Norwegian as a second language Programme description

På alle trinn i grunnopplæring og på arbeidsplasser er det elever, lærerkandidater eller ansatte som har liten eller mangelfull kompetanse i norsk språk. Dette gjelder særlig de som har et annet morsmål enn norsk, eller der norsk er andrespråket deres. I grunnopplæringen følger elever med et annet morsmål enn norsk "Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter", som er en nivåbasert ferdighetsplan. For grunnskolen sier Opplæringsloven § 2-8, første ledd, at: "Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen." Opplæringsloven har ingen bestemmelser om en tilsvarende rett for elever innen videregående opplæring, men også elever i den videregående skolen kan få særskilt norskopplæring dersom de har behov for det til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Slik tilrettelagt norskopplæring krever kompetanse i å tilrettelegge opplæring i norsk som andrespråk.

Se emneplan under for beskrivelse av studieinnhold.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søkere som søker opptak på grunnlag av realkompetanse må oppfylle disse kravene:

• Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse.
• Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes fagspesifikk arbeidserfaring som er relevant for det studietilbudet det søkes om opptak til. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
• Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
• Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning. Unntak kan gjøres dersom undervisningen i sin helhet foregår på engelsk, eller når søkeren kan dokumentere bestått treårig videregående opplæring fra Norge eller et annet nordisk land.

Som relevant yrkespraksis regnes arbeid relatert til undervisnings-, omsorg-, sosial- eller helsesektor, eller tilsvarende.

Nærmere informasjon om læringsutbytte, se avsnittet «Emnebeskrivelse».

Studentene skal utvikle grunnleggende kunnskap om tospråklighet og andrespråkslæring slik at de er i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere norskopplæring for språklige minoriteter etter gjeldende planer og forskrifter. Studentene skal gjennom studiet opparbeide en forståelse for og reflektere over hva det vil si å være tospråklig, og hvilke konsekvenser det får for elevenes læring, faglige utvikling og for organisering og tilrettelegging av opplæringen. Studiet skal også utvikle en forståelse hos studentene for de ressurser og utfordringer ulike kulturelle og språklige elevgrupper representerer.

Studiet tilbys på deltid med halv progresjon/15 studiepoeng per semester. Det veksles mellom studiesamlinger på universitetet og nettstøttet arbeid over universitetets elektroniske læringsplattform.

Innholdet i studiet er delt i to emner;

• Lesing og læring i en tospråklig kontekst, 15 stp
• Skriving og tekstkultur, 15 stp

I emnene ivaretas hovedområdene i "Læreplan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter": Språk og kultur, Lytte og tale, Lese og skrive og Språklæring. I tillegg ivaretas grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidsmåter og oppgaver i studiet.

Ved samlingene vil ulike arbeidsformer bidra til å utvikle studentenes faglige og personlige utvikling, og til økt refleksjonsnivå. Mellom samlingene må studentene være innstilt på forarbeid og etterarbeid, både i grupper og individuelt. En viktig del av læringsprosessen er bruk av det pedagogiske verktøyet høgskolens elektroniske læringsplattform. Kommunikasjon mellom studentene og fagansvarlige, og studentene imellom skjer i stor grad via nett. Arbeidsformene i studiet vil blant annet være:

• forelesning, dialog, problembasert læring osv
• arbeid i grupper
• gi og motta veiledning individuelt og i gruppe
• individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv
• skriftlige oppgaver som logg, rapport, refleksjonsnotat, vurdering av elevtekster og læringsmateriell, didaktiske tilrettelegginger osv
• arbeid over nett

Studiet forutsetter at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. De ulike emnene vil knyttes til forskjellige aktiviteter, og det forutsettes at studentene bidrar på forskjellige måter i gjennomføringen av disse.

Studiet Norsk som andrespråk er et ledd i internasjonaliseringen av det norske samfunnet. Økt kunnskap om andre etniske grupper, innsikt i hva det vil si å praktisere et annet språk enn sitt morsmål i opplæringssammenheng, vil øke forståelsen for de utfordringer som mennesker møter i en verden med økt mobilitet og internasjonalisering. Bevissthet om at språk er kulturrelatert, og at ikke alle mennesker forstår tekst- og sjangerbegrepet på samme måte, kan fremme toleranse for mennesker på tvers av landegrenser. Forståelse av ulike samhandlingsmønstre i et flerkulturelt perspektiv, kan bidra til større åpenhet og aksept for inkludering av mennesker uavhengig av etnisk bakgrunn i et samfunn. Å stimulere til samarbeid og toleranse mellom elever i en flerkulturell skole, vil også åpne for større toleranse mellom ulike etniske grupper i et internasjonalisert arbeidsliv og et flerkulturelt samfunn

Opptakskrav er:

• generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• førerkort klasse B (manuelt gir) sammenhengende de siste tre årene før 1. august i opptaksåret

Du dokumenterer førerkortkravet med kopi av begge sider av førerkortet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring
• kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev
• kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT

Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. Studentene er tilknyttet utvalgte praksisskoler gjennom hele studiet.

Studentene forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved praksisskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen.

Sentrale temaer:

Trafikkfaglig kunnskap:

• kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk
• jus
• teknologi, miljø og samfunn
• trafikkskolens drift og økonomi

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet:

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching
• analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter
• IKT i undervisningen
• trafikkpsykologi
• elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse:

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse:

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen

Studiet er organisert i fire emner knyttet til trafikklærerens oppgaver. Læringsutbytte, arbeidskrav og eksamen i emnene er problem- og oppgavebasert. Den oppgitte litteraturen/pensum dekker emnene, men det kan avtales alternativ litteratur med faglærerne. Studiet består av følgende fire emner:

• Introduksjon til trafikkpedagogikk, TLB1000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis I, TLB1110, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis II, TLB2000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis , TLB2400, 30 studiepoeng