Prosthetics and Orthotics Programme Programme description

Fullført studium gir 180 studiepoeng og kvalifiserer til Bachelorgrad i ortopediingeniørfag; engelsk Bachelor's Degree in Prosthetics and Orthotics. Fullført studium og to års turnustjeneste gir grunnlag for å søke om offentlig autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til Lov om helsepersonell mv og Forskrift om praktisk tjeneste ortopediingeniør og kiropraktor (turnustjeneste) for å få autorisasjon. 

Ortopediingeniørens primæroppgave er å bidra til at mennesker får ortopediske hjelpemidler som fremmer funksjon, aktivitet og deltakelse. De jobber også helsefremmende for å hindre eller redusere fremtidige funksjons-problemer. Hjelpemidlene er delt i to hovedgrupper, proteser og ortoser. En protese erstatter en tapt legemsdel, mens en ortose avlaster og støtter en eksisterende kroppsdel som har ført til nedsatt eller tapt funksjon. Ortoser inkluderer ortopedisk fottøy. 

Ortopediingeniørfaget ligger i skjæringspunktet mellom helse- og ingeniørfag. Det betyr at yrkesutøvelsen fordrer god kunnskap og godt samarbeid med brukeren, kombinert med utvikling av tekniske løsninger for hver enkelt. Arbeidet fordrer høy grad av samarbeid med andre profesjoner, særlig det ortopeditekniske samarbeidet med ortopediteknikere. 

Profesjonsutøvelsen kan deles i en klinisk og en teknisk del. Den kliniske delen går ut på å utvikle og iverksette en ortopediteknisk oppfølgingsplan som vil si tilpasning og justering av ortopediske hjelpemidler. Alle hjelpemidler må tilpasses spesielt for hver enkelt bruker. Et godt resultat forutsetter god kommunikasjon og samarbeid med bruker. Brukergruppen spenner fra små barn til eldre personer hvilket innebærer at foreldre/foresatte/pårørende kan også være samarbeidspartnere. 

Et godt resultat forutsetter at ortopediingeniører har god teknisk kompetanse i både utvikling og kvalitetssikring av hjelpemidlene. Denne kompetansen innbefatter bruk av forskjellige materialer, ferdigheter i fremstilling og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. 

Ortopediingeniøren deltar i tverrprofesjonelle team, også som konsulent, når brukere har komplekse behov som må dekkes i samarbeid mellom flere yrkesgrupper og/eller etater. Alle norske helse- og sosialfagutdanninger skal derfor ha et felles innhold som underbygger tverrprofesjonelt samarbeid, slik at velferdsstaten skal kunne tilby brukerne helhetlige og sammenhengende tiltak i et mangfoldig samfunn. 

Den teknologiske utviklingen vil trolig føre til et økende behov for proteser, ortoser og annen assisterende teknologi. Ortopediingeniører har sentral kompetanse til å utvikle og/eller disse hjelpemidlene. Gjennomsnittlig levealder stiger hvilket medfører et større behov for hjelpemidler. Etterspørselen etter ortopediingeniører i utviklingsland er også økende. Den teknologiske utviklingen er i rivende utvikling og åpner for nye eller mer avanserte hjelpemiddelløsninger. Ortopediingeniører er en naturlig aktør i denne innovasjonen for å kvalitetsforbedre og utvikle nye løsninger. 

I dag arbeider de fleste ortopediingeniører i Norge i private virksomheter som har avtale med NAV om finansiering. Enkelte virksomheter er lokalisert på sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner samt virksomheter og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren. 

Bachelorstudiet kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Studier i rehabilitering og habilitering, helsevitenskap, biomekanikk og bevegelsesvitenskap, er spesielt relevante. 

Programplanen er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Planen er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til ortopediingeniør. Fagfeltet er en kombinasjon av helse- og ingeniørfag der ortopediingeniørens kjernekompetanse er planlegging, utvikling og oppfølging av ortopeditekniske hjelpemidler i nært samarbeid med bruker og andre yrkesgrupper. Søkere bør derfor ha kreativitet, interesse for å utvikle tekniske ferdigheter og ikke minst interesse for å utvikle god kommunikasjons- og samhandlingskompetanse.

Opptakskrav er generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2 og fysikk FYS 1. 

Studenter må etter opptak fremlegge politiattest i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet. Det stilles spesielle krav til bekledning av helse-, miljø- og sikkerhetsmessige årsaker, og det innvilges ikke fritak fra disse kravene.

Søkere bør være oppmerksomme på at studentene må utføre fysiske undersøkelser på hverandre, og at undersøkelser og ferdighetstrening aldri er kjønnsadskilt.

Knowledge

The candidate

• has broad knowledge of scientific, technological and social science subjects that are essential in a prosthetist/orthotist's professional practice
• has broad knowledge of the prosthetist/orthotist's role and function in preventive, therapeutic and (re)habilitative activities
• is familiar with the discipline¿s history, traditions, distinctive nature and place in society
• is familiar with global challenges relating to assistive technology, public health and the environment in a changing society
• is familiar with research and development work of relevance to prosthetics and orthotics
• is capable of updating his/her knowledge in fields relevant to prosthetics and orthotics activities

Skills

The candidate is capable of

• preparing and implementing an prosthetic and orthotic management plan for individual users
• applying knowledge of prosthetics and orthotics and relevant results from research and development work to practical and theoretical problems and making well-founded choices
• carrying out clinical and technical procedures and processes involved in prevention, treatment and (re)habilitation for persons in need of prostheses and/or orthoses at some point in their life and reflecting on his/her own professional practice
• applying relevant materials, equipment, components and techniques
• exploring new technology and considering potential areas of application in the field of prosthetics and orthotics
• finding, assessing and referring to information and specialist literature and presenting it so that it highlights a problem

General competence

The candidate is capable of

• communicating with users and other partners in a professional manner and practising the profession in an ethically sound manner
• relating to a diverse society characterised by individual and cultural differences in a professional manner
• cooperating in a user-focused and interprofessional manner
• taking an active role in quality assurance, improvement, development, innovation and promotion of services and professional practice
• independently applying knowledge and skills by demonstrating cooperation skills, responsibility, and the ability to reflect on and take a critical approach in his/her professional practice
• identifying own learning and competence needs to be able to keep up to date
• complying with national legislation and national and international guidelines for professional practice in the health and social services at both system and individual level
• planning and implementing relevant projects and complex tasks that take place over time and that contribute to the development of theory and/or practice, alone or as part of an interprofessional team that can contribute to developing good practices
• demonstrating insight into creative processes and applying methods used in innovation and entrepreneurship
• communicating important subject matter to users, other partners and the general public

Studiet er organisert i 15 emner. 14 er profesjonsspesifikke mens ett (ORTO3000) er felles for flere av studiene ved fakultetet. Alle emner er obligatoriske.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, egenaktivitet og eksamen

ORTO1100 og ORTO1200 starter i 1. semester og fortsetter inn i 2. semester. ORTO2100 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon når det gjelder både teoretisk, klinisk og teknisk nivå. Studiet er organisert som en veksling mellom teoretiske og praktiske klinisk-tekniske studier. Teoriundervisningen og ferdighetstreningen vil hovedsakelig foregå på høyskolens laboratorier, mens praksisperioder vil gjennomføres ved eksterne ortopeditekniske avdelinger. Alle emner avsluttes med eksamen.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, egenaktivitet og eksamen.

Læringsutbyttene spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse kan integreres og få størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det knyttes varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier for å fremme læringsprosessen. 

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding. I enkelte sammenhenger gir studentene tilbakemeldinger på hverandres arbeid. 

Det stilles høye krav til selvstudier fordi et godt læringsutbytte først og fremst avhenger av egen innsats. Dette gjelder både når studenten skal forberede seg til og nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, og når det gjelder selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. 

Digital teknologi brukes i økende grad for å stimulere til læring og samarbeid. Digitale læringsressurser kan være en del av undervisnings- og veiledningstilbudet, men er også verktøy for studentsamarbeid. Studentene må selv ta initiativ til samarbeid. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. 

Samlet oversikt over arbeidsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. 

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er sentralt gjennom hele studiet. Studentene trener på praktiske oppgaver som legger til rette for utvikling av klinisk og teknisk ferdighet. Ferdighetstreningen har nær sammenheng med teorien i emnet. I flere av de ortopeditekniske emnene er ferdighetstreningen samlet i kurs . Det er to typer av kurs: klinisk kurs eller klinisk og teknisk kurs. Skriftlig arbeid som pasientjournaler og muntlige presentasjoner er inkludert i kliniske kurs, mens pasientjournaler, prosessbeskrivelser og muntlige presentasjoner er inkludert i de kliniske og tekniske kursene. 

Seminarer

Seminarer er en sammensatt undervisnings- og arbeidsform hvor hovedhensikten er faglig bearbeiding og drøfting av fagstoff mellom studenter og lærere. Seminarformen fordrer at studentene møter forberedt og deltar aktivt. Seminarene kan være satt sammen av forskjellige aktiviteter: korte forelesninger/fremlegg fra lærer, faglige fremlegg fra studentene, diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser. 

Forelesninger 

Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale tema og formidle aktuelle problemstillinger. 

Digitale undervisningsressurser

Deler av undervisningen ligger på studiets egne nettsider. Dette kalles for «omvendt undervisning» eller «flipped classroom». Materialet som legges ut kan eksempelvis være filmer, demonstrasjoner og opptak av forelesninger. Studentene ser på materialet før undervisningen og lærernes tid frigjøres til problemløsning, fordypning og drøfting i undervisningen på skolen. Digitale ressurser har også stor nytteverdi fordi de kan brukes når som helst og så mange ganger som studentene ønsker i etterkant av undervisningen. 

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid er en arbeidsform i de fleste emnene. Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Faglærer gir veiledning på utvalgte gruppearbeider. 

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekt- og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med et seminar med presentasjon og diskusjon, men kan også avsluttes med skriftlig rapport og poster.

Praksis strekker seg fra én dags observasjon til seks ukers praksisperioder. Observasjonspraksis kan for eksempel være i ortopeditekniske virksomheter, rehabiliteringsinstitusjoner, hjelpemiddelsentraler og hos leverandører av ortopeditekniske hjelpemidler. 

Veiledet praksis i private ortopeditekniske virksomheter utgjør hoveddelen av praksisstudiene tilsvarer 18 uker (30 studiepoeng). Her får studentene veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Direkte kontakt med brukere og andre samarbeidspartnere i reelle situasjoner er grunnlag for at studentene kan tilegne seg kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Fokus er på teoretisk og klinisk kunnskap og ferdighet, men de skal videreutvikle sine tekniske ferdigheter. Det er progresjon i læringsutbyttene fra periode til periode både faglig og når det gjelder å ta ansvar og kunne arbeide selvstendig. 

Høgskolen har, som eneste nasjonale utdanning, samarbeidsavtaler med ortopeditekniske virksomheter som er spredt over hele Norge. Studentene må derfor regne med opphold utenfor Oslo-området i praksisperiodene.

Internasjonalisering bidrar til bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen samtidig som det styrker studentenes kompetanse til å fungere i en stadig mer internasjonal verden. Helsefagarbeidere skal operere profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn enten de er i Norge eller i andre land. Globale og flerkulturelle problemstillinger og perspektiver har derfor fokus gjennom studieløpet. Arbeidsmarkedet blir stadig mer globalt, og det gjør at språk- og kulturkunnskap blir stadig viktigere. 

Internasjonale perspektiver er en del av læringsutbyttene i alle emner hvor det er relevant. Det er viktig at alle studenter, uavhengig av om de er utvekslingsstudenter eller ei, ser ortopediingeniørprofesjonen og funksjonen inn i en internasjonal kontekst. 

Studentene på ortopediingeniørutdanningen får god trening i engelsk språk og blir godt rustet til å forstå og bruke engelsk fagterminologi. ORTO3000 går i sin helhet på engelsk, mens mange andre emner har undervisning som dels går på engelsk fordi flere av utdanningens faste ansatte har engelsk som morsmål og fagspråk (2017). Deler av pensum er på engelsk for at studentene kan lære seg fagterminologi og skaffe seg innsikt i internasjonal forskning. 

HiOA har utvekslingsavtaler med høyskoler og universiteter i Europa. Det legges til rette for at studentene kan reise utenlands i tre måneder i 6. semester for å gjøre sitt bachelorarbeid, ORTO3900. Oppgaven og eventuelle andre arbeider må skrives på engelsk så de kan leses av veileder og andre på studiestedet. 

Utvekslingsavtalene gir et tilsvarende tilbud til utenlandske studenter som vil ta deler av utdanningen på HiOA. 

HiOA har et eget tilbud til studenter som vil styrke sin kompetanse på internasjonaliseringsfeltet. Studentene kan velge mellom ulike aktiviteter som for eksempel å holde eller skrive faglige innlegg for på engelsk, delta på internasjonale konferanser og stå for arrangementer med internasjonalt innhold. Studenter som gjennomfører et visst antall aktiviteter, får « Certificate of International Learning». Erfaring viser at studentene kan ha nytte av denne kompetansen både under og etter studiet. 

Som eneste norske utdanningsinstitusjon for ortopediingeniører er det spesielt viktig for HiOA at de ansatte samarbeider internasjonalt for å følge de internasjonale standardene for ortopediingeniørutdanning. De ansatte er med i nettverk, prosjekter og forskningssamarbeid med kolleger i andre land, og utenlandske gjesteforelesere trekkes inn i undervisningen.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Hensikten med arbeidskrav er primært å stimulere studentens læring og faglige progresjon. Mange arbeidskrav er organisert som kurs; jfr. «Ferdighetstrening». Undervisningsplanene angir nærmere detaljer om hvilke ferdigheter som inngår i kravene i hvert kurs. 

Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Studenten får normalt to forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis det ikke er mulig til å gjennomføre andre og eventuelt tredje forsøk på samme måte som første forsøk, får studenten en alternativ oppgave. 

Dersom tredje forsøk ikke godkjennes, må studenten gå ned et kull og blir forsinket i sitt studium. 

Obligatorisk tilstedeværelse.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse innenfor områder av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette gjelder introduksjoner til emner og temaer, gruppearbeid, kurs, ferdighetstrening, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre studieaktiviteter, se emneplanene. 

I praksisemner kreves det minimum 90 prosent obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær mellom 10 og 20 prosent må praksisstedet i samarbeid med skolen vurdere om det er mulig å ta igjen tiden på praksisstedet. Studentene må ikke ta dette for gitt. Ved fravær mer enn 20 prosent, må studenten gå ned til neste kull.

Vurderingsformene har en nær sammenheng med læringsutbytter og arbeidsformer. De skal fremme læringsprosessen og samtidig gi høgskolen og studentene informasjon om studieprogresjon og studieresultat.

Vurdering av praksis

Arbeidskravene i praksisemnene vurderes av faglærer ved utdanningen, mens studentens prestasjon vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder. Kriterier for å tilfredsstille læringsutbyttene er angitt i undervisningsplaner. 

Den faglige vurderingen av praksis kan ikke påklages, jfr. Lov om universiteter og høyskoler §5-3 (5).

Eksamen

Alle emner avsluttes med eksamen eller sluttvurdering, jf. oversikten nedenfor. De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen/sluttvurdering. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon gis i retningslinjer for den enkelte eksamen i god tid før eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for intern sensors vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages; jf. Lov om universiteter og høyskoler § 5-3 og Forskrift om studier og eksamen ved HiOA, §7-3 (2). Karakter ved ny sensur kan ikke påklages og blir tellende.

Karakter på muntlig og praktisk eksamen kan ikke påklages. Ved gruppeeksamener vil resultat av en klage bare ha konsekvenser for den som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle studentene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Oversikt over vurderingsordningen

Alle skriftlige eksamensbesvarelser inkludert flervalgseksamener leveres digitalt.

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering for å komme alle studentene til gode.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor som skal bidra til kvalitetssikring og utvikling av studieprogrammet. Tilsynssensor bør fortrinnsvis være ansatt ved en utdanningsinstitusjon i Skandinavia fordi HiOA har det eneste norske programmet. Vedkommende må forstå norsk for å kunne lese alle relevante dokumenter som ligger til grunn for arbeidet. 

Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Studieprogresjon

Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ortopediingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.