Mathematics with a Vocational Profile Programme description

On completion of the PhD Programme in Health Sciences, the candidate should have achieved the following learning outcomes defined as knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The candidate

• is in the forefront of knowledge within his or her field of research and masters the field's philosophy of science and methodology
• is in the forefront of knowledge on the current national and international academic debates within health sciences specific to his or her own professional field
• can evaluate the expediency and application of theories within health sciences and methodology specific to those theories
• can evaluate the research ethical related to the application of different research methods
• can evaluate the expediency and application of multidisciplinary and interdisciplinary research concerning health and illness
• can contribute to the development of new knowledge, new theories, and new methods within health sciences specific to his or her own field

Skills

The candidate can

• formulate research questions and design, plan and carry out research projects, analyse data, and discuss the results
• place his or her own project in relation to a theoretical context and research tradition within health sciences
• carry out high-level research in cooperation with national and international research environments
• manage complex academic issues related to ethics, theory and method within his or her field of research
• challenge established knowledge and practice within his or her area of the health sciences

General competence

The candidate can

• identify and discuss ethical issues in research related to health
• carry out his or her research with scholarly and ethical integrity
• manage complex interdisciplinary assignments within the field of health sciences
• participate in debates within health sciences and present his or her research at national and international conferences, produce scientific publications, and communicate research to a wide audience
• assess the need for, initiate, and drive innovation in health professions

Bachelorstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over tre studieår (180 studiepoeng). Studiet framstår som en helhetlig utdanning og er bygd opp av emner og organisert som ulike kurs innenfor utviklingsstudier. De enkelte emner varierer fra 10 til 30 studiepoeng.

Første studieår er identisk med årsstudiet i utviklingsstudier. Det første året består av fire emner, hvorav to går i høstsemesteret og to i vårsemesteret, til sammen 60 studiepoeng. Et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge står sentralt i dette, og pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet. Studentene skriver en fyldig feltoppgave (tilsvarende 20 studiepoeng) i etterkant av feltoppholdet.

I andre studieår fordyper studentene seg i ulike emner gjennomgått i første studieår, slik at de tilegner seg en grundigere forståelse av sentrale temaer i utviklingsstudier. Tredje semester består av et semesteremne på 30 studiepoeng med fordypning på temaet makt og politikk. Fjerde semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Dette semesteret er lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter som kommer til OsloMet, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene.

Tredje studieår gir en ytterligere faglig fordypning i aktuelle temaer innenfor utviklingsstudier.

Femte semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Som i fjerde semester, er også dette semesteret lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene. På sjette semester er det to alternative løp. Det ene løpet består av et teoretisk fordypningsstudium. Den faglige målsettingen med dette emnet er refleksjon og dypere innsikt i teorier om utvikling og sosial endring, samt vitenskapsteoretiske spørsmål. Alternativt kan studentene følge et hospiteringsbasert løp med et ti ukers/seks måneders oppdrag hos en vertsorganisasjon innen utviklingsindustrien. Det hospiteringsbaserte løpet har et begrenset antall plasser (se emneplanen for mer informasjon). I begge emnene skal studentene skrive en individuell bacheloroppgave, der teorivariantens oppgaver vil være orientert mot brede utviklingsspørsmål og praksisvariantens oppgave vil være knyttet til studentenes arbeid ved praksisstedet.

I den samlede bachelorgraden utgjør studier i metode 15 studiepoeng. Dette er i hovedsak kvalitativ metode knyttet til forberedelse og gjennomføring av feltarbeidet i første studieår. Videre inneholder særlig det sjette semesteret refleksjon om metode(r) i utviklingsstudier.

Oversikt over Bachelorstudium i utviklingsstudier:

1. studieår:

UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier, 20 stp.

UTVB1200 Regionalkunnskap og global historie, 10 stp.

UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori, 10 stp.

UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier, 20 stp.

2. studieår:

UTVB2000 Makt og politikk, 30 stp.

UTVB2100 Development and Migration, 10 stp.

UTVB2200 Education and Religion in Development, 10 stp.

UTVB2400 Media and Development, 10 stp.

3. studieår:

UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance, 10 stp. 

UTVB3140 The Middle East: History, Society and Islam, 10 stp.

UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise, 10 stp.

Enten: UTVB3300 Teorier om utvikling, globalisering og sosial endring, 30 stp.

Eller: UTVB3901 Hospitering i utviklingsindustrien, 30 stp.

Progresjonskrav i bachelorstudiet

For studenter tatt opp til Bachelorstudium i utviklingsstudier gjelder følgende progresjonskrav:

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kreves:

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

For å kunne starte på andre studieår av bachelorstudiet, må første semester av utdanningen være bestått, til sammen 30 studiepoeng.

For å kunne starte på sjette semester av bachelorstudiet, må minst 120 studiepoeng av utdanningen være bestått, hvorav minimum første, andre og tredje semester av studiet, til sammen 90 studiepoeng. 30 studiepoeng av de 120 studiepoengene kan være fra fjerde eller femte semester av bachelorstudiet, eller bestå av annen relevant utdanning som er søkt om og bekreftet godkjent for innpassing i bachelorstudiet. Studenter som skal ta emne UTVB3901, må ha fullført og bestått det første emnet i femte semester, som vil alternere mellom å være UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance og UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise.

Det er lagt til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ta ett eller to semester av bachelorstudiet som utvekslingsstudent ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Normalt vil dette skje i fjerde eller femte semester av bachelorstudiet. OsloMet har inngått samarbeidsavtaler med universiteter i flere land i ulike verdensdeler. Dette gir studentene et bredere tilbud av utviklingsrelaterte emner de kan velge mellom, samtidig som det å tilbringe et semester ved en utdanningsinstitusjon i et annet land er en svært nyttig erfaring.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet med type arbeider, progresjon i krav og forventninger og bruk av interne og eksterne sensorer. Studentene vil i løpet av studiet blant annet være innom følgende vurderingsformer: hjemmeeksamen, feltarbeidsoppgave, muntlig eksamen, skriftlig oppgave og skriftlig eksamen under tilsyn.

Se hver enkelt emneplan for mer informasjon om vurdering.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser usedvanlig god reflekterende og analytisk evne og uvanlig stor grad av faglig modenhet og selvstendighet.

B, meget god: Meget god presentasjon. Kandidaten viser god reflekterende og analytisk evne og stor grad av faglig modenhet og selvstendighet. Mindre mangler kan aksepteres.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser en viss reflekterende og/eller analytisk evne og en viss grad av faglig modenhet og selvstendighet. En del mangler kan aksepteres.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss svakhet når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har relativt lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser klare svakheter når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende faglig modenhet og selvstendighet.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. juni 2004

Revisjon godkjent av studieutvalget 13. januar 2015, 23. mai 2016 og 1. juni 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 3. juni 2016 og 24. oktober 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017

Redaksjonelle endringer foretatt 19. juni og 20. desember 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 27. november 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. mai 2018

Redaksjonell endring foretatt 12. juli 2018

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22. mars 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonell endring foretatt 3. mars 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12. februar 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsleMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Studiet er orientert mot internasjonal forskning i tillegg til nasjonal forskning i fagfeltet. Internasjonalisering ivaretas ved bruk av internasjonal litteratur og forskning.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet med type arbeider, progresjon i krav og forventninger og bruk av interne og eksterne sensorer. Studentene vil i løpet av studiet blant annet være innom følgende vurderingsformer: hjemmeeksamen, feltarbeidsoppgave, muntlig eksamen, skriftlig oppgave og skriftlig eksamen under tilsyn.

Oversikt over vurderingsordninger:

1. semester:

UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier, 20 stp., hjemmeeksamen, A-F

UTVB1200 Regionalkunnskap og global historie, 10 stp., muntlig eksamen, A-F

2. semester:

UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori, 10 stp., skriftlig eksamen under tilsyn, A-F

UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier, 20 stp., feltoppgave, A-F

3. semester:

UTVB2000 Makt og politikk, 30 stp., hjemmeeksamen og muntlig eksamen, A-F

4. semester:

UTVB2100 Development and Migration, 10 stp., skriftlig eksamen under tilsyn, A-F

UTVB2200 Education and Religion in Development, 10 stp., hjemmeeksamen, A-F

UTVB2400 Media and Development, 10 stp., skriftlig eksamen under tilsyn, A-F

5. semester:

UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise, 10 stp., hjemmeeksamen, A-F

UTVB2300 Economy and Sustainability, 10 stp., hjemmeeksamen, A-F

UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance, 10 stp., skriftlig eksamen under tilsyn, A-F

6. semester:

Enten: UTVB3300 Teorier om utvikling, globalisering og sosial endring, 30 stp., hjemmeeksamen og bachelor-/semesteroppgave, A-F

Eller: UTVB3901 Hospitering i utviklingsindustrien, 30 stp., hjemmeeksamen og bacheloroppgave, A-F

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser usedvanlig god reflekterende og analytisk evne og uvanlig stor grad av faglig modenhet og selvstendighet.

B, meget god: Meget god presentasjon. Kandidaten viser god reflekterende og analytisk evne og stor grad av faglig modenhet og selvstendighet. Mindre mangler kan aksepteres.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser en viss reflekterende og/eller analytisk evne og en viss grad av faglig modenhet og selvstendighet. En del mangler kan aksepteres.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss svakhet når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har relativt lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser klare svakheter når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende faglig modenhet og selvstendighet.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår i lov om universiteter og høgskoler, samt forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Godkjent/Ikke godkjent, og bokstavkarakterer (A-F).