One-year Programme in Development Studies, Foundation Level Programme description

Årsstudiet i utviklingsstudier er identisk med første år av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Det er et tverrfaglig studium og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. Det kan gjennomføres i et land i Sør eller i Norge.

Bestått årsstudium gir grunnlag for å søke opptak til påbyggingsemner i utviklingsstudier eller søke direkte opptak til andre studieår i Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til Master’s Programme in International Education and Development ved OsloMet og til masterstudier ved andre høgskoler eller universiteter.

Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet.

Årsstudium i utviklingsstudier henvender seg til studenter som er interessert i tverrfaglig samfunnsvitenskap med vekt på utviklingsproblemer og Nord-Sør forhold.

Studiet henvender seg til:

• søkere som ønsker å ta dette faget som en del av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter
• yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
• lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål

Studiet har ett arbeidskrav i høstsemesteret (emne 1) og ett arbeidskrav i vårsemesteret (emne 2). Arbeidskravet omfatter en valgfri tverrfaglig oppgave basert på praktiske og estetiske kompetanser.

Besvarelsen har en individuell og en gruppebasert del. Formålet med arbeidskravene er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Arbeidskravene vil bli tilpasset trinnet som studenten har ved sin arbeidsplass, eller fagområdet og aldersgruppe for kulturskolen.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Studenter som ikke får godkjent sitt arbeidskrav kan maksimum avlegge dette tre ganger. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studentene skal jobbe med arbeidskrav mellom to av samlingene. Innholdet i arbeidskravene danner det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre eksamen, og for erfaringsutveksling og det videre arbeidet på samlingene. Det skal gis ett arbeidskrav hvert semester. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Se https://student.oslomet.no/regelverk

Det foretas en løpende uformell vurdering av studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse i samsvar med studiets læringsutbyttebeskrivelser. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærere er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av

oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentens evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter.

Hvert emne består av en eksamen gitt i form av en skriftlig oppgave, et produkt og/eller muntlig presentasjon. Muntlige deler kan ikke påklages.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som blir vurdert til "ikke bestått", kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig.

Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på https://student.oslomet.no/oppmelding-avmelding

Årsstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over ett studieår (60 studiepoeng). Studiet framstår som et helhetlig studieprogram og er bygd opp av fire emner. To emner arrangeres i høstsemesteret, og to emner i vårsemesteret.

Emnet Introduksjon til utviklingsstudier (20 studiepoeng) gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord-Sør-forhold).

Regionalkunnskap og globalhistorie (10 studiepoeng) gir generell kunnskap om de fire regionene Afrika sør for Sahara, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika, samt om globalhistorie. I tillegg omfatter emnet nødvendige forkunnskaper og forberedelser for feltarbeidet som gjennomføres i vårsemesteret.

Emnet Innføring i metoder og vitenskapsteori (10 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av et selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i relevante vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

En sentral del av årsstudiet er et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge, som gjennomføres i emnet Feltarbeid i utviklingsstudier (20 studiepoeng) i vårsemesteret. Studentene gjør da i gruppe en undersøkelse av relevante problemstillinger i faget og skriver en fyldig feltoppgave i etterkant av feltoppholdet.

Pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav i de fire emnene er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet.

Oversikt over Utviklingsstudier årsstudium:

• UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie
• UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori
• UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier

Progresjonskrav

For studenter tatt opp til Utviklingsstudier årsstudium gjelder følgende progresjonskrav:

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier i vårsemesteret kreves

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester.

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

Begrunnelse for dette progresjonskravet:

Omfattende og grundige forberedelser er nødvendige for å kunne gjennomføre feltarbeid med datainnsamling. Ved at studentene oppfyller disse progresjonskravene sikrer vi at de har en felles plattform for feltarbeidet som foregår i grupper.

Studiet baserer seg på lærerstyrte og studentaktive arbeidsmåter. Feltarbeidet i vårsemesteret står sentralt i studiet. I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver, veiledning og prosjektarbeid. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ.

Feltarbeid

En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør/i Norge. Instituttet bestemmer sted for feltoppholdet.

Avreise til feltarbeidet finner sted i medio februar. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Tema for feltarbeidet velges etter samråd med faglærere og innleveres til godkjenning innen gitt frist. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave som skal innleveres digitalt. Feltoppgaven skal være på 50-70 sider, og nærmere opplysninger om innhold og format gis i eget veiledningshefte. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Sør skal feltoppgaven også inneholde en to-tre siders oppsummering på engelsk/spansk.

Gjeldende frister vil framgå av undervisningsplanen som vil foreligge ved studiestart.Alle studenter som skal på feltarbeid i utlandet er forpliktet til å ha egen reiseforsikring.

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med veiledning for og verdsetting av realkompetanse i ulike sammenhenger som grunnskole, fag- og yrkesopplæring, voksenopplæring, fagskole, universitets- og høgskolesektoren, arbeidslivet, karrieresentre og arbeidsformidling.

Personer som arbeider med veiledning for og verdsetting av realkompetanse på nivå videregående opplæring for voksne (VOV) og forberedende opplæring for voksne (FOV) vil bli prioritert ved opptak til studiet. 

Opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av 180 studiepoeng omfang og minst ett års relevant yrkespraksis innen fagområder hvor det er relevant med realkompetansevurdering. 

 Søkere kan alternativt tas opp på bakgrunn av realkompetansevurdering. Kompetansen som vurderes er dokumentert utdanning samt erfaring med opplæring i og vurdering av arbeidslivs- og organisasjonskompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, må oppfylle følgende krav for å være kvalifisert realkompetansesøker: 

1: Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret og må dokumentere ett av følgende punkter,   

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis  
• minimum fem års relevant yrkespraksis 

Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. 

2: Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søker må i tillegg også ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene. Yrkespraksis og utdanning under dette punkt kommer i tillegg til yrkespraksis og utdanning nevnt under punkt 1. 

3: Søkere som har generell studiekompetanse må oppfylle følgende krav for å være kvalifisert realkompetansesøker: Søker må ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.   

Søkere som arbeider med veiledning for og verdsetting av realkompetanse på nivå videregående opplæring for voksne (VOV) og forberedende opplæring for voksne (FOV) blir prioritert og får 5 tilleggspoeng. Det må vedlegges arbeidsattest hvor relevante arbeidsoppgaver innen VOV og FOV fremkommer.

 Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover opptaksgrunnlaget til alle kvalifiserte søkere. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som innebærer jobbformidling, kompetanseutvikling, karriereveiledning, vurdering og kartlegging av realkompetanse, undervisning i (voksen)opplæring eller tilsvarende. 

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn ledige studieplasser, blir søkere rangert etter rangeringsregler i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

• Health Sciences
• Empowerment and Health Promotion
• Mental Health Care and Addiction
• Rehabilitation and Habilitation

Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

• Nutrition for Health Personnel
• Occupational Therapy
• Physiotherapy for Children and Adolescents
• Physiotherapy for the Older Adult
• Physiotherapy for Musculoskeletal Health
• Psychomotor Physiotherapy
• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Nursing – Clinical Research and Professional Development

Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

• Public Health Nutrition

The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

Relevance to working life

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

• research and development in the health sciences
• teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
• clinical work that is based on specialised expertise
• health and social care management positions

Relevance to further education

Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Specialisations

The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

MAPSYH: Mental Health and Addiction

The Specialisation in Mental Health and Addiction qualifies for preventive, treatment and rehabilitation within municipal health, social and welfare services, mental health care and interdisciplinary specialised drug treatment (TSB). The education is research-based, practice-based and experience-based, and meets society's demands for equal and knowledge-based services. It involves safeguarding human rights, participation, and development opportunities in society, and promoting good mental and physical health for people with mental health, drug and/or addiction problems. The first 60 credits meet the requirements of the regulations on national guidelines for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (the Ministry of Education and Research, 2022). After completing the programme, the student can familiarize himself with research in the field and be able to make independent professional assessments and decisions in interaction with the person it mainly concerns, his family, network and others involved in health, social and welfare services. Practical training forms part of the specialisation.

For more information, see regulations on national guidelines for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1457

The target group is students with a bachelor’s degree in health or social care who want to work on professional development and/or participate in research in their field, and potentially conduct clinical work in their chosen specialisation. The programme is a relevant additional education to a number of health and social care programmes.