Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Social Work Programme description

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er en fullltidsutdanning over to år/ deltidsutdanning over tre år. Fullført og bestått studium gir graden Master i sosialfag, studieretning sosialt arbeid. Gradens engelske tittel er Master of Applied Social Sciences, Programme Option Social Work. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag.

Masterstudiet retter seg mot sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker å kvalifisere seg videre innenfor sosialt arbeid. Det legges stor vekt på at studenten øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfaglig virksomhet. Studenten utvikler sin vitenskapelige kompetanse, og kvalifisereres til å kunne bidra til fagets utvikling.

Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er et tilbud til de som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

Kandidaten skal etter å ha fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• har avansert kunnskap om sosialt arbeids teorier
• har inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på heltid er 30 studiepoeng per semester. Arbeidsbelastningen er beregnet til ca. 40 timer per uke, inkludert selvstudium.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven består studiet av seks obligatoriske emner, samt tre valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. En heltidsstudent ferdigstiller oppgaven i fjerde semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

The admission requirement is a completed bachelor’s degree or three-year first degree programme in child welfare.

After completing the programme, the graduate should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The graduate has

• advanced knowledge of social science theories and legal understanding of relevance to the work of the child welfare service and other welfare services.
• in-depth knowledge of children’s and families’ rights in dealings with the child welfare service
• in-depth knowledge of ethical issues encountered by the child welfare service
• an understanding of theory of science, with a particular focus on understanding of the profession and the child welfare service’s heterogeneous knowledge base
• in-depth knowledge of analytical perspectives on professional practice, institutions and social policy interventions
• specialised knowledge of the exercise of discretionary judgement in child welfare assessments and decisions

Skills

The graduate can

• analyse and take a critical approach to different sources of knowledge and use them when making assessments and decisions in the best interests of the child
• carry out care assessments by analysing and considering what would be in the child’s best interests in light of the child’s and family’s situation and the context
• reflect on the child welfare service’s complex social remit and role in society
• analyse and assess the child welfare service’s methodological procedures
• carry out professional child welfare work in a metropolitan context

General competence

The graduate can

• apply relevant research-based knowledge in the field of child welfare
• critically assess social policy measures and professional recommendations concerning children and families in child welfare and associated services
• critically assess the opportunities and limitations of new research-based knowledge in the field of child welfare
• assess ethical issues related to research and development in the field of child welfare

The programme is taught as a full-time course of study over two years and a part-time course of study over three years. The full-time work load is 30 ECTS credits per semester.

In addition to the master’s thesis, the programme option comprises nine compulsory courses. The courses build on each other. It is therefore recommended that students take the courses in the order in which they are listed in the table. The master's thesis is an independent work of 30 credits. Ongoing research projects that the student can link up to will be presented in the second semester at the Mastertorg. In the second semester, the student will prepare a project outline for the master's thesis and then be assigned a supervisor. The master's thesis is submitted in the fourth semester.

Progress requirements

Students must have passed all the programme courses before they can submit their master’s thesis for assessment.

Students will encounter a variety of work methods and coursework requirements. Teaching methods vary between lectures, seminars and other student-active learning methods.

The programme should impart knowledge of international matters of relevance to children’s development and the legal status of children and parents. Several of the courses deal with international matters with a bearing on the development of social problems as well as possible solutions to these problems. The UN Convention on the Rights of the Child is a document that forms the basis for discussion. Different ways of understanding the concept of the child’s best interests are analysed in light of cultural diversity. Child welfare services are also considered in light of majority and minority perspectives relating to othering, among other things. These perspectives are represented both in the course literature and in the topics taught.