One-year Programme in Development Studies, Foundation Level Programme description

Årsstudiet i utviklingsstudier er identisk med første år av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Det er et tverrfaglig studium og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. Det kan gjennomføres i et land i Sør eller i Norge.

Bestått årsstudium gir grunnlag for å søke opptak til påbyggingsemner i utviklingsstudier eller søke direkte opptak til andre studieår i Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til Master’s Programme in International Education and Development ved OsloMet og til masterstudier ved andre høgskoler eller universiteter.

Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet.

Årsstudium i utviklingsstudier henvender seg til studenter som er interessert i tverrfaglig samfunnsvitenskap med vekt på utviklingsproblemer og Nord-Sør forhold.

Studiet henvender seg til:

• søkere som ønsker å ta dette faget som en del av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter
• yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
• lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
• kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er kvalitative metoder)
• har grunnleggende kunnskap om å gjennomføre et empiribasert prosjektarbeid om et utviklingsrelatert tema

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold, i fattige land
• kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning
• kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirkers samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder
• har tilegnet seg en grunnleggende kunnskap om sammensatte årsaker til forskjeller på økonomisk utvikling og velstand i ulike regioner og land
• har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger
• kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring

Årsstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over ett studieår (60 studiepoeng). Studiet framstår som et helhetlig studieprogram og er bygd opp av fire emner. To emner arrangeres i høstsemesteret, og to emner i vårsemesteret.

Emnet Introduksjon til utviklingsstudier (20 studiepoeng) gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord-Sør-forhold).

Regionalkunnskap og globalhistorie (10 studiepoeng) gir generell kunnskap om de fire regionene Afrika sør for Sahara, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika, samt om globalhistorie. I tillegg omfatter emnet nødvendige forkunnskaper og forberedelser for feltarbeidet som gjennomføres i vårsemesteret.

Emnet Innføring i metoder og vitenskapsteori (10 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av et selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i relevante vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

En sentral del av årsstudiet er et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge, som gjennomføres i emnet Feltarbeid i utviklingsstudier (20 studiepoeng) i vårsemesteret. Studentene gjør da i gruppe en undersøkelse av relevante problemstillinger i faget og skriver en fyldig feltoppgave i etterkant av feltoppholdet.

Pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav i de fire emnene er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet.

Oversikt over Utviklingsstudier årsstudium:

• UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie
• UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori
• UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier

Progresjonskrav

For studenter tatt opp til Utviklingsstudier årsstudium gjelder følgende progresjonskrav:

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier i vårsemesteret kreves

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester.

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

Begrunnelse for dette progresjonskravet:

Omfattende og grundige forberedelser er nødvendige for å kunne gjennomføre feltarbeid med datainnsamling. Ved at studentene oppfyller disse progresjonskravene sikrer vi at de har en felles plattform for feltarbeidet som foregår i grupper.

Studiet baserer seg på lærerstyrte og studentaktive arbeidsmåter. Feltarbeidet i vårsemesteret står sentralt i studiet. I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver, veiledning og prosjektarbeid. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ.

Feltarbeid

En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør/i Norge. Instituttet bestemmer sted for feltoppholdet.

Avreise til feltarbeidet finner sted i medio februar. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Tema for feltarbeidet velges etter samråd med faglærere og innleveres til godkjenning innen gitt frist. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave som skal innleveres digitalt. Feltoppgaven skal være på 50-70 sider, og nærmere opplysninger om innhold og format gis i eget veiledningshefte. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Sør skal feltoppgaven også inneholde en to-tre siders oppsummering på engelsk/spansk.

Gjeldende frister vil framgå av undervisningsplanen som vil foreligge ved studiestart.Alle studenter som skal på feltarbeid i utlandet er forpliktet til å ha egen reiseforsikring.

Utviklingsstudier er et internasjonalt orientert fag hvor hele pensum dreier seg om internasjonale forhold. I tillegg får studentene faglig relevant internasjonal erfaring ved å gjennomføre feltarbeid i et land i Sør.

Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger av basiskunnskaper fra grunnstudiet, med en Fordypning i formgiving, kunst og håndverk. I emnet legges det vekt på prosjekter som integrerer fagteori og fagdidaktikk, kunst og formkultur, profesjonsfag og praksisopplæring.

Bestått alle emner fra 1. studieår.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om skapende arbeid innen to- og tredimensjonale uttrykk
• har kunnskap om estetisk teori, kreative prosesser og idéutvikling
• har kunnskap om ulike designprosesser fra idé til ferdig produkt
• har kunnskap om bruk av digitale medier som redskaper og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon
• har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper
• har kunnskap om vedlikehold av redskap og utstyr
• har grunnleggende kunnskaper om material- og miljølære
• har kunnskap om aktuelle læreplaner, opplæringsloven og forskrifter
• har kunnskap om læreplananalyse

Ferdigheter

Studenten

• har kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper
• kan bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
• kan bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet
• kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø
• kan legge til rette for bruk av digitale medier som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser.
• kan anvende og formidle begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære,
• kan beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid

Generelle kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for undervisning og veilede i ulike typer idéutvikling og designprosesser
• kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
• kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag
• kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv