Natural Sciences 2 for Lower Secondary School Programme description

Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn. Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. - 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av fakultetets seksjon for oppdragsadministrasjon, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning av lærere.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning)[1]. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer, eller ha kontakt med en skole der det er mulig å aktivt ta del i naturfagsundervisning.[2] Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

[1] Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag.

[2] Redaksjonell endring 14.11.2017.

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Naturfag 2 trinn 5-10 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen i naturfag, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommet samlinger og utstyr til å øve seg i praktisk arbeid. 

Digital kompetanse i naturfag

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. - 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som TIMSS og PISA. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen.

Veiledede praksisstudier, selvstudier, simulering og refleksjonsgrupper.

For praksisstudier er det et krav om 90 % tilstedeværelse. Obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av praksis er:

• Levere turnusplan og konkretisering av læringsutbyttet for emnet i løpet av første praksisuke.
• Levere utfylt vurderingsskjema med selvvurdering senest to dager før midtveis- og sluttvurdering.

• Deltakelse i:

  • Simulering
  • Refleksjonsgrupper

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytte for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. For å kunne bestå praksis kreves det 90 % tilstedeværelse. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.