PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education Programme description

The PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education at OsloMet – Oslo Metropolitan University (OsloMet) is a researcher education programme that focuses on disciplines such as childhood and adolescence, culture, early childhood education and schools, and teacher education and professional qualifications in a national and international perspective. The goal is to improve the teacher education programmes’ action competence and research-based knowledge base. The programme forms the basis for constructive and critical research assessments of education and education policy in fields of relevance to teacher education. In the programme, this takes place through analyses of childhood and adolescence, teaching, knowledge development and learning in various communicative, cultural and institutional contexts. The programme contributes to research that considers education, childhood and adolescence, and development from a more comprehensive perspective, from early childhood to higher education, in formal and informal learning arenas, both nationally and internationally.

Educational sciences of relevance to teacher education are characterised by single-discipline and multidisciplinary approaches and a diversity of theories and methods. It is a rapidly growing field that have led to academic differentiation and specialisation, as well as collaboration across disciplinary boundaries and scientific fields.

The programme facilitates research efforts in specific fields where the university has a special social remit and has developed special expertise. This applies in particular to the university’s remit to offer research-based early childhood, primary and lower secondary and vocational teacher education in a multicultural city context. The programme is also relevant to research relating to various vocational teacher education programmes aimed at upper secondary education and to research with a more general connection to the field of teacher education. The programme is based on, among other things, the requirement for more research-based teaching in higher education and the need to increase the level of insight into the preconditions for and effects of changes in the education system.

The PhD programme is somewhat different from similar educational science programmes in that it prioritises research whose relevance to teacher education in the field in question can be documented. The programme also offers a comprehensive compulsory course in theories of knowledge in teacher education research. The programme’s particular focus on teaching, learning and societal contexts for the various education pathways means that it is also clearly practice and profession-oriented.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter). I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med ett omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

(1) The requirements for admission include completing a five-year master's program (integrated or consisting of a three-year bachelor's program and a two-year master's program, in total 300 ECTS) in the fields of teacher education, other pedagogical disciplines, educational science, development studies, social sciences, or other relevant areas related to the Ph.D. program. The master's degree should include a substantial independent project equivalent to a master's thesis (minimum 30 ECTS). An internationally completed master's degree that corresponds to at least four years in the Norwegian education system may also be considered for admission (please check the grounds for enrolment on the website of the Directorate for Higher Education and Skills). https://hkdir.no/en/foreign-education/lists-and-databases/higher-education-entrancequalification-gsu

(2) Applicants to the programme are normally required to have achieved a grade of B or better on their master’s thesis.

(3) Applicants who achieved a grade lower than B on their master’s thesis but who meet the general admission requirement, must have achieved a grade of C on their master’s thesis and an average grade of B or better for the rest of the master’s degree. For five-year integrated master’s degree programmes, the requirement for an average grade of B or better applies to the last two years of the master’s degree programme (cycle 2). In addition, the applicant must meet at least two of the following criteria:

• the applicant must be able to document scientific publication
• the applicant must have a particularly good project outline
• the applicant’s application must be particularly relevant to the advertisement text
• the applicant must have research-related work experience

(4) The grade requirement does not apply to applications for admission to individual courses.

(5) Applicants who hold a master’s degree with a scope of less than 120 ECTS credits can be admitted to the programme on the basis of an individual assessment. The master’s degree in question must formally qualify the applicant for admission to PhD programmes in the country in which the master’s degree was taken. Applicants must have written a master’s thesis as part of their master’s degree and been awarded a grade of B or better. The requirement for a grade of B or better for the master’ thesis cannot be waived for this category of applicants. Considerable weight will be given to the project outline’s quality, relevance and originality.

Requirements relating to the contents of applications for admission are set out in Chapter 2 of the Regulations relating to the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) at OsloMet (hereinafter called the Regulations). The application for admission must document the applicant’s basis for admission and contain descriptions of the research project, a plan for implementation, funding, dissemination and stays at other institutions. The applicant must also describe his/her needs in term of supervision and infrastructure, and specify which language he/she prefers to write the thesis in, and any problems relating to intellectual property rights.

The faculty’s doctoral committee makes a decision on admission based on an overall assessment of the application.

On admission, the doctoral committee will appoint one or more supervisors. The main supervisor should preferably be affiliated to OsloMet. Admission is formalised in an agreement between the PhD student, the supervisor and the university, and, if relevant, other academic environments and institutions. The agreement regulates the parties’ mutual rights and obligations during the agreement period, cf. Chapter 2 of the Regulations, and complies with the template prepared by Universities Norway (UHR). The students will be affiliated to a research community in the relevant field.

Students who complete the programme are awarded the degree PhD of Educational Sciences for Teacher Education. In Norwegian: Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

After completing the programme, the candidate is expected to have researcher qualifications in educational sciences for teacher education-related research, and is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate

• is in the forefront of knowledge and masters relevant philosophy of science and methodology in educational sciences for teacher education
• has in-depth theoretical and empirical insight into general educational science issues of relevance to teacher education
• has extensive knowledge of and can critically assess the main features of Norwegian and international educational science research of relevance to teacher education

Skills

The candidate

• can act as an independent researcher and contribute to the development of new knowledge at a high international level in the field
• can carry out scientific analyses of complex connections in the field
• can handle complex academic questions and problematise the field's knowledge base
• can give academically sound written and oral presentations at national and international conferences

General competence

The candidate

• can identify needs for new educational science research of relevance to the knowledge base and action competence in teacher educations
• can communicate his/her own and others' research through nationally and internationally recognised publication channels
• can contribute to research-based change and development in the field
• can identify ethical challenges in in his/her own and others' research in the field and carry out his/her research with academic integrity

The programme consists of a training component and a research component. The training component has a scope of 30 ECTS credits, and the research component is worth 150 ECTS credits. Through the training component, the students acquire theoretical and empirical insight into and methodological expertise in studies of general educational science issues of relevance to teacher education. Through the research component, the students develop their ability to identify needs for new educational science research of relevance to the knowledge base and action competence in teacher educations, as well as the ability to problematise and disseminate such knowledge.

The programme emphasises combining academic depth and breadth. In the training component, the students are expected to achieve academic breadth through the common compulsory course (10 ECTS credits) Theories of Knowledge in Teacher Education Research, as well as elective courses in philosophy of science, methodology and ethics (minimum 10 ECTS credits) and elective specialisation courses (10 ECTS credits).

Students who have completed parts of the training component at OsloMet up to twelve (12) months before their admission can be exempted from the regulation that at least 20 credits must be taken after admission. Students may still be required to complete additional courses if it´s academically justified hence the learning outcomes for the Ph.D. and the project's theme and/or method. An evaluation of the training component is done in connection with the students' admission to the programme.

In the research component, the students are expected to achieve academic depth through work on a scientific thesis with a view to acquiring researcher qualifications in educational sciences for teacher education characterized by an ability to identify, design, conduct and disseminate relevant research.

Multicultural and international perspective

Multicultural and international perspectives are discussed in all specialisation courses included in the programme.

Gender perspective

Gender and equality perspectives are discussed in all specialisation courses included in the programme.

Ethics

Ethical issues are a particular focus in the philosophy of science, research methodology and ethics courses.

The training component (30 ECTS credits)

The training component is intended to underpin the student’s research.

In the course Theories of Knowledge in Teacher Education Research, the student is expected to acquire theoretical and empirical insight into general educational science issues of relevance to teacher education. The course is compulsory for the PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education. The course is taught every academic year.

In the philosophy of science, methodology and ethics courses, the student is expected to acquire insight into philosophy of science, methodology and research ethics topics with a view to developing their ability to conduct scientific analyses and critically analyse and assess complex connections in the field using adequate methods. The PhD programme offers courses in philosophy of science, methodology and ethics. These courses will vary between academic years. In consultation with the supervisor, the student will choose philosophy of science, methodology and ethics courses that meet his/her needs in relation to the thesis. The student may also choose philosophy of science, methodology and ethics courses from other programmes at OsloMet or from other universities and university colleges. International PhD courses may also be included in the degree.

The elective specialisation courses are intended to give students an opportunity to acquire knowledge in areas of relevance to their work on the thesis. Every year, the PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education offers different elective specialisation courses with a scope of 5 ECTS credits each. These courses will vary between academic years. Students may also choose a course or courses from their own PhD programme or from other programmes at OsloMet or from other universities and university colleges. International PhD courses may also be included in the degree.

All courses taught as part of the PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education will be announced on the programme’s website. The courses are described in separate course plans with information about the number of ECTS credits, content, learning outcomes, forms of assessment, assessment, teaching plan and a reading list.

Up to 5 ECTS credits of the training component may be taken pursuant to the following rules:

• Studies or a research stay at a foreign institution: 1 ECTS credit for the first two weeks, and then 1 ECTS credit per week. The stay must last for at least two weeks. The plan for the stay must be approved by the main supervisor, and the external institution must confirm that the plan has been complied with. A written report must be submitted after the stay. The ECTS credits can only be awarded if no ECTS-conferring course credits are awarded during the same stay.
• Upon application, presentations of papers at international conferences can be recognised as part of the training component, conferring a maximum of 3 ECTS credits.
• Upon application, ECTS-conferring generic courses for PhD students can be recognised as part of the training component

Recognition of courses taken at other institutions

If any PhD students wish to take courses at institutions other than OsloMet, the head of the PhD programme at the Faculty of Education and International Studies (LUI) must approve the inclusion of these courses in the PhD programme's training component.

The research component (150 ECTS credits)

Course code: PHUV9900.

The key component of the programme is the work on a scientific thesis. Provisions concerning the thesis are set out in Chapter 5 of the Regulations. In principle, the programme uses article-based theses. Alternatively, the thesis can consist of a single text (monograph).

The thesis shall be an independent piece of scientific work that meets international standards in the field. It shall contribute towards developing new academic knowledge and shall be of a sufficiently high standard to merit publication as part of the scientific literature in the given field. Joint work can be accepted as a thesis if the PhD candidate's independent contribution can be identified and documented.

Work and teaching methods

The individual courses in the training component are usually taught over one semester. As a rule, the compulsory course will be taught in the autumn semester. The teaching methods used are lectures, seminars and supervision. For more information, see the individual course descriptions.

Supervision

The students are entitled to up to 210 hours of supervision during their work on the thesis. They are expected to make active use of this offer. The main supervisor should preferably be affiliated to OsloMet. Students can apply to have a co-supervisor from another institution appointed. The supervision agreement should stipulate the planned use of the supervision hours. At the first supervision session of each semester, a meeting schedule and a plan for how to use the time must be prepared. The supervision sessions include preparation, conversations with the PhD student and follow-up work. The supervisor’s obligations and rights are regulated in Chapter 3 of the Regulations.

The main supervisor has formal responsibility for matters concerning the student. If the main supervisor does not work at OsloMet, the co-supervisor must be affiliated to OsloMet, and the main supervisor and co-supervisor will share responsibility in such cases. Reports and written works must be presented to both the external and internal supervisor.

The internal supervisor is obliged to maintain contact with the student and to stay informed about how the work is progressing. The student shall be included in and be supported by a relevant and active academic and research community. The internal supervisor is responsible for involving the student in the academic community. However, the supervision shall consider that the thesis is to be a piece independent scholarly research.

Seminars

Each semester, seminars on interdisciplinary topics will be organised where relevant issues will be discussed. In these seminars, the students will be given an opportunity to present and problematise their projects.

Dissemination

PhD students are expected to present their research at least once at an international conference. Students are also encouraged to communicate about their projects via relevant forums and channels.

Midway evaluation

A midway evaluation of the work on the thesis will be held halfway through the programme. The midway evaluation comprises an academic assessment, the purpose of which is to let the students present and evaluate the progress of their own project and provide an opportunity for the student to mention factors of importance for supervision and future progress. An external researcher will be appointed, who, together with the supervisors, the student, and the person responsible for the course, will constitute a panel. The evaluation can take around four hours. The midway evaluation is compulsory. Special guidelines have been drawn up for the student’s submission. The midway presentation, with subsequent midway evaluation of the PhD project, must take place before the PhD student has completed two years' worth of the PhD programme.

Annual progress reporting

To ensure quality and student throughput, the student and the supervisor are both obliged to submit a progress report every year. This report forms the basis for an assessment of the student’s progress in terms of his/her own research and the courses. An evaluation is also held at the end of the student’s research work during the admission period. Failure to submit a report or an unsatisfactory report may constitute grounds for terminating the agreement before the agreement period expires.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget.

Utveksling

Som student ved OsloMet oppfordres du til å gjennomføre deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet. Utdanningen har mange samarbeidspartnere i utlandet som kan være aktuelle som vertskap for deg som ønsker utvekslingsopphold. Du kan reise på utveksling maks 2 ganger i løpet av studieprogrammet. Du kan gjennomføre 3-6 måneder av studiet i utlandet i 4. 5. eller 6. semester.

I 4. semester kan du reise ut et helt semester for både praksis- og teoriemner ved et av våre partneruniversiteter. Du kan også reise ut for kun teoriemner, etter en komprimert praksisperiode i Norge. Du har også muligheten til å reise ut i 3 måneders folkehelsepraksis til en av våre praksispartnere. Du følger da emnet SYK2900 Folkehelse i et globalt perspektiv, https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2900/2024/H%C3%98ST

I 5. semester kan du reise ut et helt semester, til et av våre partneruniversiteter for å ta deres praksisemner. I 6. semester kan du reise ut i 3 måneders praksis før eller etter bacheloroppgaveskriving, eller et helt semester hvor du i tillegg til en praksisperiode i utlandet skriver bacheloroppgaven mens du er ute.

Kriterier for studentutveksling og informasjon om hvert sted du kan søke deg til, og hva opplegget er akkurat der, finner du her, https://student.oslomet.no/utveksling

Internasjonalisering hjemme

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på et kulturelt mangfold og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer din evne til å arbeide profesjonelt i et mangfoldig samfunn. Engelskspråklig pensum gir deg erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i sykepleie.

Ansatte i utdanningen er involvert i internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Samarbeid med kollegaer fra andre land bidrar til internasjonalisering, blant annet ved at forskere og undervisere blir invitert til å holde gjesteforelesninger ved OsloMet. Dette skjer hovedsakelig i fjerde semester, hvor emnet SYKK/SYKP2200, Folkehelsearbeid 20 stp. gjennomføres. I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.

Du vil også få tilbud om å delta på kortere internasjonale aktiviteter, på OsloMet eller i utlandet. Dette kan for eksempel være i form av COIL, BIP eller internasjonale uker i forskjellige emner.

Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.

Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendig læringsutbytter for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert skriftlig oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan det innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.11.2019

Sist godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023 og prodekan for utdanning 17.12. 2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Kull 2024