Supervision and Mentoring in Vocational Education Programme description

Regjeringens strategi 2025 for lærerutdanning i Norge legger i samsvar med nyere forskning opp til et tettere og bedre organisert samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Et slikt samarbeid skaper en ny helhet og nye føringer for arbeidet både i lærerutdanningene og yrkesutdanningene på skoler og lærebedrifter. Yrkesfaglærerutdanningen er spesiell i at den inneholder to praksisfelt, yrkespedagogisk praksis i skole og yrkesfaglig praksis i bedrift. Dette studiet kvalifiserer for å veilede yrkesfaglærerstudenter, nyutdannede yrkesfaglærere og grupper av kolleger i skoler og opplæringsbedrifter. Studiet skal bidra til å styrke samarbeidet mellom yrkesfaglærerutdanning på campus, praksisskolene og opplæringsbedrifter.

En kvalifisert praksislærer i yrkesfaglige program er en yrkesfaglærer som har formell veilederkompetanse gjennom dette eller tilsvarende studier, nødvendig fagkompetanse og minst to års erfaring som lærer.

Studiet er et videreutdanningstilbud på masternivå som gir innføring i profesjons- og yrkespedagogisk veiledning som tilnærming til læring og utvikling. Tilbudet skal bygge videre på veiledningstemaene som gis i grunnutdanningene. Studiet skal bidra til å ta i bruk veiledning som strategi i utviklingsprosesser i skoler og i opplæringsbedrifter. Dette kan også sees i sammenheng med ordningen for lærerspesialister i veiledning.

Programplanen er dels basert på generelle føringer i «Rammer for veiledning i barnehage og skole», Utdanningsdirektoratet 2019, men det er lagt stor vekt på å spesialisere studiet mot veiledning knyttet til fag- og yrkesopplæring i skole og bedrift

Målgruppe for studiet er yrkesfaglærere og fellesfaglærere som har veiledningsoppgaver overfor yrkesfaglærerstudenter, nyutdannede yrkesfaglærere og kolleger i skole og opplæringsbedrift.

Opptakskrav er fullført yrkesfaglærerutdanning eller PPU med yrkesdidaktikk, samt tilsetting som lærer i videregående skole. Andre søkere med bachelorgrad eller tilsvarende og 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk / fagdidaktikk kan tas opp dersom det dokumenteres to års erfaring som lærer og tilsetting som lærer i yrkesfagopplæringen i videregående skole eller tilsvarende.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert forskningsbasert kunnskap om profesjonskvalifisering, yrkesfaglærerens samfunnsoppdrag og praksislærerens rolle i yrkesfaglærerutdanningen
• har dyp innsikt i veiledningsteorier relatert til lærerutdanning innen yrkesfag
• har omfattende kunnskap om skolen og bedriften som lærende organisasjon og utviklingsorientert veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger
• har dyp innsikt i etiske utfordringer i profesjonen som lærer i yrkesfag og i veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger i skole og bedrift

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og begrunne veiledning ut fra teori om profesjons- og yrkesutøvelse, veiledning og organisasjonslæring
• kan gjennomføre og faglig og forskningsmessig dokumentere utviklingsarbeid knyttet til profesjonsveiledning
• kan ta hensyn til organisasjonens helhetlige oppgaver og ansvar i veiledning med yrkesfaglærerstudenter og kolleger

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan igangsette og bidra til utvikling i profesjonsutøvelsen som lærer i yrkesutdanning, i profesjonsveiledning og i skole- og bedriftsorganisasjonen
• kan analysere og forholde seg kritisk til forskning som gjelder profesjonsveiledning og formidle resultater fra eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid
• kan samarbeide med lærerutdanningsinstitusjon og bedrifter om utdanning, veiledning og utvikling
• kan analysere og vurdere profesjonsutøvelse, veiledning og utvikling ut fra profesjonsetiske normer

Studiet skal preges av studentaktiv deltakelse, dialog og variasjon i arbeidsmåter. Erfaringslæring inngår som en viktig del i utdanningen. Ulike typer veiledningsøvelser og veiledningsoppgaver er sentralt. Utviklingsarbeid på den enkeltes arbeidsplass, eventuelt i samarbeid med bedrifter eller lærerutdanningsinstitusjon vektlegges. Teoretiske perspektiver skal relateres systematisk til praktiske veilednings- og utviklingsoppgaver. Arbeidsmåtene skal bidra til å gi studentene et praktisk erfaringsgrunnlag og teoretisk innsikt som gjør at de kan utføre veiledningsoppgaver til beste for de som får veiledning.

Arbeidskravene skal bidra til at læringsutbyttet for studiet blir ivaretatt og sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er), og vurderes til «godkjent/ikke godkjent». Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før eksamen kan avlegges. Studenten kan omarbeide arbeidskravene èn gang.

Arbeidskrav i begge emner omfatter både teoretiske og praktiske arbeider. Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Obligatorisk tilstedeværelse

Utvikling av veilederkompetanse forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere, samt utøvelse av praktiske oppgaver og øvelser. Veiledningskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Begge emnene har derfor krav om deltakelse i minimum 80 % av undervisningen. Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig

Emne 1 VEPRA6100

Profesjonskvalifisering: veiledning av studenter og nyutdannede lærere i yrkesutdanning

Vurderingsform: Semesteroppgave i gruppe. Omfang 5000 ord +/- 10 %, vurderes til bestått/ikke bestått

Emne 2: VEPRA6200

Profesjonsveiledning - Prosessveiledning for kvalitetsutvikling i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning

Vurderingsform: Prosjektoppgave, individuell. Omfang 3000 ord +/- 10 %, vurderes etter gradert karakter A - F

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/ utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuelt ny/utsatt eksamen i Studentweb. For nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen, se universitetets nettsider.

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjent videreutdanning ved OsloMet.

Spesialisering i akuttsykepleie, MASAK

Akuttsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter, fortrinnsvis i sykehusenes akuttmottak. Det stilles høye krav til akuttsykepleierens kompetanse og handlingsberedskap for å kunne overvåke og administrere behandling til pasienter, i alle aldre, som kommer inn med uavklarte diagnoser og problemstillinger. Akuttsykepleie handler også om å begrense omfang av skade, forbygge forverring og redusere utvikling av potensiell svikt i livsviktige funksjoner. Man bidrar til å redusere belastninger pasienten kan oppleve i forbindelse med sykdom, skade og behandling, ved å sørge for at pasienten og pårørende får informasjon og opplever trygghet. Akuttsykepleieren jobber selvstendig, men er også en del av det tverrfaglige teamet og den akuttmedisinske kjeden, og bidrar i vurdering av behandlingsnivå og plan for videre pasientforløp.

I tillegg til akuttmottak, er andre aktuelle arbeidsplasser postoperativ avdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling, AMK-sentraler og legevakt. Akuttsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.