EPN-V2

Master's Degree Programme in Energy and Environment in Buildings - part-time Programme description

Programme name, Norwegian
Masterstudium i energi og miljø i bygg - deltid
Valid from
2018 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Energieffektivisering av bygninger er et av de mest kostnadseffektive tiltak for å begrense menneskeskapt klimaendring. Passivhus-nivå har blitt standard, og det bygges flere nær-nullenergi- og pluss-hus ettersom løsninger for lokal energiforsyning (bl.a. solenergi) blir mer lønnsomme. Samtidig skjer en rivende utvikling innen digital teknologi (bl.a. simuleringsverktøy og byggautomasjon), nye byggematerialer, og nye løsninger for tekniske installasjoner, som åpner for nye muligheter. Parallelt med dette lærer vi mer fra forskning innen betydningen av inneklima for helse. Alle disse forhold gjør at byggenæringen er i rask endring, og at det stilles stadig høyere krav til de som utformer og forvalter det bygde miljø.

For å møte dagens og fremtidens utfordringer, gir masterstudiet i Energi og miljø i bygg dyptgående ingeniørfaglig kompetanse innen klimatisering (behovsstyrt varme, kjøling, ventilasjon, belysning, m.m.), energiforvaltning, og menneskelige behov (innemiljø, sanitærforhold), kombinert med kunnskap innen et bredt spektrum av temaer inkludert bygningsfysikk, numerikk, økonomi, miljøvurdering av bærekraftige løsninger, og klimatilpasning.

Masterstudiet energi og miljø i bygg kan tas som et heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år, evt. tre år. Studiet er på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet.

Masterstudiet er tilrettelagt internasjonalisering i og med at deler kan gjennomføres internasjonalt ved samarbeid med utenlandsk utdanningssted.

Studiet bidrar til å løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter.

Target group

Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.

Studiet kvalifiserer for

  • stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
  • stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
  • stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
  • studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
  • opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder

Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks. RI, entreprenør, bygg- eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap.

Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.

Admission requirements

Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak.

Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil to tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er heltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden.

Kvoter og rangering av søkere

Jf. §7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.

Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng.

Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning.

Det vises til forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet og til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet, se https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2011-12-08-1215 for nærmere informasjon.

Learning outcomes

Content and structure

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

1. semester

2. semester

2nd year of study

3. semester

4. semester

3rd year of study

5. semester

4th year of study

7. semester

Teaching and learning methods

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Internationalisation

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

  • presseetikk og kildekritikk
  • presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
  • lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
  • journalistikkens rolle i samfunnet og journalistikkens historie
  • idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
  • analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
  • digital research, innsynsrett og offentlighet
  • mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
  • teorier og metoder i journalistikkforskningen

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • forholde seg kritisk overfor kilder og informasjon
  • ta gode presseetiske avgjørelser
  • arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
  • formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
  • benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
  • utvikle egne journalistiske ideer
  • formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
  • ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i eget journalistiske arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • reflektere over maktstrukturer
  • reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
  • reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
  • bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

Work requirements

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene.

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som:

  • Facts and Fiction
  • Follow the Money
  • Produksjon for streaming og nett-tv
  • Data Visualisation
  • Selvvalgt praksis

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Assessment

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i flermedialt, journalistisk nyhetsarbeid (tekst, video, lyd, grafikk) for nett. I andre semester skal de løse oppgaver i nyhetsjournalistikk tettere knyttet til de ulike medieplattformene nett, tv, radio og trykte medier.

Nettavisen Journalen er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilken medieplattform studentene jobber med. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i en medieplattform. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i en medieplattform.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

Other information

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer
  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA