Interdisciplinary Competence – Literacy in Subjects and Professions Programme description

Tverrfaglig kompetanse omfatter kompetanse, både kunnskap og ferdigheter, som er relevante og aktuelle på tvers av fag, fagområder, yrker og profesjoner, og som blir stadig mer vektlagt i et tekstbasert samfunn og arbeidsliv preget av mangfold og teknologisering. Tverrfaglighet berører temaer som er sentrale samfunnsutfordringer som et fag eller fagområde ikke kan løse alene, men der løsningen er bidrag fra andre fag.

Dette studiet knytter tverrfaglig kompetanse til begrepet literacy som forklares med kyndighet eller kompetanse relatert til forskjellige fagområder som helseliteracy, matematisk literacy, digital literacy eller kritisk literacy. Literacy i dette studiet avgrenses til språkbruk, muntlig kompetanse, flerspråklig kompetanse og bruk av digitale verktøy. Slike kompetanser utgjør en viktig forutsetning for kunnskapstilegnelse og kunnskapsformidling, for dybdelæring og helhetlig kompetanse i utdanning og for livslang læring.

Studiet tar utgangspunkt i elevers utfordringer i møte med formidling og forståelse av komplekse fagtekster. Ved å styrke den språklige og digitale kompetansen til lærere, veiledere og instruktører, er siktemålet å ruste dem både teoretisk og praktisk til å arbeide konkret og funksjonelt med å utvikle literacy hos elever i det flerspråklige klasserom. Studiet legger vekt på hvordan didaktiske strategier knyttet til literacy som tverrfaglig kompetanse, kan brukes for å styrke elevene i deres fagkompetanse og gjennomføring av utdanningen.

Etter endt studie vil studentene oppnå tverrfaglig literacykompetanse relevant for fag, fagområder og yrker.

Dette studieprogrammet består av flere videreutdanningsemner som er aktuelle for deg som er lærer. Emnene er praktisk rettet og du får mulighet til å videreutvikle din kompetanse i å legge til rette for skapende, utforskende og praktisk læring i skolen. Du vil arbeide med ulike teknikker, verktøy og materialer gjennom skapende prosesser og utvikle deg som lærer.

Regjeringens strategi 2025 for lærerutdanning i Norge legger i samsvar med nyere forskning opp til et tettere og bedre organisert samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Et slikt samarbeid skaper en ny helhet og nye føringer for arbeidet både i lærerutdanningene og yrkesutdanningene på skoler og lærebedrifter. Yrkesfaglærerutdanningen er spesiell i at den inneholder to praksisfelt, yrkespedagogisk praksis i skole og yrkesfaglig praksis i bedrift. Dette studiet kvalifiserer for å veilede yrkesfaglærerstudenter, nyutdannede yrkesfaglærere og grupper av kolleger i skoler og opplæringsbedrifter. Studiet skal bidra til å styrke samarbeidet mellom yrkesfaglærerutdanning på campus, praksisskolene og opplæringsbedrifter.

En kvalifisert praksislærer i yrkesfaglige program er en yrkesfaglærer som har formell veilederkompetanse gjennom dette eller tilsvarende studier, nødvendig fagkompetanse og minst to års erfaring som lærer.

Studiet er et videreutdanningstilbud på masternivå som gir innføring i profesjons- og yrkespedagogisk veiledning som tilnærming til læring og utvikling. Tilbudet skal bygge videre på veiledningstemaene som gis i grunnutdanningene. Studiet skal bidra til å ta i bruk veiledning som strategi i utviklingsprosesser i skoler og i opplæringsbedrifter. Dette kan også sees i sammenheng med ordningen for lærerspesialister i veiledning.

Programplanen er dels basert på generelle føringer i «Rammer for veiledning i barnehage og skole», Utdanningsdirektoratet 2019, men det er lagt stor vekt på å spesialisere studiet mot veiledning knyttet til fag- og yrkesopplæring i skole og bedrift

Videreutdanningsemnene har ulike opptakskrav.

Se programplanen for de ulike emnene for mer informasjon.

Målgruppe for studiet er yrkesfaglærere og fellesfaglærere som har veiledningsoppgaver overfor yrkesfaglærerstudenter, nyutdannede yrkesfaglærere og kolleger i skole og opplæringsbedrift.

Studieprogrammet består av flere videreutdanningsemner for lærere.

Videreutdanningene gir deg forskningsbasert kunnskap og er samtidig praktisk rettet. Emnene omhandler allsidig praktisk, skapende arbeid der håndverksferdigheter, designprosesser og arbeid med digitale uttrykk inngår. Fagdidaktiske problemstillinger utgjør en sentral del av studiene. Gjennom innføring og utprøving i ulike teknikker, verktøy og materialer vil du få mulighet til å jobbe utforskende og eksperimenterende og reflektere over egne kunst- og designprosesser.

Videreutdanningene skal gjøre studentene i stand til å styrke det profesjonsfaglige samarbeidet i skolen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert forskningsbasert kunnskap om profesjonskvalifisering, yrkesfaglærerens samfunnsoppdrag og praksislærerens rolle i yrkesfaglærerutdanningen
• har dyp innsikt i veiledningsteorier relatert til lærerutdanning innen yrkesfag
• har omfattende kunnskap om skolen og bedriften som lærende organisasjon og utviklingsorientert veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger
• har dyp innsikt i etiske utfordringer i profesjonen som lærer i yrkesfag og i veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger i skole og bedrift

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og begrunne veiledning ut fra teori om profesjons- og yrkesutøvelse, veiledning og organisasjonslæring
• kan gjennomføre og faglig og forskningsmessig dokumentere utviklingsarbeid knyttet til profesjonsveiledning
• kan ta hensyn til organisasjonens helhetlige oppgaver og ansvar i veiledning med yrkesfaglærerstudenter og kolleger

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan igangsette og bidra til utvikling i profesjonsutøvelsen som lærer i yrkesutdanning, i profesjonsveiledning og i skole- og bedriftsorganisasjonen
• kan analysere og forholde seg kritisk til forskning som gjelder profesjonsveiledning og formidle resultater fra eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid
• kan samarbeide med lærerutdanningsinstitusjon og bedrifter om utdanning, veiledning og utvikling
• kan analysere og vurdere profesjonsutøvelse, veiledning og utvikling ut fra profesjonsetiske normer

Innhold

Sentrale temaer i studiet er følgende:

• Yrkesfaglærerprofesjonens kunnskapsbase og profesjonsetikk
• Praksislærerens rolle i utdanning av yrkesfaglærere
• Retningslinjer for veiledning av nyutdannede lærere
• Analyse av læreplaner og kompetansekrav i yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning
• Analyse av praksisplaner
• Profesjonsveiledning
• Kommunikasjon og relasjonsbygging i veiledning
• Ulike kunnskapsteoretiske perspektiver på veiledning
• Organisasjon og organisasjonslæring i skole og bedrift; praktisk og handlingsrettet organisasjonsforståelse
• Utvikling av samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisfelt
• Praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning
• Vitenskapsteori, metode og forskningsetikk relatert til forskning i yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning

Oppbygging

Studiet er samlingsbassert og mellom samlingene vil det være nettbaserte aktiviteter. Studiet består av to emner, Profesjonskvalifisering – veiledning av studenter og nyutdannede lærere i yrkesutdanning 15 studiepoeng, og Profesjonsveiledning – Prosessveiledning for kvalitetsutvikling i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning 15 studiepoeng.

Innpasning i studier på masternivå

Studiet som helhet danner grunnlag for videre spesialisering i veiledning på master- og Ph.d.-nivå.

Kandidater som ønsker at studiet skal inngå som del av et masterstudium, må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det aktuelle masterstudiet. Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium i Kvalifisering av praksislærere i yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

Det benyttes sensorer i tråd med OsloMets retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Arbeidskravene skal bidra til at læringsutbyttet for studiet blir ivaretatt og sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er), og vurderes til «godkjent/ikke godkjent». Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før eksamen kan avlegges. Studenten kan omarbeide arbeidskravene èn gang.

Arbeidskrav i begge emner omfatter både teoretiske og praktiske arbeider. Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Obligatorisk tilstedeværelse

Utvikling av veilederkompetanse forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere, samt utøvelse av praktiske oppgaver og øvelser. Veiledningskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Begge emnene har derfor krav om deltakelse i minimum 80 % av undervisningen. Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig