School Leadership Program Programme description

OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.

Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2¿5 dager over tre semester.

Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.

Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer. 

Instituttet har fokus på arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studentene. Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger.

Det særegne ved produktdesign er prosesser og praktisk utførelse i hvert emne. Studiet åpner opp i stor grad for en individuell tilnærming til fagområdet. Vanlige undervisnings- og arbeidsformer i de ulike emnene er:

Problembasert læring

Dette er en metode hvor studentene får en utfordring knyttet til et materiale, en forespørsel fra en kunde, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, hvor svaret ikke har noen akkurat fasit. Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som:

Praktiske øvelser

Studentene utfører en del øvelser og teknikker i gruppe eller individuelt, for å tilnærme seg læringsmålet i det enkelte emne.

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er den viktigste arbeidsformen for profesjonelle designere og benyttes derfor som arbeidsform i de fleste emner i studiet. Problemstilling velges og utredes individuelt eller i gruppe, og eventuelle undersøkelser knyttes til relevante utfordringer. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, forelesere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner.

Workshop

En metodisk tilnærming til fagområdet hvor både studentene og emneleder deltar i like stor grad via prosesser satt i system. Arbeidet evalueres umiddelbart før prosessen avsluttes.

Verkstedspraksis

Studentene må sertifiseres for å benytte verkstedene og de ulike maskinene. Studentene benytter seg av instituttets mange verksteder for å belyse et tema eller deler av et emne.

Presentasjoner

I alle emner og temaer får studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller modeller, fysiske og eller abstrakte, til medstudenter og fagansvarlig.

Veiledning individuelt og i grupper

Viktige pedagogiske metoder for å sikre at studentene gjennomfører sine oppgaver og når sine læringsmål.

Forelesninger

Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema.

Selvstudier

Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning, blant annet litteraturstudier og referanseteknikk.

Organisert arbeid i grupper

Studentene blir fra første studieår organisert i grupper for å lære å samarbeide. Studentene samarbeider i team om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner.

Ekskursjoner

Studentene får i enkelte emner mulighet for å dra til en bedrift eller organisasjon som kan knyttes opp til det aktuelle tema.

Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon
• generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren
• generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor
• inngående kunnskap om skolen som organisasjon
• inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier
• inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater
• dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen
• inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor
• inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder

Ferdigheter

Kandidaten kan

• etablere felles visjon, formål og retning
• påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole
• bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap
• tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling
• utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen
• kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre
• utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte
• bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier
• utvikle aktiv læringsstøtte for elevene
• utvikle ferdigheter hos seg selv og andre

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring
• anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse
• anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
• formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform
• kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
• bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid

Studiet består av to temaer:

Tema 1: Styring og organisasjonsbygging.

Tema 2: Ledelse for læring.

Mangfoldskompetanse

Mangfoldskompetanse er en integrert del av studiet. Tematikken inngår i tema 1 Styring og organisasjonsbygging, ved at studentene får kunnskap om hvordan skolens styringssystem kan anvendes for å fremme en inkluderende og tilpasset undervisning. I tema 2 Ledelse for læring vil tematikken kobles opp mot ledelse og kompetanseutvikling av det profesjonelle fellesskapet, der kunnskap om mangfoldkompetanse anvendes for å skape økt forståelse av betydningen av en utdanning som skal favne om alle.

Kjønnsperspektiv

Kjønnsperspektiv på ledelse er en vesentlig forutsetning for å utvikle ferdigheter som utdanningsleder og for å utvikle den individuelle og kollektive forståelsen av lederrollen. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene inngår diskusjonstemaer som problematiserer kjønn og ledelse og kjønn og læring, herunder arbeidet i klasserommene. I gruppecoachingen kobles tematikken til den enkeltes rolleforståelse og identitetsutvikling.

Etikk

Profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne gjør kandidaten i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger uttrykt av personer som har sitt daglige virke i skolen og i samfunnet utenfor skolen. Ved å være leder velger en å påta seg en etisk beredskap for hva som måtte komme inn i arbeidsfeltet som kan være annerledes, ukjent og kan hende i motsats til egne verdier. Tematikken inngår både i emne 1 og 2 og illustrerer hvordan etiske perspektiver synliggjøres i de mange spenninger som finnes i skolen, for eksempel mellom styring og læring, og danning og utdanning. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene blir studentene utfordret til å drøfte hvordan lederutfordringer også må forstås i et etisk og moralsk perspektiv, konkret gjennom diskusjoner om verdsettende ledelse.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i dette studiet kan være:

• deltakelse i obligatorisk undervisning
• sertifisering for maskinbruk og HMS
• praktisk oppgaveløsning
• gjennomført øving
• skriftlige innleveringsoppgaver
• utstilling
• muntlig presentasjon
• godkjent prosjektbeskrivelse

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1 Definere og formulere utviklingsområde (ca. to A-sider). Oppgaven består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til oppstart av skoleutviklingsprosjektet. Formålet er at studentene skal

• få erfaring med å planlegge et utviklingsarbeid ved egen skole
• utvikle kunnskap om faser i utviklingsarbeid og ledelsens rolle i dette
• kunne anvende forskningslitteratur om skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i planleggingsarbeidet

Arbeidskrav 2: Gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Arbeidskravet består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til empirisk og historisk analyse av skoledata. Formålet er at studentene skal:

• få erfaring med å planlegge og gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (kvantitativ eller kvalitativt)
• kunne anvende forskningslitteratur om skoledata som grunnlag for skoleutvikling

Arbeidskrav 3: Gjennomføre en avgrenset organisasjonsanalyse som basis for utvikling av tiltak i skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Studenten skal gjennomføre en organisasjonsanalyse relatert til skoleutviklingsprosjektet, de leder og drøfte funnene i lys av relevant litteratur. Formålet er at studenten skal:

• kunne presentere en analyse av trekk/sider ved skolen som organisasjon som har relevans for skoleutviklingsprosjektet
• kunne analysere og drøfte organisatoriske trekk som antas å ha betydning for gjennomføring av utviklingsprosjektet og ledelse av dette

Arbeidskrav 4: Skygge en læringspartner som leder en diskusjon i skolens profesjonelle fellesskap, og gi en skriftlig tilbakemelding ut fra gitte kriterier for effektiv ledelse (maks tre A4 sider). Arbeidskravet har som formål at studenten skal:

• få kunnskap om og erfaring med skygging som metode
• utvikle ferdigheter i å observere situasjoner i praksis
• kunne analysere observasjonsdata i lys av teori
• få utvidet kunnskap om ledelsesfaglige problemstillinger knyttet til fase 5 Implementeringsfasen i skoleutviklingsprosjektet

Arbeidskrav 5: Observere et utvalg lærere som har gjort et endringsarbeid på egen skole og gjennomføre samtaler med de samme lærerne for å vurdere om utviklingsarbeidet har ført til ny praksis. Formålet er at studenten skal:

• få kunnskap om og erfaring med observasjon og intervju som metode
• utvikle ferdigheter i å analysere praksissituasjoner
• kunne analysere observasjons- og intervjudata i lys av formålet med utviklingsarbeidet og relevant teori

Arbeidskrav 6: Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4000 ord). Arbeidskravet har som formål å samle de sju arbeidskravene i en sammenhengende tekst der studentene i ettertid reflekterer over utviklingsarbeidets ulike faser og gi en evaluering av prosjektet. Oppgaven skal avsluttes med en betraktning av seg selv som leder.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentene deles inn i læringsgrupper på seks studenter. Læringsgruppene arbeider sammen både på og mellom samlingene, gir hverandre tilbakemelding på arbeid med skoleutviklingsprosjektet og utgjør også coachinggrupper som møtes tre ganger gjennom studiet. Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Vurderingsformer i studiet varierer og omfatter skriftlige arbeider og en muntlig eksamen. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer skoleutviklingsprosjektet og muntlig presentasjon av dette i læringsgruppen.

For å avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent alle arbeidskrav og ha deltatt på minimum 80 % av samlingene. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.

NRUT6300. Muntlig eksamen. Bestått/Ikke bestått.

Muntlig eksamen gjennomføres som en individuell prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av én uke forberede en forelesning på om lag 30 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding etter sensormøte som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel, for eksempel eget skoleutviklingsprosjekt. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet, evt. skoleutviklingsprosjektet.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/