Special Needs Education I, Part time Programme description

Et av de bærende prinsipper for norsk skole er lik rett til utdanning. Studiet i spesialpedagogikk er begrunnet i Lov om grunnskole og videregående opplæring (Opplæringsloven, 1998) som gir elever rett til spesialundervisning dersom de ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Den enkelte elev og lærling har rett til opplæring tilpasset evner, forutsetninger og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge elevenes utviklingsmuligheter. Tilbudet skal ha et slikt innhold at det kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Likeverdig opplæring er et overordnet utdanningspolitisk prinsipp som har til formål å gi alle del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap, og gi grunnlag for vekst i samsvar med individuelle forutsetninger og behov.

Denne emneplanen i spesialpedagogikk bygger på Rammeplaner for videreutdanning i spesial-pedagogikk (RVO 1990 og Lærerutdanningsrådet 1990) og er justert i samsvar med dagens lovverk og utdanningsreformer/Kunnskapsløftet 2006. Planen er også laget med tanke på at lærere og andre som arbeider med særskilt tilrettelegging av opplæring, skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Studiet i spesialpedagogikk skal være innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring representerer en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppe for studiet er personer med høyere utdanning som arbeider med opplæring eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.

Opptakskrav er lærerutdanning. Andre med relevant utdanning på høyskolenivå og praksis fra arbeid med mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, kan tas opp etter individuell vurdering.

Det gis to (2) tilleggspoeng for søkere med yrkesdidaktisk bakgrunn.

Studiet i spesialpedagogikk skal bidra til økte spesialpedagogiske kvalifikasjoner i arbeidet med tilrettelegging av opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Studiet skal gi grunnleggende kompetanse i spesialpedagogikk.

Etter fullført studium har studenten

• bevisstgjort og videreutviklet sine kunnskaper om og holdninger til lærevansker, læringssituasjoner, opplæring og opplæringsbetingelser
• økt sin handlingskompetanse i forebyggende og tiltaksorientert spesialpedagogisk arbeid
• utviklet sine evner til kritisk tenkning og vurdering, og refleksjon over egen praksis

Se nærmere informasjon i emnebeskrivelsene.

Det faglige innholdet er ordnet i temaer ut fra målområdene i emneplanen. Temaene er ment å være konkretiserende og veiledende ut fra formuleringer om læringsutbytte og å gi handlingsrom for den enkelte lærer og studentene. Helhet og sammenheng i studiet er vesentlig selv om studiet er organisert i to emner. Noen temaer kan introduseres i emne SP16100 og utdypes i emne SP16200. Den fagfordypende oppgaven i SP16200 kan knyttes til temaer i begge emner.

SP16100 Kartlegging, analyse og individuelle opplæringsplaner - 15 studiepoeng

• rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid
• lærevansker

• kartleggingsmetoder

• individuelle opplæringsplaner

SP16200 Spesialpedagogiske tiltak og arbeidsmåter - 15 studiepoeng

• spesialpedagogiske arbeidsmåter
• samarbeid

Spesialpedagogisk praksisforankring

Spesialpedagogikk 1 er et praksisorientert studium. Studentene skal utvikle innsikt i spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet og selv prøve ut ny kunnskap og nye erfaringer i egen eller i andres praksis.

Det spesialpedagogiske studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på utvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Studentenes egenaktivitet og medansvar for utvikling av egen spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende. Studentene skal gjennom hele studiet delta i studievurdering med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Arbeidsformene bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• undervisning/forelesninger
• gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• prosjektarbeid/Innovasjonsarbeid
• prefleksjon og refleksjon
• utprøvinger i praksis
• litteraturstudier
• rapportskriving
• faglige dialoger
• veiledning
• bruk av IKT
• læringsseminar/fremlegg

Refleksjon rundt temaer som tas opp er sentralt i studiet. Oppmøte er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen ifm forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Også faglige ekskursjoner er innbakt i undervisningsopplegget. Det er derfor krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen

Det er arbeidskrav i begge emnene. Disse arbeidskravene skal bidra i studentenes spesialpedagogiske kompetanseutvikling, og kan være nyttig grunnlag for refleksjonsnotatene og i oppgaver etter gitte kriterier. Arbeidskravene i studiet forutsetter tilbakemeldinger og vurderinger både fra faglærer og medstudenter. Arbeidskravene skal være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.