, which entails guided instruction, interaction between students and feedback from the lecturer. Providing feedback to and receiving feedback from fellow students are examples of work methods that are frequently used in the programme. The different work methods mostly require the students to come prepared to teaching sessions. The student-active work methods help students to achieve learning outcomes through practising written and oral communication of subject matter and experience, as well as interaction and counselling/supervisions skills. These work methods give students more training in synthesising knowledge from different subject areas and allow them to develop analytical skills.

Skills training Skills are practical abilities that the individual student develops through personal experience. Skills training takes place in theoretical courses, in the university’s skills training facilities and in connection with practical training. Students develop skills within health care procedures, habilitation and rehabilitation, relational skills and counselling skills.

Multiple-choice tests Multiple-choice tests are used in several courses. They serve multiple purposes: in addition to giving the students themselves insight into their own level of knowledge, they are used for teaching and sometimes for assessment purposes. Multiple-choice tests provide quick feedback to students on factual knowledge that is considered basic in the social education programme. The multiple-choice tests are usually required coursework but are sometimes used for exams. In some multiple choice- tests, students are required to give between 80 and 100% correct answers. Other times, the learning aspect is emphasised. In these cases, students can take the multiple-choice test as many times as they want, and if they give an incorrect answer, the correct answer will be displayed with an explanation of why their answer was wrong.

Written assignments Through different written assignments and the bachelor's thesis, students will work on research questions, either individually or in cooperation with other students. The students are to learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written communication. The primary purpose is to develop their ability to critically reflect, see elements of the discipline in context and develop a deeper understanding of a topic. Written assignments can be reflection notes, mini-projects, action plans, answers to concrete academic questions/cases etc. Some written assignments are completed individually, others as group assignments. Students receive supervision or feedback on some assignments, but not others. The students are expected to supplement subject matter from teaching activities and the syllabus with research and scholarly articles, reference works and online resources.

The programme comprises a total of 30 weeks supervised practical training divided between three practical training courses. All the practical training shall be supervised and user-oriented in authentic work situations. The practical training is compulsory. Compulsory attendance makes up an average of 30;hours a week. Students must expect to engage in independent activity in addition to the time they spend at the practice placement. The ordinary workload for practical training courses is about 40;hours per week. The student and the practical training supervisor must agree on the days and times when the student will take the practical training. This agreement helps to ensure that the student achieves the best possible learning outcome. The university facilitates practical training at different public and private enterprises at different levels of the public administration.

The supervised practical training is intended to help students to develop their assessment, action and decision-making competence by integrating theoretical and practical knowledge. Practical training will also provide experience in multidisciplinary and interprofessional cooperation. A practical training supervisor is appointed. The practical training supervisor helps to support the student's learning process so that he/she achieves the learning outcomes for the practical training courses.

Skills training in the programme will not be divided by gender. Nor can gender separation be expected during practical training.

Each practical training course has its own learning outcomes, described in the individual course descriptions. The supervised practical training gives students experience of:

• interprofessional and inter-agency cooperation,
• habilitation and rehabilitation,
• health promotion, care and health care,
• adaptation, inclusion and participation for persons with impaired cognitive functioning and complex assistance needs, and
• innovation, documentation and quality assurance.

Overview of practical training courses in the programme.

• VERPRA10;Practical Studies in Health Promotion and Health Care, 20 ECTS:;Health and care services, primarily nursing homes, home nursing services, residential care facilities for people with multiple disabilities, 9 weeks
• VERPRA20;Practical Studies in Social Education, 20 ECTS:;Health and care services in municipalities and city districts.;Kindergartens, schools/before and after school programmes (SFO/AKS), day centres, enterprises offering adapted working environments, upper secondary schools and various parts of the specialist health services, 10 weeks
• VERPRA30;Practical Studies related to Bachelor's Thesis, 20 ECTS:;All relevant social education service areas. Must be related to direct contact with service recipients in authentic work situations, 11 weeks

The supervised practical training is assessed with the grade pass or fail by the practical training supervisor in cooperation with the university lecturer. The student and practical training supervisor hold midway and final assessments in the course. The lecturer participates in the assessment as needed.

In connection with the first two practical training courses, there is one week of preparations beforehand and one week of follow-up work after the practical training period has been completed. Attending these weeks is compulsory, and they are included in the number of credits each practical training course is worth.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Ifølge rammeplan deles praksisen i:

• yrkesfaglig praksis, som skal utgjøre minimum 60 dager med veiledet og vurdert praksis knyttet til yrkesfaget
• pedagogisk praksis, som skal tilsvare minimum 70 dager veiledet og vurdert praksis knyttet til profesjonsfaget

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i eget utdanningsprogram (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres av studenten, og den skal veiledes og godkjennes av faglærer ved OsloMet.

Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og det kreves underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres på universitetets læringsplattform. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen i det emnet praksisperioden er knyttet til.

Pedagogisk praksis

Praksisopplæringen er på 70 dager og omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Pedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregående opplæring på ulike trinn, men minst 10 dager pedagogisk praksis skal gejnnomføres på ungdomstrinnet i emnet 2200, Ungdomskultur, kjønn og mangfold.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 (2) i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver gjennom hele studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Dette er viktig for å gi et internasjonalt perspektiv på yrkesfaglærerutdanningen. Utdanningen gir et internasjonalt fokus blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

;

Videre blir det lagt til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale samarbeidsavtalene lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder 5. semester som er spesielt tilrettelagt for utveksling, men det er også muligheter for utveksling i de andre semestrene avhengig av hvilken studieretning studenten går på. I det 5. semesteret, det internasjonale semesteret, er også tilrettelagt for å ta imot innreisende studenter, og da vil undervisningen bli gjennomført på engelsk. I det internasjonale semesteret vil det i undervisningen bli lagt til rette for et internasjonalt perspektiv på yrkesutøvelse, yrkesopplæring og yrkesfagutdanning. Dette innebærer at studentene får innsikt i internasjonal yrkesopplæring, og bruk av internasjonal litteratur.

Bachelor i yrkesfaglærerutdanning er en treårig bachelorutdanning på heltid og har et omfang på 180 studiepoeng. Utdanningen har som mål å utdanne reflekterte, verdibevisste, faglig kompetente, endringsdyktige, utviklingsorienterte og skapende yrkesfaglærere som er med på å sikre kompetansen i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglærerkandidaten skal bidra til å utdanne selvstendige og omstillingsdyktige fagarbeidere.

Studiet tilbys i to ulike former:

• Heltid med samlinger på campus. Avhengig av studieretning kan det være samlinger på 3-5 dager, ca 1 gang per måned, eller faste ukedager 1-2 dager hver eller annenhver uke

• Heltid med samlinger på nett. Avhengig av studieretning. Studiet foregår hovedsakelig som fjernundervisning ved hjelp av digitale læringsplattformer, nettbasert veiledning mm. Det vil også være fysiske samlinger på campus. Undervisningen foregår 1-2 dager hver eller annenhver uke

Studieretninger

Studiet er organisert i følgende ni studieretninger som gir undervisningskompetanse på tilvarende utdanningsprogram i videregående opplæring:

Studieretning bygg- og anleggsteknikk

Som fremtidig yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk skal studenten jobbe med elever og lærlinger som både skal bygge nytt og ta vare på eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Yrkesfaglæreren skal ha kompetanse i bruk av menneskelige og materielle ressurser, og ha kunnskap om krav til produkter, arbeidets utførelse, og oppbyggingen av konstruksjoner og anlegg.

Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse i å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. HMS er en sentral del av arbeidsutførelsen. Yrkesfaglæreren skal også videreføre kunnskap om bygg og anleggsbransjenes historie, og utvikling av kulturarven som ligger i de ulike yrkene. Læringsarbeid om identitet som verdsetter de etiske grunnprinsippene for bransjen er også sentralt i utdanningen.

Studenten skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Teknologibruken i bygg- og anleggsteknikk er knyttet til digitale programmer og verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidsprosesser, og for å beregne, tegne og kvalitetssikre eget arbeid.

Studieretning håndverk, design og prduktutvikling

Yrkesfaglærerutdanningen i håndverk, design og produktutvikling skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, kritisk tenkning, og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Studentene skal i løpet av studiet opparbeide innsikt i felleselementene til yrkene som inngår i utdanningsprogrammet, men også få oversikt over hva som særpreger yrkene.

De ulike yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Studentene skal derfor utvikle kompetanse i bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Studiet skal også bidra til studentenes kreative utvikling og kjennskap til bruk av relevant teknologi.

I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdannings programmet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov. Fellesundervisningen vil legge vekt på følgende tre materialgrupper; tekstil, tre og metall. Andre materialer vil kunne tilpasses individuelt etter behov.

Studieretning elektrofag og datateknologi

Yrkesfaglærerutdanningen i elektrofag og datateknologi tar utgangspunkt i studentens egen yrkesfaglige kompetanse, for så å videreutvikle den til relevant elektrokompetanse for yrkesfaglærere. Denne kompetansen skal gi grunnlag for å kunne begrunne og utvikle forståelse for dagens og morgendagens systemløsninger i yrkesfagene innen elektro og datateknologi, med særlig vekt på el.-sikkerhet og kommunikasjonssikkerhet i tråd med reguleringer fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Andre lovreguleringer og sertifiseringer innenfor flyfag og skip, fiskefartøy og andre flyttbare innretninger skal være i tråd med internasjonale konvensjoner. Studiet legger opp til å utvikle bredde- og dybdekompetanse gjennom enkle, sammensatte og avanserte el-systemer.

I forbindelse med det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen, er blant annet digitalisering og robotisering sentrale elementer i yrkeskunnskapen når vi utdanner yrkesfaglærere i elektro og datateknologi i spenningsfeltet mellom moden og ny teknologi.

Studieretning frisør-, blomster-, intereør og eksponeringsdesign

Yrkesfaglærerutdanningen i frisør-, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, oppøve kritisk tenkning og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Yrkene som inngår i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring er: Frisør, Blomsterdekoratør, Interiørkonsulent, Profileringsdesign, Utstillingsdesign/ Eksponeringsdesign, Maskør- og parykkmaker. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Opplæringen har derfor fokus på bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Kjernen i yrkesutøvelsen i fagene er produktutvikling, nytenking og skaperevne gjennom hele prosessen fra idé til ferdig produkt, med utgangspunkt i kundens ønsker. Det praktiske arbeidet i faget bidrar til utvikling av kreativitet, skaperglede, kritisk tenking og estetisk sans. Kunnskap om ny teknologi, visuell kommunikasjon, moter, trender, stilhistorie og ulike kulturer er sentralt for å jobbe framtidsrettet og utforskende. I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdanningsprogrammet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov.

Studieretning helse- og oppvekstfag

Læreryrket i helse- og oppvekstfag er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Utdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær og legger særlig vekt på relasjonskompetanse, slik at studentene kan opparbeide et godt grunnlag for utøvelse av yrkesfaglærerrollen.

Danning er et sentralt anliggende og blir løpende integrert i utdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, og bidra til kritisk tenkning. Studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Studieretning informasjonsteknologi og medieproduksjon

Studentene skal som fremtidige yrkesfaglærere i informasjonsteknologi og medieproduksjon jobbe med elever og lærlinger som skal utvikle sammensatte kompetanser innen teknologi, kommunikasjon og design. De skal legge til rette for utfoldelse av skaperglede, engasjement og kreativitet. Videre skal de bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning og etisk bevissthet knyttet til teknologi og medier og hvordan disse er med på å påvirke samfunnet.

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fag- og svennebrevnivå. Praktisk erfaringsbakgrunn fra eget yrke og svennebrev/fagbrevområde danner utgangspunkt for videre kompetanseutvikling.

Yrkesfaglærerstudenten i informasjonsteknologi og medieproduksjon skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Bruken av digitale verktøy vil være en sentral del av yrkesfaglærerens kompetanse både som student, profesjonsutøver og i yrkesutøvelsen i det enkelte yrke.

Studieretning restaurant- og matfag

Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er profesjonsrettet, relevant og praksisnær. Det legges særlig vekt på helhetlig lærerkompetanse slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Både bredde- og dybdekompetanse er nødvendig for at studentene skal kunne tilrettelegge opplæringsaktiviteter tilpasset fagenes egenart samt ulike elever, kontekster og formål. Undervisningen i studiet skal også gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse og dermed bidra til kritisk tenkning, profesjonsutvikling og arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Viktige elementer i studiet er kjerneelementer som håndverksferdigheter, bærekraftig produksjon, arbeidsliv og yrkesidentitet og kvalitet og trygg mat i restaurant- og matfagene slik de beskrives i læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3.

Aktuelle yrker i restaurant- og matfag er baker, ernæringskokk, fagarbeider industriell matproduksjon, fagarbeider sjømatproduksjon, ferskvarehandler, kjøttskjærer, kokk, konditor, pølsemaker, servitør og slakter. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Studieretning salg, service, og reiseliv

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv i videregående skole. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fagbrevnivå. Det innebærer bl.a. at de skal tilegne seg ny kunnskap, utvikle ferdigheter, og kunne se sitt eget yrke i en bærekraftig sammenheng.

Studentene skal opparbeide seg kunnskaper om relasjonen mellom næringsliv, brukere, digitalisering og entreprenørskap sett fra et bærekraftig perspektiv. Studiet legger også vekt på selvstendig planlegging, gjennomføring, kritisk tenking og evaluering. I tillegg skal studentene utvikle etisk bevissthet knyttet til kildekritikk og evne til å navigere i store mengder informasjon.

Studieretning teknologi og industrifag

Studentene skal som fremtidig yrkesfaglærere i teknologi og industrifag jobbe med elever og lærlinger som både skal tilvirke nytt, ta vare på og drifte avanserte maskiner, kjøretøy, fartøy og installasjoner og anlegg der de måtte finnes. Yrkesfaglæreren i teknologi og industrifag skal ha kompetanse om bruken av menneskelige og materielle ressurser, ha kunnskaper om kravene til produkter, prosesser og arbeidets utførelse.

Yrkesfaglærerutdanningen i teknologi og industrifag skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse med å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Sentralt i yrkesfaglærerutdanningen er HMS i arbeidsutførelsen og miljø- og klimaendringer som påvirker teknologi- og industrifagbransjene. Videre skal yrkesfaglæreren videreføre kunnskap om teknologi og industrifagbransjens historie, og utvikling av avansert industri og teknologi som en av hjørnestenene i velferdssamfunnet.

Studiets innhold

Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle kommende yrkesfaglæreres evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å samhandle med elevene/lærlingene, og til å stimulere til læring og utvikling. I denne kompetanseutviklingen er profesjons- og yrkesfaget grunnmuren, men følgende overordnede perspektiver og ferdigheter vil også være vesentlige:

Kjønns-, likestilling- og mangfoldsperspektivet

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn og opplæringsarenaen skal speile dette mangfoldet i innhold og aktiviteter. Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle studentenes flerkulturelle kompetanse og sette dem i stand til å håndtere mangfoldet, likestilling- og diskrimineringsutfordringer i grupper av elever-/lærlinger.

Yrkesfaglærerutdanningen skal også kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske ungdommers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanverket i grunnopplæringen definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De grunnleggende ferdighetene er nøkkelferdigheter både når yrkesfaglærerstudentene selv skal lære og når de skal legge til rette for læring slik at elevene/lærlingene kan utvikle grunnleggende ferdigheter.

Tverrfaglige temaer

De tre tverrfaglige temaene i læreplanverket for grunnopplæringen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. De tverrfaglige temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.

Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på utfordringer innenfor disse temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Det er derfor lagt til rette for at studentene får kunnskap om de tverrfaglige temaene gjennom hele yrkesfaglærerutdanningen.

Inkluderende læringsmiljø

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene/lærlingene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene/lærlingene. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette og yrkesfaglærerutdanningen må gi studentene kompetanse i å håndtere dette ansvaret.

Tilpasset opplæring

Ifølge opplæringslova § 1-3 skal opplæringen «tilpassast evnene og føresetnaden hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten». Med dette menes at skolen må gi alle elever/lærlinger likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i opplæringen i skolen. Det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om dette, og kompetanse i hvordan de kan arbeide med tilpasset opplæring.

Forskningsforankring

En forsknings- og utviklingsbasert yrkesfaglærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studentene til å utøve profesjonelt arbeid i skolen av høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å grunngi lærerarbeidet i skole og arbeidsliv med relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendig forskning- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene opparbeide seg kompetanse til å delta i utvikling av faglig fellesskap i en skole i stadig forandring.

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse vil si at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, og med å skrive selvstendige akademiske tekster, i tillegg til at de tilegner seg kunnskap om metodisk tilnærming og vitenskapelige tradisjoner.

Digital kompetanse

For å være i stand til å utvikle de grunnleggende ferdighetene og fagkunnskap hos elevene/lærlingene må studentene utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i yrkesfaglærerutdanningen. Sentralt i utdanningen er derfor arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen.

Kompetanseområder i yrkesfaglærerutdanningen

En yrkesfaglærer har behov for ulike kompetanser i yrkesutøvelsen som lærer eller leder av annen opplæring. Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse innebærer yrkesfaglig kompetanse, pedagogisk- og yrkesdidaktisk kompetanse, relasjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.

Yrkesfaglig kompetanse består av bredde- og dybdekompetanse. Yrkesfaglig breddekompetanse omfatter evne til å vurdere praktiske og teoretiske kvalifikasjonskrav og innsikt i faglige felleselementer i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet/ utdanningsområdet. Studenten skal kvalifisere seg for å legge til rette for og lede læring med utgangspunkt i yrkenes behov for kompetanse og fagutvikling. Yrkesfaglig dybdekompetanse består av fordypning i praktiske og teoretiske utfordringer relatert til den enkeltes yrkesfelt. Den skal styrke studentens forutsetninger for å lede lærings- og utviklingsprosesser innenfor sitt felt og kvalifisere den enkelte for å bidra til bl.a. faglig begrunnelseskompetanse og yrkesdidaktisk utvikling.

Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse omhandler tilrettelegging for læringsprosesser tilpasset den enkelte elev/lærling med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, i kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Læreprosesser i og for arbeid omfatter kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av yrkesfagrelaterte læringsprosesser i skole og arbeidsliv.

Relasjonskompetanse er samhandling og kommunikasjon. Dette betyr samhandling med elever, lærlinger, foresatte og andre aktører i skole og arbeidsliv. Slik samhandling innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med aktuelle aktører og instanser. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetning og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon.

Yrkesetisk kompetanse omhandler grunnleggende etiske verdier i læreryrket og yrkesopplæringen i skole og arbeidsliv. Å veilede elevene til å ta riktige valg samt å legge til rette for yrkesrelevant opplæring, krever kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet. I arbeidet inngår utvikling av yrkesfaglæreridentitet og yrkesstolthet. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klasse/verkstedet, i skolen/bedriften. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av bærekraftig utvikling, er en viktig del av den profesjons- og yrkesetiske utviklingen.

Endrings- og utviklingskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, yrkesfagenes og skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Slik kompetanse omfatter også egenrefleksjon og egenutvikling som grunnlag for å kunne bidra i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i emnegrupper

Yrkesfaglærerutdanningen organiseres i to emnegrupper:

• Emnegruppe 1. Ledelse av læreprosesser: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2. Skolen i samfunnet: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Alle emnene er knyttet til emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i de enkelte emneplanene.

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i fag

Rammeplan fastsetter innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. I følge § 3 skal yrkesfaglærerutdanningen bestå av:

• Profesjonsfag 60 stp, med veiledet pedagogisk praksis, (pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.)
• Yrkesfag 120 stp, med veiledet yrkesfaglig praksis (yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.)

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, yrkesfag og praksis og skal være gjennomgående i hele utdanningen. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en profesjonsidentitet som lærere i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse knyttet til ungdoms utvikling og læring og til ungdomskultur, jf. § 3 i forskrift om rammeplan.

Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forhold mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i ulike yrkesoppgaver.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt eget yrkesområde (yrkesfaglig dybde). Det skal også gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i det utdanningsprogram studentens yrkesområde er innenfor (yrkesfaglig bredde). Faget skal knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele utdanningen, jf. § 3 i forskrift om rammeplan

Yrkesfaglig bredde skal gi faglig kunnskap om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i eget utdanningsprogram. Der er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene/yrkene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i Vg1 i eget utdanningsprogram.

Yrkesfaglig dybde skal utvikle og forsterke studentenes egen yrkeskompetanse. Studentenes praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelse av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for eget yrkesfag og styrke forutsetning for ledelse av lærings og utviklingsprosesser i eget yrkesområde.

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven skrives i sjette semester, og skal være tverrfaglig, dvs. den utgjør totalt 30 stp hvorav tilsvarende 10 stp skal kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og tilsvarende 20 stp til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde).

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt

forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen.

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne gå opp til eksamen i emnene 3100 og 3900 må studentene ha bestått alle tidligere emner i studiet.

Pedagogisk praksis skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav til å få bestått en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet.

Praksisperiode 1 må bestås før praksisperiode 2 kan påbegynnes, og praksisperiode 2 må bestås før praksisperiode 4 kan påbegynnes.

Pedagogisk og yrkesfaglig praksis

Se omtale av praksis under avsnitt om praksisstudier

Bestemmelser om eksamen er gitt i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

På de eksamener der det benyttes to interne sensorer, skal tilsynssensor evaluere vurderings-/eksamensordningen på emnet minst en gang i løpet av tilsynssensors fungeringsperiode på tre år, jf. retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.