Master's Degree Programme in Universal Design of ICT - part-time Programme description

The Master's programme in Universal Design of ICT (MAUU) aims to meet the growing need of society for knowledge and expertise in universal design of ICT solutions such as web and mobile applications, e-services, e-commerce and self-service machines. With an emerging e-society, it is becoming essential that all electronic information and services are accessible for all, regardless of the device, the situation, or the abilities of the user.

In Norway and many other countries, it is becoming a legal requirement that ICT solutions can be used by as many people as possible, including people with disabilities, so that all citizens can take an active part in social activities, education and employment. This poses great challenges for competent ICT professionals and society's ICT infrastructure and services. This Master's Programme provides a specialisation in Universal Design of ICT, which goes beyond the current Bachelor programmes in engineering, including electronics, computer science, information science and applied computer technology.

The full time Master's programme is intensive. Combining the full time Master's programme with other courses or employment is not recommended.

The Master's programme targets individuals who wish to qualify as specialists in universal design of ICT solutions. It is relevant for those with competences in human-computer interaction, as well as interaction designers, software engineers, related professionals in public sectors, non-profit organizations and private sectors, and those who are interested in further studies at doctoral level.

In order to be qualified for this Master's programme, applicants must have a Bachelor's degree in computer science, information technology or other equivalent qualifications, which include at least 80 ECTS within the field of computer science.

Please note that proof of English proficiency is also required. You are required to upload your own copy of your test results. Please refer to specific information below. (http://www.hioa.no/eng/Studies/International-Master-s-Degree-Programmes/Admission-to-international-Master-s-Degree-programmes).

When applying, applicants will be ranked in accordance with the regulations relating to admission to Master's Degree Programmes at OsloMet (http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/Regulations-Relating-to-Admission-to-Master-s-Degree-Programmes-at-HiOA). Applicants with 1-9 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get 1 additional point in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations. Applicants with at least 10 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get an additional 2 points in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations.

Students who get at least one additional point will also be exempt from one of the coursework requirements in MAUU4200 / MAUUD4200, due to their pre-required knowledge.

Admission to single courses from the program has the same academic requirement as general acceptance to the program, ref. § 3 in the admission regulations.

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

I emnetabellen finner du en oversikt over emner som er planlagt i de kommende semestrene.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

Emnene som tilbys, gir muligheter for spesialisering innen overordnede områder som følgende:

1. Humaniora (språk, diskursanalyse og litterær journalistikk, pressehistorie, visuell kommunikasjon).
2. Samfunnsvitenskapelige emner (flerkulturell forståelse, krigsjournalistikk, medieøkonomi og eierskap).
3. Naturvitenskap (forskningsjournalistikk).

Selv med denne inndelingen i fagområder oppfordrer vi studentene til tverrfaglighet, og vi aksepterer et studieløp som velger emner fra alle områder. Slik kan studentene selv velge om de vil prioritere spesialisering eller tverrfaglighet. Hvert semester tilbys emner som gjør det mulig både å spesialisere seg og å tenke tverrfaglig.

Alle emnene bygger videre på introduksjonsemnet og tilbyr fordyping i teorier knyttet til emnene, metodiske ferdigheter og reiser etiske spørsmål. Samtidig oppfordres studentene til å velge tema for masteroppgave som bygger på kunnskapen de har tilegnet seg gjennom emnene.

Studentene har også mulighet til å ta ett av emnene som vitenskapelig assistent for en av forskerne i staben. Dermed får de innsikt i forskningsprosessen, de får innsikt i den forskningen som pågår i staben og de får mulighet til å knytte seg til stabens forskningsprosjekter.

Det obligatoriske emnet Journalistikkforskning - teori og metode utgjør 20 studiepoeng. Emnet må tas i første semester. For øvrig velger studenten fritt blant de emner avdelingen til enhver tid tilbyr i journalistikk på masternivå. Studenten må ha fullført og bestått Journalistikkforskning - teori og metode før man kan ta emnet Vitenskapelig assistent . Studenten kan alternativt søke om å få godkjent eksterne relevante masteremner.

Masteroppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området og kan utvikles i to varianter. Den skal være følgende:

Enten

• En vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art med et omfang på inntil 100 sider.

Eller

• En praktisk/teoretisk oppgave. Den praktiske oppgaven skal være et større journalistisk selvstendig arbeid samt en teoretisk og metodisk analyse. Analysedelen skal ha et omfang på ca. 50 sider.

Studieprogresjon

Emnet Journalistikkforskning - teori og metode og valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan lever masteroppgaven inn til sensur.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Sammenhengen mellom utenriksjournalistikk og journalistikk om det flerkulturelle samfunn blir utforsket teoretisk og metodisk. I emner som Språk og diskurs i journalistikken samt Gender, Journalism and Social Media inngår det flerkulturelle og internasjonale perspektivet både i pensum og i praktiske eksempler.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet ivaretas også ved at det tilbys flere valgfrie emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.

På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer.

Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid med veiledning samt oppgaveløsning. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte.

Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikken.

Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et journalistfaglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen journalistisk praksis, kunne presentere egen journalistikkforskning på en forståelig måte samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres journalistikk og -forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen journalistikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer samt være i stand til å analysere journalistiske og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst.

This programme is suitable for incoming exchange students in the first semester taking these courses; MAUU4100, MAUU4200 and MAUU4300, totalling 30 ECTS.

Students affiliated with the programme have two opportunities to apply for doing parts of the programme abroad.

1. In the 3rd semester, students who choose to take the elective course MAUU5030 / MAUUD5030 Globalisation of Technology 10 ECTS, may apply to carry out a course project abroad for four to six weeks.

2. In the 3rd or 4th semester, students may apply to carry out parts of their master projects and proceed to write their Master's Thesis abroad. This must be based on a "professor-to-professor" arrangement, with an agreement between the student's appointed supervisor and a professor at a higher educational institution abroad, who collaborate with the Universal Design of ICT research group. The agreement is required to ensure that the master project is of mutual interest for all parties, and for establishing necessary supervision abroad. The student's supervisor will be able to continue giving remote supervision from Norway via email and video/conference-calling.

Requirements:

• An average grade C in previously completed courses.
• Normal study progression.
• Acceptance from a receiving professor or institution to an exchange-stay with the necessary academic relevance. Per 30.09.2017 we have no agreements with receiving institutions or professors, but are working towards establishing this.

How to apply:

• Applications for going abroad as part of the elective course MAUU5030 / MAUUD5030 Globalisation of Technology (alternative 1 above) must be sent using the OsloMet online form (https://student.hioa.no/en/slik-soker-du). Deadline: 15. February.
• Applications for going abroad to carry out parts of the master project and proceed to write the Master's Thesis abroad (alternative 2 above) must be sent by e-mail to studie-tkd@hioa.no. Deadline: One semester prior to going abroad.

Students submit the Master's Thesis for assessment to, and get their ECTS from Oslo Metropolitan University.

Please note that it is not currently possible to combine this programme with the ordinary OsloMet programmes for exchange and study abroad.

In addition to opportunities to apply for doing parts of the programme abroad, students are introduced to international research through compulsory and supplementary course literature, and through having teachers and supervisors that take part in international research. Most of the teachers and supervisors involved in this programme are affiliated with the research group Universal Design of ICT at the computer science department.

A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed "approved" or "not approved".

Not approved coursework requirements

Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who due to illness or any other documented legitimate absence, do not meet the coursework requirements within the appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the requirements before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must be made in each individual case.

If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to meet the requirements before the course exam, the student must expect to submit the coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay in progression through the Master's programme.

If a work requirement is assessed "not approved", students have two chances to retake the work requirement. A work requirement that three times is assessed "not approved", will result in loss of the right to take the course exam.

Attendance requirement

In courses that have required participation through stated attendance requirement, students must have participated in class minimum the required percentage to pass the course. In cases where students do not meet the attendance requirement due to illness or any other documented legitimate absence, the teacher responsible for the course may give other requirements, e.g., an additional assignment, adapted to each individual case. Failure to meet this requirement may mean that the student has to retake the course the next time it is scheduled. In cases of students retaking a course that has attendance requirements, regulations for coursework requirements apply.

Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Please refer to OsloMet's website at www.oslomet.no

Assessment methods vary between courses. They includes written reports, oral presentations, portfolio assessments and oral examinations. The Master's project will be assessed based on the thesis and an oral presentation and examination. The grading scale ranges from A (highest) to F (lowest) where A to E are pass grades and F is a fail grade. Both parts of the examination need to be passed (i.e., minimum E grade in both parts) in order to pass the exam as a whole. Further details on assessment methods can be found in the individual course descriptions.

A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result can not be appealed against. The right to appeal is stated in the individual course descriptions.

If the examination in a course consists of more than one part, all parts of the examination must be passed in order to pass the course.

Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one course will be chosen to include an external examiner, thus the students' work will be assessed by one external and one internal examiner. The Master's thesis is assessed by the student's supervisor and one external examiner.

External programme supervisors External programme supervisors are a part of ensuring the quality of the individual study programmes. An external programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at Oslo Metropolitan University are supervised by an external programme supervisor. However, how the external programme supervisors are used may vary. Reference is made to Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet (available in Norwegian only): http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Quality Assurance System

The purpose of the Quality Assurance System at OsloMet is to strengthen the students' learning outcome and development by increasing the quality throughout. OsloMet wants to cooperate with its students, and their participation in the Quality Assurance System is crucial. Some of the overall goals of the Quality Assurance System are to ensure:

• the educational institution, including practical training, learning and study environment maintains a high standard
• relevance of the study programmes for the professional field
• continuous development and improvements in the quality of teaching and learning

Student evaluations:

• Course evaluations
• Annual student survey, common for all students at OsloMet