Prosthetics and Orthotics Programme Programme description

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i kunnskapsdeling og utprøving av ny faglig kunnskap i eget kollegium i barnehagen. Det er derfor et krav at studenten er i arbeid tilknyttet barnehagefeltet under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver.

Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

• grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
• faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
• spesialpedagog, barnevernspedagog eller kateket
• Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Første studieår

Alle emner er obligatoriske.

Andre studieår

Andre studieår består av 15 studiepoeng med valgfrie emner. I tillegg må alle studenter velge et metodefag: enten Samfunnsvitenskapelig metode eller Business Desicion- making using data.

Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 2. studieår for at emnet igangsettes.

Emnet Etikk, bærekraft og samfunnsansvar er obligatorisk på 2. år. Unntak: Studenter som planlegger å ta profil Regnskap på 3. år. Krav til omfang innen fagområdet etikk og samfunnsansvar dekkes for disse studentene i profilemnene på 3.år.

Studentene som skal ta profilen Regnskap i 3. studieår, må ta Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) og Rettslære (7,5 sp) i 2. studieår.  

Studenter som skal velge profilen Samfunnsøkonomi i 3. studieår, må ta Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. studieår.

Studenter som skal velge øvrige profiler må ta Professional English (7,5 studiepoeng) i løpet av studiet. Dersom man ikke tar Professional English i 2. studieår, må det tas i 3. studieår. Emnet som går høsten og våren har ulikt pensum, men er på samme nivå. Man kan derfor ta våremnet uten å ha tatt høstemnet. De som velger engelsk både høst og vår i 2. studieår, vil få ett emne (15 studiepoeng) og eksamen avlegges først når hele emnet er avsluttet- på våren.

Tredje studieår

I 3. år velger studentene profil, som bygger på kunnskaper og ferdigheter fra de to første årene. I tillegg til profilemner og valgfrie emner, inngår en obligatorisk bacheloroppgave. Bacheloroppgaven (15 studiepoeng) er et avsluttende arbeid i siste semester, hvor ulik teori og metode anvendes innenfor fagområdet. Bacheloroppgaven skrives innenfor valgt profil.

Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 3. studieår for at emnet igangsettes.

Studentene velger mellom følgende fem profiler:

• Regnskap
• International Business
• Bedriftsøkonomisk analyse
• Strategi og ledelse
• Samfunnsøkonomi

Profil: Regnskap

3. studieår består kun av obligatoriske emner.

Ved valg av denne profilen forutsettes det videre at man har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori i 2. studieår. Man får ikke ta eksamen i Årsregnskap/god regnskapsskikk før Videregående finansregnskap og regnskapsteori er bestått. I tillegg er Rettslære et obligatorisk emne på 2.studieår.

Profilen regnskap er et studium for deg som ønsker høy kompetanse innen regnskapsfag, skatte- og avgiftsrett og rettslære. Du får også god kompetanse innen andre økonomisk- administrative områder.

Utdanningen følger anbefalt plan for økonomisk-administrative studier- profilering regnskapsfører. Denne planen inneholder bl.a. emner innen skatte- og avgiftsrett, rettslære, finansregnskap, regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering.

Fullført bachelor med profil regnskap sammen med to års godkjent praksis, oppfyller kravet til å bli autorisert regnskapsfører.

Profil: International Business

Alle profilemner er på 7,5 studiepoeng. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Emnene innenfor "International Business" undervises på engelsk. Studenter som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å forstå den internasjonale virksomhet, og et faglig grunnlag for økonomisk/administrativt arbeid i organisasjoner, offentlig forvaltning og bedrifter med internasjonalt rettet virksomhet. Videre får studentene en oversikt over internasjonaliseringens bakgrunn og virkninger gjennom kunnskaper om økonomiske, rettslige og samfunnsmessige forhold, samt at de får mulighet til å oppøve sine ferdigheter i engelsk. Det blir lagt vekt på europeiske forhold samtidig som det globale perspektiv er sentralt.

Profil: Bedriftsøkonomisk analyse

Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Studentene som velger denne profilen får et fokus på kjerneområder i finansiell økonomi som har praktisk relevans, og på teori som er egnet til å analysere beslutningsproblemer for å oppnå effektive strategier for bedrifter og organisasjoner.

Profil: Strategi og ledelse

Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Studentene som velger denne profilen får innsikt i aktuelle problemstillinger og utvikler en selvstendig og kritisk holdning til fagområdene. De får kunnskap og ferdigheter i administrative oppgaver og prosesser og får økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid.

Profil i Samfunnsøkonomi (samarbeid med UiO):

Emnene som Universitetet i Oslo er ansvarlig for er på 10 sp og foreleses om høsten. De to emnene om våren er på 7,5 sp og foreleses ved OsloMet. Undervisning merket med * foregår på engelsk. Valg av denne profilen forutsetter at man har bestått eksamen i Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. år. 

Det valgfrie emnet velges blant emnene som foreleses i 6. semester. Det er ikke krav om Professional English i denne profilen. 

Denne profilen tilbys i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO), økonomisk institutt, og gir studentene mulighet til å fordype seg i Samfunnsøkonomi i 3. år. Studentene som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger som arbeidsledighet, renteendringer, valutaendringer mv. De vil også kunne analysere hvilke faktorer som påvirker endringer i vekst og næringsstruktur. Studentene kan, etter å ha tatt denne profilen, vurdere investeringsprosjekter ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Med denne profilen vil bachelorstudentene ved OsloMet få mulighet til å fortsette med en mastergrad i samfunnsøkonomi ved UiO.

Tabellen nedenfor viser hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgemner i hvert semester, samt innenfor de ulike profiler.

Studiet er bygget opp ut fra en klar faglig progresjon:

Innen fagområdet bedriftsøkonomi kommer innføringsemnene først, dvs. regnskap, bedriftsøkonomi og investering og finansiering. Disse etterfølges av økonomistyring som utgjør det siste emnet i de obligatoriske 30 studiepoengene i fagområdet bedriftsøkonomi. I samfunnsøkonomi er mikroøkonomi I lagt til første semester, da moderne makroøkonomi metodisk bygger på mikroteori. De obligatoriske administrasjonsfagene består både av organisasjon og ledelse, og av markedsføring og strategi. Strategi bygger på markedsføring og må derfor komme senere i studiet. Emnene organisasjonsteori og organisasjonsforståelse anses begge som innføringsemner i organisasjonsfaget. Studentenes kunnskaper og ferdigheter i metode er bygget opp systematisk: For å kunne beherske statistikk er det nødvendig med kunnskaper i matematikk. For å beherske samfunnsvitenskapelig metode/Business Decision-Making Using Data må studentene ha kunnskaper og ferdigheter i statistikk. I tillegg er matematikk et verktøy for de økonomiske emnene og er derfor lagt tidlig i studieløpet.

Det er viktig å merke seg at dersom studenter melder seg til undervisning og vurdering i emner på ulike årstrinn, må man regne med både timeplankollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdatoer.

Det kan også være faglig utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn dersom dette bygger på et annet emne studenten mangler.

Progresjonskrav tilknyttet bacheloroppgaven

For å få tildelt veileder kreves det at studenten minimum har bestått 75 av studiepoengene som inngår i graden, inkludert Statistikk og enten Samfunnsvitenskapelig metode, eller Business Decision-Making Using Data.

The increasing globalisation of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalisation contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s programme, at the same time as it strengthens the students as global citizens.

The programme has a focus on multicultural and global problems. This approach contributes to an increased understanding and improves the students' ability to work in a professional capacity in a multicultural society. The students gain access to specialist terminology in English through the syllabus, which comprises both textbooks and international research literature.

The staff’s network, research collaboration and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.

OsloMet has exchange agreements with educational institutions in Europe and worldwide.

Courses adapted to incoming exchange students

The following courses have been adapted for incoming exchange students:

• MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits
• MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits
• MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice, 10 ECTS credits
• MAPHN4100 National and Global Nutrition Challenges, 10 ECTS credits
• MAPHN4200 Public Health Nutrition Policies and Interventions, 10 ECTS credits
• MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 1, 10 ECTS credits
• MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits
• MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
• MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits
• MAVIT5100 Health Communication, 10 ECTS credits
• MAVIT5200 The Health and Welfare of Migrant Populations, 10 ECTS credits
• MAVIT5400 Alliance and Shared Decision Making, 10 ECTS credits
• MAVIT5600 Physical Activity and Exercise in a Life Course Perspective and with a Special Focus on Aging, 10 ECTS credits
• MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits

The course MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice will always be taught in English. The other courses listed above will be taught in English if international students have registered for them. Otherwise, courses will generally be taught in Norwegian.

Semesters adapted to outbound exchange students

Students who wish to take courses at an educational institution abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange in the third semester. Students admitted to a specialisation that as a norm has a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply to instead write a master’s thesis worth 30 ECTS credits. The students are responsible for finding relevant courses at partner institutions and must apply to have them approved in advance. An international coordinator can provide guidance in relation to selecting a course.

Reference is otherwise made to the criteria that apply to student exchanges and the information about stays abroad.

Se emneplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller inngår som kriterier for totalvurderingen i emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Practical training ranges from single days of observation to six-week periods of supervised practical training. Observational practice can take place at orthopaedic technology enterprises, rehabilitation institutions, assistive technology centres and with orthopaedic appliance suppliers.

Supervised practical training in private prosthetic and orthotic companies make up the bulk of the practical training, corresponding to 18 weeks (30 credits). These training periods include supervision, assessment and the exchange of reflections between student and supervisor. Direct contact with users and other partners in real situations form the basis for the students acquisition of knowledge, skills and general competence. The focus is on theoretical and clinical knowledge and skills, but students must develop their technical skills. Learning outcomes become more advanced from one period to the next, both in terms of knowledge and skills and when it comes to taking responsibility and being capable of working independently.

As the only educational institution in Norway with a prosthetics and orthotics programme, the programme at Oslo Metropolitan University has cooperation agreements with prosthetic and orthotic companies all over Norway. Students must therefore be prepared to take practical training periods outside the Oslo area.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i akuttsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudier

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Videreutdanning, deltid over to semester ¿ kompetanse for framtidens barnehage

Learning Environment and Pedagogical Leadership in Early Childhood Education

30 studiepoeng

Studieprogramkode LPLBO

Undervisningsspråk: Norsk

Godkjent av studieutvalget 09.03.2016

Redaksjonelle endringer 07.12.2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i anestesisykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

1. semester 7 uker 10 stp.
2. semester 16 uker 25 stp.
3. semester 7 uker 10 stp.

I tillegg har spesialiseringen anestesisykepleie 10 dager simulering og ferdighetstrening.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Turnus

Praksisstudiene gjennomføres etter en turnusplan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasient- og brukernær praksis. Ved utarbeidelse av turnusplan skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre semester. Studentene kan gjennomføre tre måneder praksis i utlandet, i siste halvdel av semesteret. I noen tilfeller kan utreise et helt semester i praksis og teoriemner i andre semester være mulig, og det kan også være aktuelt med kortere praksisopphold i forbindelse med praksisperioden i tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.