Mathematics with a Vocational Profile Programme description

Graden ph.d. i profesjonsstudier tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne og
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriften §6. Retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved OsloMet gir utfyllende bestemmelser om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling, prøveforelesning og disputas.

Emnene:

Emnene omfattes av arbeidskrav og vedtatte vurderingsformer. Normalt kreves det at gjennomføring av de enkelte emnene i opplæringsdelen av ph.d.-programmet i profesjonsstudier dokumenteres ved én eller flere av følgende former:

• Forberedt skriftlig eller muntlig framlegg/innlegg
• Øvelser
• Essay, paper e.l.

Dokumentasjonen fra den enkelte kandidat skal vurderes og godkjennes av emneansvarlig(e) i forhold til læringsutbyttebeskrivelsen for det enkelte emnet. I emnebeskrivelsen skal vurderingsformen omtales. Se også punkt 5 i programplanen angående emner tatt ved andre institusjoner.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Avhandlingen: Bedømmelse.

Jfr. Forskriften §6 og Retningslinjer for vurdering av graden ph.d.ved OsloMet. Søknad om å få avhandlingen bedømt sendes Senter for profesjonsstudier. Se videre presiseringer i Forskriften § 6.1-6.2. Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité. Bedømmelseskomiteen har normalt 3 måneder til å avgi sin innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes.  Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, avsluttes utdanningen med en prøveforelesning over oppgitt emne og en disputas.

Prøveforelesning.

Prøveforelesningen skal vise kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf. §7.1 i Forskriften. Selve prøveforelesningen skal ta 45 minutter. 

Disputas.

Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved OsloMet – storbyuniversitetet, jf. §7.2 – 7.4 i Forskriften. Etter en innledning av disputasleder (vanligvis Senterleder eller den som senterleder bemyndiger) gis ordet til førsteopponenten, som presenterer hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen, og gjerne setter avhandlingen inn i en større faglig sammenheng. Førsteopponenten åpner deretter for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen, og som doktoranden skal svare for. Det legges opp til at opponentene selv fordeler oppgavene seg imellom. Disputasen bør normalt, inklusive en pause på ca. 15 min. mellom de to opponentene, ta ca. tre timer. Annenopponenten bør bruke noe kortere tid enn førsteopponenten. Disputasleder kan åpne for at øvrige tilstedeværende gis anledning til å delta i drøftingen ex auditorio etter at de ordinære opponentene har avsluttet sin opposisjon. Disputasleder avslutter disputasen.

• yrkesfaglærere i videregående skole som ønsker matematikk som et ekstra undervisningsfag
• yrkesfaglærere som ønsker å styrke egne matematikkunnskaper i møtet med regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
• matematikklærere som ikke har 60 studiepoeng i matematikk fra tidligere, som underviser i matematikk på yrkesfaglige program, eller som ønsker å gjøre dette

Godkjent lærerutdanning med undervisningskompetanse for skolen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap i matematikken elevene arbeider med i 1P-Y ¿ Vg1 yrkesfaglege program
• har kunnskap om matematikkvansker og vanlige misoppfatninger i matematikk
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter i matematikk
• har bred kunnskap om yrkesretting og regning i yrkesfaglige program
• har bred kunnskap om innholdet i aktuelle grunnlagsdokumenter
• kjenner til og har bred kunnskap om aktuelle og relevante digitale læringsressurser

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på Vg1 yrkesfaglige program, med utgangspunkt i yrkesdidaktiske og matematikkdidaktiske prinsipper
• kan tilrettelegge for mestring for elever med ulike matematikkvansker
• kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med lover, forskrifter, og nyere forskning på feltet
• kan anvende relevante digitale læremidler og læringsressurser, herunder undervisningsprogrammer, verktøyprogrammer, og relevante nettressurser

Generell kompetanse

Studenten

• kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert, tilpasset og yrkesrettet opplæring for å sikre alle elevers læringsutbytte
• behersker fagområdets begreper og uttrykksformer, og kan kommunisere matematikk skriftlig og muntlig
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter i matematikk
• kan yrkesrette undervisningen, samt samarbeide med yrkesfaglærere om regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
• kjenner til og kan anvende arbeidsmåter som fremmer motivasjon og opplevelse av relevans hos elevene
• kan reflektere over-, og kritisk vurdere egen faglig utøvelse i matematikkundervisningen

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år, og tilbys som en kombinasjon av samlinger på Campus Kjeller, og samlinger på nett. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng. Det er 15 samlinger per emne, hver på en dag (09.00-15.00), med unntak av emne 3, som består av totalt 6 tilsvarende samlinger, i tillegg til eksamen.

Se emneplaner for oppbygging av studiet, herunder temaene som inngår i hvert av emnene.

Følgende yrkesdidaktiske og pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Det gjøres bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, erfaringsdeling i grupper og plenum, omvendt undervisning, gruppearbeid, gi og få veiledning, prosjektarbeid med tilhørende presentasjoner, individuelt arbeid, selvstudium, muntlige fremlegg, bruk av digitale verktøy, samt bruk av universitetets elektroniske plattform (Canvas). Til nettundervisningen benyttes Adobe Connect fra Uninett.

Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver og arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på og utenom samlinger, og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. 

Studiet er orientert mot internasjonal forskning i tillegg til nasjonal forskning i fagfeltet. Internasjonalisering ivaretas ved bruk av internasjonal litteratur og forskning.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres ved et ekstra arbeidskrav etter avtale med faglærer.

Alle arbeidskrav må være godkjente for å kunne avlegge eksamen. Nærmere informasjon om arbeidskravene finnes i den enkelte emneplan.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår i lov om universiteter og høgskoler, samt forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Godkjent/Ikke godkjent, og bokstavkarakterer (A-F).