Interdisciplinary Advanced Programme in Mental Health and Addiction - Part Time Programme description

For your information:The name of the program is Advanced Programme in Mental Health Care up to and including the class of 2022.

Mental Health Care is a multidisciplinary and interdisciplinary advanced programme. As a field of work, mental health care is intended to serve patients / users, relatives, the local community and society. The programme’s focus is to promote mental health as well as, prevent mental illness and alleviate suffering in individuals, families, and groups. The programme shall enable the student to understand and contribute to changing conditions that underlie mental illness, including stigma processes and social exclusion.

The programme sees the human being as relationally dependent, and the relationship as a basis for working with care, improvement, recovery and relief of suffering. The student will learn to create arenas together with the patient / user where they can collaborate to alleviate mental illness, improve their ability to live and increase their life development. Emphasis is placed on developing relationship and care competence where attitudes and actions are based on user participation, experience-based knowledge, and research-based knowledge. Based on a holistic view of man, the study will provide knowledge about man's biological, mental, social, cultural, and existential dimensions related to mental health, ill health and mental illness.

Understanding and knowledge that the human being encounters challenges throughout his or her life that can hinder or promote health and life development are central to the programme. Human individuality and inviolability are the starting point for all relief work, and this is reflected in the study's emphasis on concepts such as relationship, trust, care, and respect. The concepts have both a knowledge and an attitude side and the student is expected to integrate knowledge and attitudes with research on mental health care. The program strives for a common academic and scientific understanding framework to provide opportunities for interdisciplinary and interdisciplinary collaboration.

The aim is to provide professionals with an opportunity to integrate professional and personal experiences from both academic degrees and fit them into a theoretical and practical framework of understanding. The programme therefore combines a high theoretical level with a practice-based approach wherein critical and ethical thinking are central.

Further studies and working life

The programme qualifies students for a range of positions within mental health care in various sectors of society. The advanced programme corresponds to the twofirst year of the Master’s Degree Pprogramme in Mental Health Sciences with specialisation in Mental Health Care at OsloMetHiOA and can be recognised as part of this master's programme.

Facts about the study

The Advanced Programme in Mental Health Care is based on the national curriculum for further education in mental health care and the pertaining national curriculum regulations https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269395-rammeplan_for_psykisk_helsearbeid_05.pdf, adopted by the Ministry of Education and Research on 1 December 2005.

The programme is offered as a full-time programme over one year and a part-time programme over two years. The study programme has a total scope of 60 credits (ECTS).

En kandidat med fullført og bestått faglærerutdanning i design, kunst og håndverk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og faglig dybde i fagområdet design, kunst og håndverk som skole-, kultur- og forskningsfelt
• har kunnskap om hvordan ideer og verdier påvirker skole, individ og samfunn og kunnskap om fagfeltet design, kunst og håndverk sin historiske utvikling og utviklingspotensialer
• har kunnskap om skolens lovgrunnlag, verdigrunnlag og formål, organisasjon og styringsdokumenter, læreplaner og elevers rettigheter
• har bred kunnskap om materialer, teknikker og redskaper innenfor kunst, design, arkitektur, visuell kommunikasjon, formale virkemidler og fagteori, kunsthistorie, estetisk teori og teori om kreative prosesser
• har kunnskap om ulike perspektiver på barn og unges utvikling, danning, læring og oppvekst i et flerkulturelt samfunn
• har kunnskap om samiske forhold som urfolk og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk
• har kunnskap om sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk og bærekraftig perspektiv
• har kunnskap om forskning, vitenskapsteori og utviklingsarbeid som er relevante for design, kunst og håndverk i skole og samfunn
• har kunnskap om og forståelse for entreprenørskap og innovasjon
• har kunnskap om relevante profesjonsetiske problemstillinger

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan motivere og veilede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer utfra en reflektert holdning til, og kunnskap om både faget, lærerrollen og læreprosesser
• kan planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere undervisning og formidling på ulike arenaer for elever med ulike læreforutsetninger, ulike interesser og sosiokulturell bakgrunn
• har bred estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler i ulike materialer, redskaper og teknikker
• kan analysere læreplaner og bruke gjeldende læreplaner for grunnopplæringen; begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger
• kan beherske prosessen med å utvikle en idé, planlegge og gjennomføre produksjonsprosesser fram til ferdig produkt, vise praktisk håndlag og kunne dokumentere og vurdere egen utøvende prosess
• kan analysere og formidle kunst, design og arkitektur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk
• kan bruke digitale medier i skapende arbeid, formidling og kommunikasjon innenfor etiske retningslinjer relatert til skole og samfunn
• kan planlegge, organisere og vedlikeholde hensiktsmessige verksteder til design, kunst og håndverk
• kan legge til rette for kreative prosesser, estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse og nyttiggjøre seg av lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læring
• kan anvende vitenskapsteori og metodisk kunnskap i oppgaver og har ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og reflektere over de utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalisert samfunn
• kan bruke ulike ressurser i elevgruppa i arbeidet med design, kunst og håndverk, og utnytte kulturelle variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
• kan ta ansvar, veilede og samarbeide med kollegaer og eksterne aktører og bidra til kontinuerlig utvikling av egen yrkesutøvelse og skolens kollektive, faglige og pedagogiske miljø
• kan anvende fagfeltet til å stimulere personlighetsutvikling, etisk og demokratisk profesjonsdannelse og nyttiggjøre seg forskningsresultater i eget arbeid og undervisning
• kan bruke digitale medier som verktøy, læringsarena, formidling av fagstoff og har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett
• kan utnytte fagets muligheter til å fremme bærekraftig utvikling i et samfunnsetisk perspektiv og stimulere til forståelse av demokrati, demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan reflektere over og følge opp relevante HMS- tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder
• har kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan bruke relevant fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper

Studiet omfatter 120 studiepoeng (sp) i praktisk-estetiske verkstedfag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i fagene. 20 studiepoeng er integrert i Profesjonsfag, og 10 studiepoeng er integrert i de praktisk-estetiske verkstedsfagene. Profesjonsfag, de praktisk-estetiske verkstedsfagene og praksisopplæringen skal gå over alle tre årene i utdanningen.

I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i design, kunst og håndverk, profesjonskunnskap og kunst- og designhistorie .

Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger som danner grunnlag for fordypningsstudier og bacheloroppgave i tredje år av faglærerutdanningen.

Profesjonsfag

Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen mellom fagfeltet design, kunst og håndverk, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og stimulere studentene til en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal i faglærerutdanningen bidra til økt forståelse for fagområdets muligheter og plass i opplæring og oppdragelse.

Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til å utvikle kandidatens teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfelt og for å utvikle skole og profesjon.

Pedagogikkens oppgaver er spesielt å bidra til at alle kandidater utvikler teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å utvikle kandidatens kunnskaper om fagfeltets legitimering og metodiske redskaper til planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan.

Det tas utgangspunkt i fagenes egenart gjennom utøvende og skapende arbeid og fagteori. Profesjonsfaget skal være med på å stimulere til personlig vekst, utvikling og profesjonsetisk bevissthet.

Bacheloroppgaven

I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle skolefag. Vitenskapsteori og metode er knyttet opp mot arbeidet med denne oppgaven. I praktisk og estetisk sammenheng skal vitenskapsteori gi grunnleggende kunnskaper og erfaringer med metoder og tilnærmingsmåter som er særegne for disse fagene. Ved valg av bacheloroppgave profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Oppgaven skal fokusere på innhenting av data, bearbeiding, analyse og drøfting i forhold til valgt problemområde. Utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet inngår i studiet.

Upon completion of the Advanced Programme in Mental Health Care, the candidate is expected to have acquired the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The candidate has

• in-depth knowledge of perspectives, concepts and theories relating to descriptions and understandings of mental health, mental disorders and mental health care
• advanced knowledge of the human being's mental health and mental disorder and about mental health care in the context of history, culture and society
• in-depth knowledge of theories of science and research methodologies in the fields of mental health, mental disorders and mental health care.
• in-depth knowledge of how the organisation of mental health care might promote and/or inhibit mental health and mental disorders.

Skills

The candidate is capable of

• analysing and thinking critically with regards to theories, methods and interpretations relating to mental health, mental disorders and mental health care
• analysing and applying theoretical knowledge about the concepts relationships and caregiving in the field of mental health care
• acknowledging his/her own and other people's knowledge and proficiency in binding cooperation with others

Competence

The candidate is capable of

• analysing and reflecting on ethical issues relating to the discipline, profession and research
• initiating and partaking in discussions about health and socio-political issues, analysis and conclusions in the field of mental health care
• planning, implementing and evaluating measures for individuals, families, network groups and society that promote knowledge and development in relation to mental health

Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i emneområder og fordypningstema. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling.

Studentens skapende arbeid innen design, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåter. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse.

Arbeidsformer kan være:

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• ekskursjoner
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen.

Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, vev, tekstiltrykk, tre, metalltråd, støping, gips, keramikk og digitale medier.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for faglærerutdanning i design, kunst og håndverk Se høgskolens nettsider www.hioa.no

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer.

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Dersom studenten på grunn av sykdom ikke kan gjennomføre gruppeeksamen vil ny og utsatt eksamen (konte) gjennomføres som individuell eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen vedOsloMet - storbyuniversitetet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Ekstern sensur

Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Clinical training is part of the course VPSYPRA11/VPSYDPRA11 Development and Practice of Interpersonal Competence and constitutes 20 credits. Two different forms of clinical training are part of the course (both forms of clinical training include compulsory groups and seminars with a supervisor from the university):

• The project-oriented training lasts approx. three weeks and will be supervised by a supervisor from the university.

The theme of project-oriented practice is the organisation of mental health services in an improvement perspective. The students work on the topic by carrying out a project where they gather knowledge and experience from a professional in a relevant field of practice.

• The clinical training takes place over eight weeks of 30 hours, 240 hours in total, and the student will be supervised by a clinical training supervisor and a supervisor from the university

 The student will develop concrete learning outcomes in collaboration with the clinical training supervisor. The student’s learning objectives must be approved by the supervisor. The student shall be given a minimum of one hour’s supervision from the clinical training supervisor per week.

The clinical training supervisor is responsible for guiding the student during the clinical training. The clinical training supervisor must have an advanced education within the field. The supervisor from the university is responsible for guiding the student during the project-oriented training and period of clinical training.

The clinical training will normally be carried out in places affiliated with OsloMet – Oslo Metropolitan University through cooperation agreements. The student may apply to complete the clinical training elsewhere. If the application is granted, the students is responsible for covering any expenses relating to this. The clinical training cannot be completed in the students' own workplace, i.e. the student's own unit, ward or similar.

The course VPSYPRA11/VPSYDPRA11 concludes with a written assignment where theoretical knowledge is applied to challenges relating to the clinical training or other phenomena relating to the field of mental health care.

Compulsory attendance at the clinical training.

The attendance at the supervised professional training is compulsory.

• The student must attend at least 90 % of the scheduled time
• The student will be allowed to make up for absence of between 10 and 20 per cent by agreement with the clinical training supervisor and the supervisor from the university
• If a student's absence exceeds 20%, he/she will fail the clinical training*
• The attendance requirement cannot be deviated from due to illness or for other reasons

*If illness prevents the student from attending the clinical training so that their absence exceeds the permitted amount, the student is required to present a valid medical certificate for all days of absence in excess of 10% of the scheduled time in order for the absence to be deemed valid. The student's attempt at taking the clinical training will then not count.

If the student terminates the period of clinical training without a valid reason, for instance by leaving the programme, the course will be registered as failed and the student will have used one attempt. Students who fail the clinical training twice will normally have to leave the programme.

Assessment of the professional training

During the clinical training, students will be given a midway assessment and a final assessment where the student's performance is assessed in relation to the learning outcomes for the clinical training course VPSYPRA11/VPSYDPRA11.

Clinical training is assessed as pass/fail by the clinical training supervisor and the supervisor at the university. Pursuant to the Act relating to Universities and University Colleges, the university is responsible for the final assessment of the student.

Reference is also made to the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University Chapter 8. Supervised clinical training. Number of attempts.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, 

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Forskriften leses i sin helhet på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Required coursework is all types of work and tests that are conditions for being permitted to take the exam. Coursework requirements in this programme are written assignments, oral presentations, compulsory attendance, supervision etc. Required coursework is carried out individually or in groups.

Coursework requirements are set in order to promote the student's progress and development, and to ensure his/her participation where needed in order to acquire the intended learning outcomes. Coursework requirements are intended to contribute to in-depth knowledge and integration of the various knowledge areas and help the students to reflect on their own relational skills. Coursework requirements are also meant to encourage students to seek out and acquire new knowledge.

Compulsory attendance

Attendance is compulsory, unless the student can acquire the same knowledge and skills through self-study. This means that it is compulsory to attend at least 80% of the seminars, study groups and  supervision groups. For attendance during the clinical training, please refer to the chapter on clinical training.

If a student exceeds the maximum limit for absence, study group supervisor and person responsible for the course will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements, for instance individual oral or written assignments. If it is not possible to compensate for absence, the student loses the right to take the exam and must re-take the course the following year. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student's absence and which activities he/she has missed. It is the responsibility of the student to keep track of his/her own attendance.

Approval of written coursework requirments

The required coursework is assessed as approved/not approved. The students have two attempts at the written coursework requirements, with the option of applying to the person responsible for the course for a third attempt. Required coursework that is not approved must be improved and approved before the student can take the exam. Required coursework that is not approved might cause the student to fall behind in the programme.

The rules concerning cheating in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University, and the Guidelines for handling Cheating/Attempts at Cheating at OsloMet - Oslo Metropolitan University also apply to coursework requirements.

The assessments are carried out in accordance with the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations, and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at the University. For assessment during the clinical training, please refer to the chapter on clinical training.

Assessment

The grading system in use is pass/fail or a grade scale with letter grades from A to F, where A is the highest grade, E is the poorest pass grade and F is a fail. In connection with group exams, all students in the group are awarded the same grade.

Resit and rescheduled exams Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

Appeals against grades

Grades awarded for written exams can be appealed. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In connection with a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

The title of the in-depth paper will be included in the transcript of the grades.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme exists for the programme. Over a two-year period, the external programme supervisor will carry out the following supervision of the programme:

• evaluate exam assignments and assessment criteria for grading in each selected course
• assess the connections between the programme description's learning outcome descriptions, teaching arrangements and types of assessment
• give the academic environment feedback and advice that can be used in the ongoing work on quality of education

The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the department's part of the university's quality assurance system.

Programme description approved by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences: 31 May 2017

Last amended by the Vice-Dean on 26 November 2020

The Faculty of Health Sciences