Bachelor's Programme in Public Nutrition Programme description

Bachelorstudiet i samfunnsernæring er en 3-årig utdanning på 180 studiepoeng. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i samfunnsernæring (Bachelor in Public Health Nutrition).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Studiet gjennomføres på heltid over 3 år.

Samfunnsernæring

Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag, slik som generell ernæringslære, kjemi, fysiologi, samt matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger.

Bakgrunnen for etableringen av studiet

Bachelorutdanningen i samfunnsernæring ble opprettet som følge av et økende behov for ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. I Folkehelsemeldingen fra 2002 pekes det på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. «Oppskrift for et sunnere kosthold» ble lansert i 2007 og har blant annet som mål å bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold. Helsedirektoratet ga i 2011 ut rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten oppsummerer den internasjonale forskningen som er gjort på sammenhengen mellom kosthold og helse Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer.

Ernæring gis stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen.

Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert.

Programplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Programplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av Høgskolen i Akershus høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet "Public Health Nutrition" lagt til grunn.

Relevans for arbeidsliv

En kandidat med fullført bachelorstudium i samfunnsernæring kan fylle ulike roller i arbeidslivet, blant annet

• innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet
• innen forbrukeropplysning og kursvirksomhet
• innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid
• innen utviklingsarbeid og formidling

Relevans for videre studier

En bachelorgrad i samfunnsernæring kvalifiserer for opptak til masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet - storbyuniversitetet, og andre relevante masterstudier, blant annet innen folkehelse.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplan).

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i samfunnsernæring som grunnlag for yrkesutøvelse innen ovenfor nevnte områder, eller som utgangspunkt for videre studier.

Arbeids- og undervisningsformene i teoridelen omfatter omvendt undervisning, forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, seminar og selvstudier. På seminariene arbeider studentene i grupper. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd og tiden på universitetet vil bli brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid.

Studentene skal ha seks uker praksisstudier, hvorav tre uker ekstern praksis ved bildediagnostiske avdelinger. En praksisuke tilsvarer 40 timer studieinnsats. I denne perioden er det ikke studiedager.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

For å kunne fremstille seg til eksamen/vurdering må følgende arbeidskrav være gjennomført og/eller godkjent:

Arbeidskrav som må være gjennomført i løpet av emnet:

• Tre individuelle skriftlige praksisrelaterte øvingsoppgaver etter gitte kriterier

Arbeidskrav som må være godkjent før praksisperioden:

• Minimum 80 % tilstedeværelse ved timeplanfestede seminarer og ferdighetstrening

Til del 1) Vurderte praksisstudier:

• Individuell praktisk test i skjelett- og thoraxundersøkelser, etter gitte kriterier. Det tilbys to forsøk før praksisstart

Del 1) Bestått - Ikke bestått.

Del 2) Gradert karakterskala A-F.

Gradert karakterskala kommer til uttrykk på vitnemålet.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og skriftlige oppgaver er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor temaer, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Praktisk og teoretisk gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Som del av gruppearbeid inngår også muntlige fremlegg.

Praktiske øvelser

Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår både på kjøkken, laboratorium, datalaboratorium, metodeverksted og ute i samfunnet. Det legges vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at studentene blir i stand til å vurdere og anvende vitenskapelig prinsipper i tolkning og bruk i eget og andres arbeid eller oppgaver.

Utplassering på arbeidsplass

Studentene vil i tredje studieår utplasseres på arbeidsplass. Utplasseringen kan være organisert av studenten selv, eller den kan være hos høyskolens samarbeidspartnere. Hensikten med utplasseringen er å gi en forsmak på aktuelle arbeidsoppgaver innen samfunnsernæring, samt å gi studentene muligheten til å opparbeide ferdigheter innen prosjektplanlegging, evaluering og tverrprofesjonelt samarbeid.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk gjøres til relevante bedrifter og samarbeidspartnere. I tillegg inviteres relevante organisasjoner til OsloMet. Studentene får erfaring og innsikt i ernæringsarbeid på nært hold.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse på datalaboratorium, metodeverksted, kjøkkenøvelser, laboratorieøvelser, praksisoppgaver ute i samfunnet og medstudenters muntlige framlegg.

I tillegg har studiet arbeidskrav i form av praktiske og skriftlige oppgaver individuelt og i gruppe, med tilhørende muntlige framlegg.

Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene og der medstudenter skal gjennomføre muntlige framlegg. Det kreves minst 80 prosent obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters muntlige framlegg, datalaboratorium, metodeverksted og praksisoppgaver ute i samfunnet. På kjøkken- og laboratorieøvelser kreves 100 prosent obligatorisk tilstedeværelse.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, må studenten kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. 

Praktiske øvelser og muntlige framlegg

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom kjøkken- og laboratorieoppgaver. Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg.

Praktiske øvelser og muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. For studenter på kull 2018 gjelder i tillegg følgende: Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten søke om et ytterligere forsøk. Det kan maksimalt tilrettelegges for seks forsøk, etter særskilt vurdering. Studenten vil etter dette miste retten til å gå opp til eksamen i emnet. Konsekvensen av manglende fullførte emner i studiet vil være at samlet studieprogram ikke lar seg fullføre, med tilhørende tap av studierett.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. For studenter på kull 2018 gjelder i tillegg følgende:  Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten søke om et ytterligere forsøk. Det kan maksimalt tilrettelegges for seks forsøk, etter særskilt vurdering. Studenten vil etter dette miste retten til å gå opp til eksamen i emnet. Konsekvensen av manglende fullførte emner i studiet vil være at samlet studieprogram ikke lar seg fullføre, med tilhørende tap av studierett.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen skal støtte opp om studentens forskning.

I emnet «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning» skal studenten tilegne seg teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for feltet. Emnet er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.

I «vitenskapsteori, metode og etikk» skal studenten tilegne seg innsikt i vitenskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske emner med sikte på å utvikle evnen til å foreta vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere og vurdere komplekse sammenhenger i fagfeltet ved hjelp av adekvate metoder. Ph.d.-programmet tilbyr emner innenfor vitenskapsteori, metode og etikk. Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

I de valgfrie fordypningsemnene skal studenten tilegne seg kunnskap som er relevant for studentens avhandlingsarbeid. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr hvert studieår ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng. Disse vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget ph.d.-program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning publiseres på programmets nettsted. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges etter følgende regler:

• Studie eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre studiepoeng.
• Etter søknad kan poenggivende generiske kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.

Godkjenning av emner fra andre institusjoner

Dersom ph.d.-studenter tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet.

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Emnekode: PHUV9900.

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Bestemmelser om avhandlingen reguleres av kap. 5 i forskriften. Studiets hovedmodell for avhandling er i utgangspunktet artikkelbasert. Alternativt kan avhandlingen bestå av en sammenhengende tekst (monografi).

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innenfor fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den skal kunne publiseres som en del av fagfeltets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i de enkelte emnene som inngår i opplæringsdelen går normalt over ett semester. Som hovedregel legges det obligatoriske emnet til høstsemesteret. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. For nærmere informasjon, se de enkelte emneplanene.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 210 timer veiledning. De forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med ph.d.-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av kap. 3 i forskriften.

Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører studenten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til OsloMet; hovedveileder og medveileder deler da ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.

Den interne veileder plikter å holde kontakt med studenten, og å holde seg orientert om progresjonen i arbeidet. Studenten skal inngå i og få støtte fra et relevant aktivt fag- og forskningsmiljø. Det er den interne veileders ansvar å trekke studenten inn i det faglige miljøet. Veiledningen skal likevel ha for øye at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.

Seminarvirksomhet

Hvert semester vil det bli arrangert seminarer med tverrfaglige temaer der aktuelle problemstillinger drøftes. I seminarene vil studentene få anledning til å presentere og problematisere sine prosjekter.

Formidling

Det forventes at ph.d.-studenten presenterer sin forskning minst én gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres studenten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.

Midtveisevaluering

Halvveis i studiet arrangeres en midtveisevaluering av arbeidet med avhandling. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig vurdering, der hensikten er at studentene skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt og en mulighet for studenten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veiledere, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Tidsramme for selve evalueringen er på om lag fire timer. Midtveisevalueringen er obligatorisk. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hva studenten skal levere inn. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet, skal gjennomføres innen ph.d.-studentene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet.

Årlig fremdriftsrapportering

For å sikre kvalitet og gjennomstrømming pålegges både student og veileder hvert år å levere en fremdriftsrapport. Denne utgjør grunnlaget for en vurdering av progresjon i eget forskningsarbeid og gjennomføring av emner. Det arrangeres også en evaluering ved avslutningen av studentens forskningsarbeid innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn til å avslutte avtalen før perioden utløper.