Music 1, Level 1-10 Programme description

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for hhv. trinn 1-7 av 17.oktober 2018 og trinn 5–10 av 1. september 2016.

Musikk er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad i sykepleie, bachelorgrad i paramedisin eller profesjonsstudiet i medisin og minst to års yrkespraksis etter autorisasjon.

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet (maksimalt 2,5 poeng). Med relevant yrkespraksis menes legevakt, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), akuttmottak, responssenter (trygghetsalarm) og ambulansetjenesten.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med kun GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen i musikkfaget. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Videreutdanningen består av to obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over to semestre. Utdanningen er i hovedsak nettbasert, men med en samling på campus av to dagers varighet hvert semester (oppstartseminar i første semester og simuleringsøvelsen i andre semester). Det forventes en arbeidsinnsats på ca. 18 timer pr. uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

Emnet VMNT6000 Medisinsk nødmeldetjeneste og den akuttmedisinske kjeden (10 stp.) gjennomføres i høstsemesteret, og emnet VMNT6200 Mottak av medisinske nødmeldinger (20 stp.) gjennomføres i vårsemesteret.

Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre fysiske samlinger i hvert semester à to dager. Samlingene vil hovedsakelig være viet undervisning i praktisk musikkarbeid, og kandidatene vil selv være aktive i dette. Den nettbaserte delen av studiet består av skriftlige arbeidskrav, videoforelesninger og nettmøter. I tillegg består studiet av egenøving på instrumenter, studentsamarbeid i grupper, samt utprøving av undervisningsopplegg og kunnskapsdeling på egen arbeidsplass.

Studentene vil gjennom studiet arbeide med digitale læringsressurser og prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i musikkundervisning. Digital læringsplattform vil bli brukt til dialog og egenarbeid mellom samlinger.

Videreutdanning i musikk innebærer både musikalsk egenutvikling og fagdidaktisk opplæring, og skal gjøre studentene i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan. Studiet skal gi grunnleggende innsikt og kompetanse i musikk som et utøvende, skapende og reflekterende fag. Gjennom faglig innsikt og kompetanse vil studentene arbeide med å se musikkfagets plass i skolen i lys av overordnet del av læreplanen, samt hvordan en gjennom estetiske arbeidsmåter fra faget kan være en bidragsyter i tverrfaglig arbeid på skolen. I tråd med skolens læreplan (LK20) vil praktiske aktiviteter og bruk av digitale verktøy vektlegges. Innholdet i studiet omfatter forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer med fagets arbeidsformer. Studentenes undervisningserfaring og utviklingsarbeid på egen skole mellom samlingene vil også anses som en viktig ressurs i den enkeltes utvikling, men også i studentenes gjensidige utveksling av erfaring. Undervisningen og oppgavene vil bli tilpasset sammensetningen av studentenes arbeidssted, klassetrinn og andre behov, bl.a. gjennom deling i mindre grupper.

Musikkfagets rolle i en inkluderende og mangfoldig skole er en gjennomgående dimensjon ved både arbeidsformer og didaktisk refleksjon i faget. Det vektlegges at studentene blir faglig trygge nok til å legge til rette for at alle elever mestrer, utvikler seg, føler seg representert og opplever å utvide sin forståelse av seg selv og andre i arbeid med faget. Tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskapet vil vektlegges.

Digital kompetanse i musikkfaget vektlegges gjennom skapende aktiviteter, utøvende aktiviteter og programmering. Det gis innføring i noen spesifikke programvare/plattformer, men det legges også opp til digitalt arbeid der studentene kan ta i bruk den programvaren de har tilgjengelig på sin skole.

Gjennomgående for begge emner er arbeid med sang, spill på instrumenter, musikkskaping, musikkopplevelse, kulturforståelse, digital musikkskaping og musikkutøvelse, dans, lytting og refleksjon over musikkdidaktiske problemstillinger. Vi opererer i et bredt spekter av musikalske sjangre (herunder også samiske) og refleksjon rundt tradisjoner, fornyelse og musikkens funksjon i samfunnet og for den enkelte. Gjennomgående er også perspektivet på en inkluderende musikkundervisning der vi ser på ulike tilnærminger til tilpasset opplæring for å sikre alle elevers likeverdige deltakelse og utvikling i faget. Vurderingsarbeid i musikkfaget, herunder underveisvurdering, vil ses i sammenheng med læreplanens mål, tilpasset opplæring, relasjonsarbeid og musikalsk klasseledelse.

I emne 1 er grunnleggende musikkopplæring med vekt på musikalsk deltakelse og mangfold hovedområder for emnet. Sentrale emner er barn og ungdoms utvikling av musikalske ferdigheter, musikk i barne- og ungdomskultur og musikalsk klasseledelse. I tillegg lærer studentene om praktisk arbeid med musikk i skolen og får økt kompetanse til å vurdere elevarbeider. I undervisningen vil det bli lagt vekt på å utvikle kunnskap og ferdigheter som ruster studentene til å bruke kreative og utforskende arbeidsmåter i musikkfaget. Kunnskap om og praktisk bruk av digitale arbeidsmåter blir vektlagt, og studentene blir kjent med spill og musikkskaping på klasseromsinstrumenter. Sang- og stemmetrygghet, ensembleledelse, forståelse av fagbegreper og bruk av akkompagnementsinstrument vil være i fokus for studentenes musikalske egenutvikling.

I emne 2 videreutvikles studentens selvstendighet i ledelse av og veiledning i musikalske læringsprosesser bl.a. gjennom arbeid med arrangering av musikk, utarbeiding av egne undervisningsopplegg og opplæring i bandinstrumenter. Studentene vil få utforske ulike improvisasjons- og komposisjonsteknikker, både digitalt og med instrumenter, kropp og stemme. Studentene vil få innsikt i hvordan arbeid med musikk kan ha betydning for utvikling av gode fellesskap og den enkeltes identitetsutvikling, tråd med musikkfagets rolle i de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap.

For studentene på 1.-7.trinn vil begynneropplæring i musikkfaget, samt musikk i den helhetlige begynneropplæringen, være sentralt i emne 2. Studentene vil lære å ta i bruk lek, kroppslig læring, utforsking av musikkens grunnelementer og varierte uttrykk for musikkopplevelse. Barnesanger og barnekultur for de minste vil også inngå.

For studentene på 5.-10.trinn vil arbeid med band, elevaktiv øving og oppsetninger på ungdomstrinnet få større plass i emne 2. Som del av kritisk tenkning i musikkfaget vil studentene bli kjent med ulike arbeidsmåter for å ruste ungdomsskoleelever til både å utforske, drøfte og skape musikalske uttrykk som tar opp i seg utfordringer i samtiden og problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer. Karaktersetting i ungdomsskolen, både knyttet til underveisvurdering og sluttvurdering vil også være noe 5-10-studentene får trening i i løpet av studiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er å:

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for videreutdanningen, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på følgende aktiviteter:

• Oppstartsseminaret
• Webseminar
• Observasjonspraksis
• Simuleringsøvelsen

Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles innen de fristene som er angitt. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Emnene har obligatoriske skriftlige oppgaver og refleksjonsnotater som arbeidskrav. Tilbakemelding forutsetter at det skriftlige arbeidet er levert til fastsatt tid. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Progresjonskrav

For å kunne påbegynne emnet VMNT6200 må arbeidskravene i emnet VMNT6000 være godkjent.

Informasjon om programplan:

Etablert ved Fakultet for helsevitenskap 14.11.2024

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2024

Gjelder for studentkull 2025 Høst

Programplan for Musikk 1, trinn 1-10 - oppdrag

30 studiepoeng

Music 1, Level 1-10

Studieprogramkode: MUSKO

Emnekoder: MUSK6100 og MUSK6200

Godkjent av dekan 19.12.2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning