Driving teacher Programme description

Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.

Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.

Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.

Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).

Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller personer som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter.

Endringer i samfunnet og endringer i barnehagefeltet påvirker ledere i barnehagen og deres ledelsesoppgaver. En generell endring i samfunnet er økende grad av mangfold, noe som gjenspeiles blant de ansatte i barnehagen, samt i familiene og i barnegruppene. Kompleksiteten innebærer at det stilles større krav til barnehageledere.

Emnet Mangfoldsledelse i barnehagen tar utgangspunkt i økt kulturell kompleksitet i det norske samfunnet. Dette ses i sammenheng med andre mangfolds- og forskjellsdimensjoner som etnisk bakgrunn, kjønn, sosial klasse og religion. Studentenes ledererfaringer og kritiske perspektiver er sentrale i tilnærmingen til ledelse i en mangfoldig barnehage, blant annet knyttet til ulike maktposisjoner, innenforskap og utenforskap i barnehagefellesskapet.

Sentrale overordnede temaer omhandler ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, ledelse av demokratiske prosesser og uenighetsfellesskap, og ledelse av refleksjons- og kommunikasjonsprosesser knyttet til posisjoner og relasjoner.

Fullført og bestått emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i Barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Kandidater må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for masterstudiet (inkludert karakterkrav).

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGNT4100 Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk

Dette emnet kan tilbys som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap om språklig variasjon, flerspråklighet og språkendring blant tegnspråklige
• har kunnskap om språkideologi og tegnspråkenes plass i språklig mangfoldige samfunn
• har kunnskap om utvikling og betydning av internasjonale relasjoner i tegnspråkmiljøer
• har fordypet kunnskap om nyere tilnærminger til døves livserfaringer og historie (døvestudier)
• har fordypet kunnskap om hvordan teknologisk utvikling på ulike felt har påvirket døves samfunnsdeltakelse
• har fordypet kunnskap om hvordan endringer og kompleksitet former tegnspråkfeltet i dagens samfunn
• har kunnskap om digital kompetanse i mangfoldige samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte relevante temaer knyttet til tegnspråk og døve i et mangfoldsperspektiv
• kan drøfte og vurdere ulike teoretiske perspektiver på tegnspråk og døve
• kan sammenligne forskningsbasert kunnskap innen emnet
• kjenner til og kan bruke visuelle og taktile kommunikasjonsstrategier i fravær av et felles (tegn)språk, herunder internasjonal tegnkommunikasjon, taktilt tegnspråk og haptisk kommunikasjon
• kan analysere og bidra til aktuelle fagpolitiske debatter ut fra en teori- og forskningsbasert forståelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan redegjøre for og problematisere relevant teori knyttet til synet på tegnspråk og døve
• kan bruke og formidle ny kunnskap og faglige problemstillinger i skjæringsfeltet mellom mangfoldskompetanse, tegnspråk og tegnspråklige
• kan kritisk vurdere ulike språkvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskaplige tilnærminger til tegnspråk og språklig mangfold
• kan redegjøre for sammenhengen mellom lærerens språkbevissthet og tegnspråkets plass i den flerspråklige skolen

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via Skype, Adobe Connect og/eller andre digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet pedagogisk praksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid etter egen undervisning
• forelesninger, øvelser og gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• observasjonsstudier og ekskursjoner til trafikkskoler, trafikkstasjoner, myndigheter, forskningsinstitutter og andre trafikkfaglige miljøer
• bruk av IKT

Se emneplanen for studieprogrammet.

Gjennom Minimum European Requirements for driving Instructor Training (MERIT) har EU utarbeidet grunnlaget for trafikklærerutdanning i Europa. I EU arbeides det med trafikkfaglige spørsmål og utredninger ved flere universiteter og fagmiljøer.

Det kan tilrettelegges for studentutveksling ved trafikkfaglige institusjoner/studiemiljøer i utlandet som ledd i studiearbeidet i 4. semester.

Se emneplanen for studieprogrammet.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentens rettigheter og plikter ved evt. ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Programplan for Mangfoldsledelse i barnehagen

15 studiepoeng

Diversity Management in Early Childhood Education

Studieprogramkode: BMAL

Emnekode: BMAL6000

Godkjent av dekan 09.12.2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning