Master in Vocational Pedagogy Programme description

Utdanning for lærere i yrkesfag startet med et ettårig studium ved Statens Yrkeslærerskole i 1947, og ble slått sammen med Statens yrkeslærerkurs i 1967 under navnet Pedagogisk seminar for yrkeslærere. Behovet for høyere utdanning var stadig økende i takt med utvikling av kunnskapssamfunnet, og i 1978 ble hovedfag i yrkespedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid utviklet for å møte dette behovet. Målet var både å utdanne lærere i yrkesfag til å arbeide med forskningsbasert forsøks- og utviklingsarbeid, og å gi disse lærerne tilgang til studier med krav om forskerkompetanse på hovedfagsnivå. Hovedfaget ble i 2003 endret til master i yrkespedagogikk.

Yrkespedagogikk

Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver, arbeids- og produksjonsprosesser. De fleste arbeidsoppgaver utføres i arbeidsfellesskap som krever kommunikasjon og samhandling. Kompetanse i samarbeid og kommunikasjon er derfor viktige deler av det yrkespedagogiske feltet. Yrkespedagogens rolle er å bidra til at oppgaver og prosesser i arbeid og produksjon synliggjøres, settes ord på, dokumenteres, systematiseres, reflekteres over, drøftes, læres og utvikles videre. I dette arbeidet er det å kunne lede og strukturere læring og håndtere mangfold sentralt. Yrkespedagogen skal kunne legge til rette for at kunnskap og erfaring tas vare på og videreutvikles. Vektlegging av likeverdighet, demokrati, mestring og myndiggjøring er viktig når slikt arbeid gjøres.

Nær kontakt med skole og arbeidsliv er grunnleggende. Yrkespedagogisk utviklingsarbeid har lange tradisjoner i fagfeltet. Endringsarbeid i skole og arbeidsliv bidrar til spenninger. Utforskning av sosialt samspill, dannelse og kultur er en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Flerkulturell forståelse og samfunnsinnsikt inngår i helheten. Yrkespedagogikken omfatter fellesfagenes betydning for utvikling av en helhetlig yrkeskompetanse. Tverrfaglige perspektiver er en viktig del. Yrkeskultur og allmenndannende kulturelle dimensjoner inngår også. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer.

På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger i prosjektoppgaver og masteroppgaven. Studenten skal lære å utvikle, dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.

Formål med studiet

Masterprogrammet i yrkespedagogikk har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap. Studiet skal bidra til å utvikle kompetanse for utviklingsorientert forskning, og organisering og ledelse av yrkesrettet læring.

Sluttkompetansen i studiet er relevant for

• undervisning og ledelse av yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring
• undervisning og ledelse av profesjonsstudier
• annet arbeid som innebærer opplæringsansvar og/eller lederoppgaver
• forskning- og utviklingsarbeid som sikter mot å forbedre og utvikle læringsformer
• ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i utdanningssystemet og arbeidslivet generelt

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med yrkesrettet læring i skole og arbeidsliv:

• lærere, veiledere, skoleledere og andre med ansvar for fag- og yrkesopplæring og yrkespedagogisk utvikling
• opplæringsledere, veiledere, instruktører, og andre med ansvar og interesse for fag- og yrkesopplæring, kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i arbeidslivet

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

• Fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad).
• Fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag.
• Annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå.
• Realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
•  
• 2 Tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.
•  
• 3. Søkere må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.

Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Tilleggspoeng

Relevant utdanning utover det faglige opptaksgrunnlaget gir tilleggspoeng. Relevant utdanning er etter- og videreutdanning for lærere, pedagogisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid relatert til læring og utvikling, eller tilsvarende.

Det gis to ekstra tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.

Den teknologiske utviklingen skjer med et høyt tempo, og det stilles høye krav til den enkelte yrkesfaglærer. Nye arbeidsmetoder, ny teknologi og relevant opplæring i yrkesfagene er sentrale drivkrefter i samfunnet. Velferdsteknologi og Industri 4.0, økt digitalisering og robotisering er sentrale begreper for studiet.

Studiet tar utgangspunkt i faglig oppdatering i bruken av ny teknologi. I tillegg til ny teknologi og digital kompetanse vil studiet legge vekt på hvordan nye og endrede arbeidsoppgaver, materialer, utstyr og metoder i yrkene kan gjøres relevante som læringsoppgaver for elevene. Studiet er basert på at studentene skal observere og kartlegge reelle arbeidsoppgaver i virksomheter. Dette vil foregå ved hospitering i relevant arbeidsliv. Ved hjelp av yrkespedagogiske prinsipper og faglig forståelse skal studentene kunne gjøre arbeidsoppgavene om til gode og relevante læringsoppgaver for elevene. På studiet vil studentene bli kjent med ulike tilnærminger for hvordan de kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere en slik undervisning. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene; yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes framtidige fagarbeid.

Grunnleggende ferdigheter vil bli ivaretatt når studentene skal gjøre arbeidsoppgaver om til læringsoppgaver, og de skal bli bevisst de grunnleggende ferdighetenes betydning. De skal kunne lage teknologitilpassede undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset yrkene og elevenes forutsetninger i forhold til utdanningsprogrammene.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Deltidsstudiet er organisert med samlinger med obligatorisk deltakelse eller som nettbasert studie. Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig med forsknings- og utviklingsprosjekter. I dette arbeidet tilbys veiledning. Hvert årskull er organisert som en enhet med en koordinator for den faglige virksomheten i kullet. Kullene er delt inn i læringsgrupper som ledes av en faglig tilsatt.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes yrkesfaglige bakgrunn representerer en grunnleggende inngangsverdi, og eget fagområde utgjør en viktig referanseramme for forsknings- og utviklingsarbeidet. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og dialog i læringsgrupper, individuelt og felles arbeid med fag- og metodelitteratur, gjensidig erfaringsutveksling, veiledning og refleksjon, samt skriving av logg og tekstutkast.

Det er krav om aktiv deltakelse i læringsgruppene. Det innebærer å sette seg inn i hverandres arbeid og å gi og motta veiledning, skrive og dele logg som omhandler egen læring og arbeid i læringsgruppene. Loggene danner grunnlag for et refleksjonsnotat som er arbeidskrav til hvert semester. Krav til deltakelse er det samme ved nettbasert studie, der studentene må delta på samlinger på nettet.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Eksamen i emnene er prosjektbasert. Det innebærer blant annet at studentene selv har ansvar for å velge hensiktsmessig litteratur i prosjektarbeidet. Litteraturen skal diskuteres med veileder i læringsgruppa. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur vil studentene utvikle ferdigheter i tråd med forventet læringsutbytte. I tillegg oppgis litteratur som dekker innholdet i emnene under pensumlitteratur.

Studentene må forholde seg til informasjon på nett og bruke de elektroniske verktøyene tilrettelagt for studenter som høgskolen til enhver tid bruker. Høgskolen på sin side skal sørge for at studentene får god informasjon.

Spiralprinsippet

Den faglige gjennomgangen i undervisningen legges til rette ut fra et spiralprinsipp som innebærer at temaer introduseres i begynnelsen av studiet, og utdypes videre gjennom hele studiet slik at progresjon sikres. Spiralprinsippet innebærer at studentene i starten av studiet introduseres for begreper og rammer for å forstå og kunne anvende prinsipper, elementer og helhetlige sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid, og så stadig utvikler sin kompetanse i samsvar med økende krav til gjennomføring og dokumentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid.

Erfaringslæring

Studiet legger til rette for at studentenes erfaringer fra skole og arbeidsliv danner viktig grunnlag i læringsprosesser. Erfaringer som gjøres gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet, bringes inn i fagdiskusjoner og i arbeidsprosesser. Den enkeltes erfaring anses som en ressurs i læringsfellesskapet i grupper, seminarer og fellesundervisning.

Medvirkning til utvikling av studiet

Medvirkning og innflytelse fra studentene er et hovedprinsipp i gjennomføring av studiet. Studentene skal delta i videreutvikling av studiet gjennom åpne og demokratiske prosesser. Studentene inviteres til en kontinuerlig vurdering av studieopplegget gjennom systematisk erfaringsutveksling med lærere og medstudenter.

Arbeid i læringsgrupper

I læringsgruppene bearbeides innhold fra undervisningen, og relateres til studentenes egne prosjekter. Sammen med studentene legger leder av læringsgruppen til rette for at gruppene fungerer godt og utvikler seg videre. Studentene skal få erfare hvordan en læringsgruppe kan bygges opp og bidra positivt til egen og andres læring. Studentene skal bruke erfaringer fra læringsgruppene som grunnlag for å vurdere sin egen læringsmåte og læringsprosess, alene og sammen med andre. Disse erfaringene og vurderingene skal de bruke i utvikling av strategier for læring og utvikling for enkeltpersoner og grupper.

I læringsgruppene skal studentene dele erfaringer, gi og få veiledning gjennom formidling av egne prosjekter, og gjensidig gi tilbakemeldinger på hverandres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal sette seg inn i medstudenters prosjekter, og i relevant yrkespedagogisk og forskningsmetodisk litteratur.

Studiet skal kvalifisere studentene til å anvende ny teknologi i læringsarbeidet. Studentene skal etter gjennomført studium kunne analysere eget utdanningsprogram for yrkes- og arbeidsoppgaver med fokus på ny teknologi, og med utgangspunkt i egne analyser kunne utvikle tilpassede læringsoppgaver.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om hvordan ny teknologi brukes ved yrkesutøvelse i eget fagfelt
• kunnskap om bruk av ny teknologi og digital kompetanse for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• kunnskap om hvordan teknologi brukes, styres, evalueres og forstås i et samfunnsperspektiv

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende ny teknologi og digital kompetanse til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av sentrale og relevante yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• anvende relevante faglige og yrkespedagogiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
• vurdere og dokumentere innvirkningen av ny teknologi og digital kompetanse på yrkesfaglige arbeidsprosesser

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere egne behov for kompetanseheving, og har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv.
• utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• anvende relevant nasjonal og internasjonal forskning

Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom alle studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. På nettbasert studie foregår dette i nettportal. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Kriterier for vurdering av studentenes prosjektoppgaver og masteroppgaven foreligger som vedlegg til programplanen. På vitnemålet for mastergraden i yrkespedagogikk føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven skal framkomme på vitnemålet.

Alle foregående emner må være bestått for å kunne påbegynne eller gå opp til eksamen i MAYP5900/MAYPH5900. Dersom utveksling eller deltakelse i høgskolens forsknings- eller utviklingsprosjekter medfører en annen rekkefølge i gjennomføringen av studiet, inngås avtale med studentene i hvert tilfelle.

• Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 17. juni 2003                                                      
• Justert 31. mars 2011.
• Endringer godkjent av prodekan LUI 29.06.2014
• Endringer godkjent av prodekan LUI 18.06.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 22.12.2015
• Redaksjonelle endringer 29.06.2017