Pedagogical guidance in schools, subject 1 Programme description

Emne 1 i Pedagogisk veiledning i skolen skal gi faglig og didaktisk kunnskap om veiledning. Sentrale temaer er teorier om veiledning, veiledningsmetoder og læreres profesjonelle utvikling. Dialogiske prosesser og refleksjon er sentralt i veiledning og emnet legger opp til at studentene foruten å tilegne seg teoretisk kunnskap skal gjennomføre og delta i veiledningsøvelser. Emnet er særlig rettet inn mot veiledning av lærerstudenter og nyutdannede i skolen. Studiet bygger på nasjonale rammer for veiledning av studenter og nyutdannede, nytilsatte lærere i skolen og kan sees i sammenheng med Kunnskapsdepartementets strategi for lærerutdanning 2025.

Emne er på masternivå og kan etter søknad innpasses i masterstudium skolerettetutdanningsvitenskap.

Målgruppa for studiet er lærere i grunnskole og videregående opplæring.

For å søke på dette programmet må man ha godkjent lærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i skolen. Søkere må kunne dokumentere til sammen 60 studiepoeng i pedagogikk/pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har: 

• inngående kunnskaper om veiledningsfeltets tradisjoner, teorier og strategier 
• fordypet kunnskap om veilederrollen i pedagogisk veiledning individuelt og i grupper 
• inngående kunnskap om dialog, kommunikasjon og refleksjon i veiledning 
• inngående kunnskap om profesjonsetiske problemstillinger, dilemmaer, vurdering og maktforhold i veiledning 
• bred kunnskap om kommunikasjon og samspill

Ferdigheter

Studenten kan: 

• anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap for å analysere og kritisk reflektere over dilemmaer i pedagogisk veiledning
• anvende kunnskap om veilederrollen og ulike veiledningsstrategier til å utvikle egen praksis som veileder 
• planlegge, gjennomføre og analysere pedagogisk veiledning individuelt og i grupper 
• analysere relevant forskning, teorier og metoder innenfor veiledning som fagfelt 
• gjennomføre veiledningssamtaler med fokus på kommunikasjon og refleksjon

Generell kompetanse

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og kritisk analysere veiledningsprosesser 
• reflektere kritisk over veileders rolle overfor lærerstudenter og nyutdannede lærere
• kan bidra med kritiske og profesjonsetiske vurderinger knyttet til veiledning i skolen

Emnet er organisert som et samlings- og nettbasert studium. Studentene vil gjennom hele semesteret være organisert i faste grupper (Basisgrupper). En vesentlig del av studiet er ulike arbeidsoppgaver mellom samlingene, både gruppebasert og individuelt. Det vil også legges til rette for nettbasert veiledning. Det er nødvendig at studentene har tilknytning til grunnskolen eller videregående skole underveis i studiet. Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer som gruppefremlegg, caseoppgaver og veiledningsøvelser. Egne erfaringer fra veiledningsøvelser for eksempel dokumentert i lyd- eller videopptak kan inngå som materiale i arbeidskrav. 

Arbeidskravene er beskrevet i emneplanen.

Studiet skal gi innsikt og erfaring i hvordan digitale verktøy og teknologi kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever. Den raske teknologiske utviklingen i samfunnet medfører endringer i arbeidslivet, som bør gjenspeiles i skole og yrkesfaglig opplæring. Ny teknologi fordrer endrede pedagogiske og didaktiske rammer, og påvirker undervisning og læringsprosesser. Elevaktive undervisnings- og læringsformer er sentralt i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Digital teknologi er et sentralt verktøy for nye tilnærminger, og lærere skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre elevenes læring. Lærere ved de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram møter en variert elevgruppe med behov for tilrettelegginger både innenfor det ordinære tilbudet og som del av den spesialpedagogiske tilretteleggingen. God digital kompetanse hos elever på utdanningsprogrammene kan styrke andre grunnleggende ferdigheter og øke måloppnåelse i fag, som ledd i frafallsforebyggende arbeid og øke sannsynligheten for læreplass.

Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer, og i skolen som organisasjon. Læreres digitale kompetanse og evne til digitalt læringsdesign kan gjøre yrkesfagene mer praktiske og stimulere elevenes engasjement og utforskertrang, slik det kommer frem i LK20. God pedagogisk bruk av digitale verktøy og teknologi krever profesjonsfaglig digital kompetanse hos både lærere og elever. Lærere som lykkes med sin pedagogiske IKT-bruk kjennetegnes ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen til et stadig mer digitalisert samfunn og skole.

Studentenes digitale praksis og utprøving av digital teknologi med elever på egen eller annen egnet arbeidsplass, står sentralt i hele studiet. Det er stor variasjon i yrkesfagene og det vil være nødvendig å tilpasse de digitale virkemidlene til fagenes egenart.