Mathematics with a Vocational Profile Programme description

Matematikk med yrkesfaglig profil er et studium som sammen med godkjent lærerutdanning kvalifiserer til undervisning i Matematikk 1P-Y - Vg1 yrkesfaglege program.  I tillegg til fordypning i de matematiske temaene som faget 1P-Y består av, samt matematikkdidaktikk, vil studiet ha en tydelig yrkesfaglig profil. Formålet med studiet, i tillegg til å kvalifisere for undervisning i faget matematikk 1P-Y - Vg1 yrkesfaglige program, er bevisstgjøring av matematikkfagets betydning i læreprosesser og yrkesutøvelse.

• yrkesfaglærere i videregående skole som ønsker matematikk som et ekstra undervisningsfag
• yrkesfaglærere som ønsker å styrke egne matematikkunnskaper i møtet med regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
• matematikklærere som ikke har 60 studiepoeng i matematikk fra tidligere, som underviser i matematikk på yrkesfaglige program, eller som ønsker å gjøre dette

Profesjonsstudier er studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse. Dette omfatter undersøkelser av profesjonenes samfunnsmessige rolle, deres kunnskapsmessige og etiske handlingsgrunnlag, de institusjonelle rammene for yrkesutøvelse, arbeidsmarked og karrieremønster, profesjonskvalifisering og profesjonsidentitet.

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier skal utdanne selvstendige forskere på høyt nivå, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tekning.

Kandidatene skal utvikle en oversikt over og innsikt i profesjonsstudier som et flerfaglig forskningsfelt preget av teoretisk og metodisk mangfold. Profesjonsstudiers flerfaglige karakter medfører at forskningen utvikles i nær forbindelse med utviklingen av teorier og metoder i tilgrensende disipliner og fagområder.

Det vises til Forskriften §2.1-2.6 og Retningslinjer for behandling av søknader om opptak på ph.d.-program ved OsloMet – storbyuniversitetet. Det er utarbeidet eget søknadsskjema for opptak på programmet. Se også Senter for profesjonsstudiers nettsider for informasjon om ph.d.-programmet, søknadsfrist m.m.

For å bli tatt opp til ph.d.-programmet i profesjonsstudier kreves det normalt at søker har fullført 2-årig masterutdanning (120 studiepoeng) eller hovedfag. Kandidater med kortere masterutdanninger kan i enkelte tilfeller tas opp etter helhetlig vurdering dersom kvalitet og omfang er tilsvarende.

Søknad om opptak skal inneholde:

• Dokumentasjon for den utdannelsen som skal ligge til grunn for opptaket
• Hovedfags-/masteroppgaven
• Prosjektbeskrivelse (5-10 sider)
• Dokumentasjon på (eventuelt tilsagn om) finansiering av utdanningen
• Fremdriftsplan for gjennomføring av utdanningen
• Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon
• Plan for opplæringsdelen
• Eventuelle forslag til veileder(e). Veileder må være oppnevnt seinest en måned etter oppstart.

Grunnlaget for opptak er en samlet vurdering av kvaliteten på hovedfags-/masteroppgaven, karakterer på hovedfags-/masterstudiet, prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet samt finansiering. Ved vurdering vil det bli lagt spesiell vekt på karakterene på hovedfags/masternivå, og særlig på masteroppgaven. Søkere skal normalt ha karakteren A eller B på masteroppgaven for å bli tatt opp. Doktorgradsutvalget ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet avgjør søknader om opptak.

Opptak på ph.d.-programmet i profesjonsstudier skjer normalt for en periode på tre år med mulighet for pliktarbeid. Opptaket formaliseres i en kontrakt mellom doktorgradskandidaten, veileder og Senter for profesjonsstudier, evt. også mellom Senter for profesjonsstudier og ekstern institusjon. Kontrakten angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Jfr. Forskriften §2.6 og Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved OsloMet.

Etter å ha fullført ph.d.-programmet i profesjonsstudier har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Kandidaten

• er fortrolig med forskningsfronten/kunnskapsfronten innen studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse
• har bidratt til kunnskapsfronten innen den del av profesjonsstudier stipendiaten har valgt å spesialisere seg i
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innen feltet profesjonsstudier
• behersker sentrale vitenskapsteoretiske begreper og resonnementer og kan anvende disse i refleksjon over egen og andres forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utøve selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt nivå
• kan initiere forskningsprosjekter innen studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse
• kan synliggjøre og formidle forskningsresultaters praktiske relevans
• kan formulere kritikk av andres arbeider innen eget fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan utøve egen forskning med faglig integritet og identifisere relevante etiske problemstillinger i egen og andres forskning
• kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora
• kan bidra med faglig vel funderte innspill i samfunnsdebatten
• kan arbeide innen virksomheter der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkninga

Ph.d.-programmet består av:

• en opplæringsdel
• en forskningsdel;

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Emnedelen av forskeropplæringen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Av forskeropplæringens 180 studiepoeng omfatter emnedelen 30 studiepoeng. Kandidatene skal gjennomføre opplæringsdelen innenfor følgende obligatoriske komponenter:

• 10 studiepoeng Profesjonsteori
• 5 studiepoeng Vitenskapsteori
• 15 studiepoeng valgfrie emner, hvorav minst 5 studiepoeng med metode;

Emnet Profesjonsteori 10 studiepoeng skal gi en oversikt over sentrale posisjoner og problemstillinger i moderne profesjonsteori. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Emnet Vitenskapsteori 5 studiepoeng skal gi innsikt i samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr hvert studieår emnene Profesjonsteori, Vitenskapsteori og et emne i kvantitative og et i kvalitative metoder. Kandidaten kan velge metodeemnet ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Emnene innenfor Metode og Valgfrie fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr valgfrie fordypningsemner hvert semester og kandidaten kan velge emne (r) ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Tilbudet om metodeemner, samt fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Følg med på programmets nettsider

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier ligger ute på programmets nettsider. Emnene lyses ut i god tid (2-3 måneder før oppstart) og kandidatene søker opptak via SøknadsWeb. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Godkjenning av emner og godskriving av studiepoeng

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet retningslinjer ved valg av emner som ikke er del av ph.d.-programmet i profesjonsstudier

Dersom kandidaten tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet – storbyuniversitetet, skal kandidaten søke doktorgradsutvalget om at disse kan godkjennes og inngå i opplæringsdelen ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier, og hvor mange studiepoeng kandidaten kan godskrives. Søknaden skal inneholde emnebeskrivelse, litteraturliste og karakterutskrift/kursbevis.

Krav til emneomfang

For et emne på 10 studiepoeng gjelder følgende veiledende norm:

• Effektiv undervisningstid: Minimum 20 undervisningstimer, fordelt over minimum fire dager.
• Litteratur: En litteraturliste skal foreligge i god tid før emnetstart, og den litteraturmengde som den enkelte deltaker forutsettes å gjøre seg nærmere kjent med skal normalt omfatte ca. 800 sider.
• Essay og/eller andre individuelle oppgaver (se punkt 7 i planen)

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav.

Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur jfr. Forskriften § 5.1-5.2.

Avhandlingen kan skrives som en monografi eller som en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling). Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet utfyllende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger Avhandlingen skal være skrevet på norsk/annet skandinavisk språk eller engelsk.

Graden ph.d. i profesjonsstudier tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne og
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriften §6. Retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved OsloMet gir utfyllende bestemmelser om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling, prøveforelesning og disputas.

Emnene:

Emnene omfattes av arbeidskrav og vedtatte vurderingsformer. Normalt kreves det at gjennomføring av de enkelte emnene i opplæringsdelen av ph.d.-programmet i profesjonsstudier dokumenteres ved én eller flere av følgende former:

• Forberedt skriftlig eller muntlig framlegg/innlegg
• Øvelser
• Essay, paper e.l.

Dokumentasjonen fra den enkelte kandidat skal vurderes og godkjennes av emneansvarlig(e) i forhold til læringsutbyttebeskrivelsen for det enkelte emnet. I emnebeskrivelsen skal vurderingsformen omtales. Se også punkt 5 i programplanen angående emner tatt ved andre institusjoner.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Avhandlingen: Bedømmelse.

Jfr. Forskriften §6 og Retningslinjer for vurdering av graden ph.d.ved OsloMet. Søknad om å få avhandlingen bedømt sendes Senter for profesjonsstudier. Se videre presiseringer i Forskriften § 6.1-6.2. Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité. Bedømmelseskomiteen har normalt 3 måneder til å avgi sin innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes.; Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, avsluttes utdanningen med en prøveforelesning over oppgitt emne og en disputas.

Prøveforelesning.

Prøveforelesningen skal vise kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf. §7.1 i Forskriften. Selve prøveforelesningen skal ta 45 minutter.;

Disputas.

Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved OsloMet – storbyuniversitetet, jf. §7.2 – 7.4 i Forskriften. Etter en innledning av disputasleder (vanligvis Senterleder eller den som senterleder bemyndiger) gis ordet til førsteopponenten, som presenterer hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen, og gjerne setter avhandlingen inn i en større faglig sammenheng. Førsteopponenten åpner deretter for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen, og som doktoranden skal svare for. Det legges opp til at opponentene selv fordeler oppgavene seg imellom. Disputasen bør normalt, inklusive en pause på ca. 15 min. mellom de to opponentene, ta ca. tre timer. Annenopponenten bør bruke noe kortere tid enn førsteopponenten. Disputasleder kan åpne for at øvrige tilstedeværende gis anledning til å delta i drøftingen ex auditorio etter at de ordinære opponentene har avsluttet sin opposisjon. Disputasleder avslutter disputasen.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres ved et ekstra arbeidskrav etter avtale med faglærer.

Alle arbeidskrav må være godkjente for å kunne avlegge eksamen. Nærmere informasjon om arbeidskravene finnes i den enkelte emneplan.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår i lov om universiteter og høgskoler, samt forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Godkjent/Ikke godkjent, og bokstavkarakterer (A-F).