School Leadership Program Programme description

Arbeids- og undervisningsformene som inngår i fysioterapeututdanningen reflekterer at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap. Lærerne har et spesielt ansvar for å stimulere studentenes nysgjerrighet og læringsprosess gjennom å tilrettelegge for varierte læringsformer. I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bl.a. inngå i studentenes forberedelse til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser og til produksjon av podkaster og digitale historiefortellinger.

Utdanningen skal forberede studentene på arbeidslivets behov for arbeidstakere som er utrustet for livslang læring. Det forventes derfor at hver student tar eierskap over sin egen læringsprosess gjennom studietiden, fordi studenten både skal lære «å bli fysioterapeut» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at hver student er med om å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan en selv best lærer. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid benyttes også i den organiserte undervisningen. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere. Gruppearbeidet kan blant annet knyttes til arbeid med kasuistikker, diskusjoner, medstudentveiledning og prosjektarbeid. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen, og foregår som regel i mindre grupper. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom. Eksempelvis kan ferdighetstrening gjennomføres som «rollespill» hvor to studenter veksler mellom å være «pasient» og «terapeut», eller ved å trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av personer som tilbyr seg å være «pasientskuespillere». Ferdighetstrening omfatter både praktiske/instrumentelle ferdigheter (f.eks. massasje, veiledning av medstudenter i øvelsesgrupper), kognitive ferdigheter (f.eks. klinisk resonnement) og sosiale ferdigheter (f.eks. ivaretakelse av medstudent i «terapeutrollen»).

Hensikten med ferdighetstreningen er å utvikle handlingskompetansen, men også å understøtte forståelsen av teori gjennom anvendelse av teori i ferdighetstreningen. Gjennom ferdighetstrening får studentene også erfare å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre, og dermed erfare «pasientrollen». Utveksling av erfaringer med medstudenter kan gi økt bevissthet om egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner, som er et viktig grunnlag for ferdigheter i kommunikasjon og relasjonsbygging.

Seminarer/webinar

Seminarer ledes av faglærer, men kan også ledes av studenter. Seminar er en læringsform hvor en gruppe møtes for å diskutere faglige problemstillinger, f.eks. med utgangspunkt i formidlet fagstoff, en aktuell nyhetssak, konkrete praksisepisoder eller fiktive kasuistikker. Det forventes at alle seminardeltakere deltar aktivt. Aktiv deltakelse i seminardiskusjoner gir både fagkompetanse og ferdigheter i argumentasjon. Gjennom faglig meningsutveksling lærer man også verdien av å lytte, og ha respekt for andres synspunkt. Faglig meningsutveksling gir alle deltakere mulighet for å vurdere en sak fra et «nytt ståsted». Nettbaserte seminar omtales som «webinar».

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Formidlingsoppgaver

Formidlingsoppgaver er lagt inn flere steder i studieforløpet som individuelle eller gruppebaserte oppgaver. Formidlingsoppgaver omfatter bl.a. skriftlige produkter som fagnotat, kronikk, blogginnlegg, skriving av pasientjournal, prosjektrapport, digital plakat eller bacheloroppgave. Formidling omfatter også muntlige presentasjoner og bruk av audiovisuell teknologi (F.eks. digital historiefortelling, podkast, video).

Formidlingsoppgaver kan gi øvelse i å utvikle eget fagspråk, strukturere egne tanker, faglig fordypning, bygge opp argumentasjon i et klinisk resonnement, tilpasse kommunikasjon for en gitt målgruppe, lage kreative fremstillinger og loggføre egne erfaringer. Formidlingsoppgaver gir også en veileder eller en medstudent anledning til å gi veiledning og tilbakemelding på formidlingens innhold og form.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenter deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng). Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter brukere i alle aldersgrupper og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil studenten stilles overfor arbeidsoppgaver som gir anledning til å oppdage og utforske kliniske fysioterapifaglige problemstillinger, og som stiller studenten overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasient-/personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Praksisstudiene er lagt til institusjoner, kommuner og sykehus universitetet har samarbeidsavtaler med. Det legges til rette for at studenten gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Studenten skal gjennomføre en lengre praksisperiode i primærhelsetjenesten og en i spesialisthelsetjenesten. Siden universitetet har avtale med en rekke institusjoner i helse- og omsorgssektoren, vil praksisløpet for studentene variere. Institusjonene som utgjør utdanningens praksisarenaer ligger i Oslo og østlandsregionen. Studenten må påberegne reisevei til og fra praksis.

Det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudier. Studenter som overskrider fraværsgrensen, får «Ikke bestått» praksisperiode» og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon ved det enkelte praksissted.

Det skilles mellom to typer praksis: Veiledet praksis og erfaringspraksis.

Veiledet praksis

I veiledet praksis er studentens prestasjon gjenstand for faglig vurdering, og studenten har krav om veiledning og tilbakemelding. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med kontaktlærer.

Ved veiledet praksis lagt til universitetets poliklinikk i andre studieår vil praksisveileder veilede studenten. Dersom studenten står i fare for ikke bestått praksis vil midt- og sluttvurdering foretas i samråd med en annen ansatt ved universitetet.

Erfaringspraksis

Erfaringspraksis organiseres normalt over et kort tidsrom eller som enkeltdager spredt over et lengre tidsrom. Hensikten med erfaringspraksis er å gi studenten innblikk i yrkesutøvelsen av fysioterapi, og erfaring med konkrete fysioterapeutiske arbeidsoppgaver. I erfaringspraksis er studentens prestasjon ikke gjenstand for faglig vurdering, men studenten kan gis veiledning.

Gjennom studiet vil praksisstudiene øke i varighet, og det er lagt opp til en progresjon i nivået på læringsutbyttene og krav til selvstendighet.

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet, bidrar til kunnskap om og forståelse av mulighetene og utfordringene i mangfoldige samfunn nasjonalt og internasjonalt. Engelskspråklig pensum gir også studentene erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i fysioterapi.

Utdanningens ansatte har i dag forsknings-/utdanningssamarbeid med en rekke institusjoner i andre land. Det legges til rette for at studenter skal få mulighet til å tilegne seg internasjonal erfaring, og oppnå relaterte læringsutbytter, både gjennom læringsaktiviteter ved universitetet, lokalt i Oslo, gjennom møter med fysioterapeutstudenter på innvekslingsopphold i Norge, og gjennom bruk av engelsk som undervisningsspråk i utvalgte emner. Studenter kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk, norsk eller annet skandinavisk språk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Internasjonalt semester (innveksling)

Utdanningen kan gjennom vårsemesteret ta imot studenter som er tatt opp ved program ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter som tas opp kan få tilbud om å følge undervisning som tilbys på engelsk i samtlige vårsemestre (2. semester, 4. semester og 6. semester).

Emner som tilbys på engelsk og norsk vil tilbys på engelsk kun dersom internasjonale studenter er tatt opp som innvekslingsstudenter. Dette gjelder følgende emner:

• FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, (5 stp)
• FYB1060 Evidence-Based Practice in Health Care, (5 stp)
• FYB1070/ Technology and Society, (5/10 stp)
• FYB2210 Fysioterapi ved ulike helsetilstander INT, (15 stp)

Utveksling

Studenter oppfordres til å gjennomføre deler av utdanningsløpet ved en institusjon i utlandet. Mange av utdanningens samarbeidspartnere i utlandet er aktuelle som vertskap for studenter som ønsker utvekslingsopphold. Studenter ved fysioterapeutprogrammet kan gjennomføre 3-6 måneder av sitt studium i utlandet. Det tilrettelegges primært for utveksling i 4. semester, 5. semester og 6. semester. Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes i det aktuelle semesteret for utveksling.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller bestå praksisstudier. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med ett eller flere av de forventede læringsutbyttene i emnet. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø. Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd, eller i deler av studiet hvor samhandling med medstudent er en forutsetning for at læringsaktivitetene kan gjennomføres.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier, både i erfaringspraksis og i veiledet praksis. I ferdighetstrening, gruppearbeid, prosjektarbeid og seminarer kan det være krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Det skal være tydelig merket i timeplansystemet (TP) hvilke undervisningstimer hvor det stilles krav til obligatorisk tilstedeværelse.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider og obligatoriske aktiviteter

Flere emner har skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og tester som arbeidskrav. Skriftlige- og praktiske arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige og praktiske arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier som er veiledet vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende skikkethetsvurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dette må avklares med emneansvarlig (1. studieår) og med praksisveileder og kontaktlærer for 2. og 3. studieår. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 31.01.2022

Gjelder for studentkull 2022 Høst.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1 Definere og formulere utviklingsområde (ca. to A-sider). Oppgaven består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til oppstart av skoleutviklingsprosjektet. Formålet er at studentene skal

• få erfaring med å planlegge et utviklingsarbeid ved egen skole
• utvikle kunnskap om faser i utviklingsarbeid og ledelsens rolle i dette
• kunne anvende forskningslitteratur om skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i planleggingsarbeidet

Arbeidskrav 2: Gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Arbeidskravet består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til empirisk og historisk analyse av skoledata. Formålet er at studentene skal:

• få erfaring med å planlegge og gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (kvantitativ eller kvalitativt)
• kunne anvende forskningslitteratur om skoledata som grunnlag for skoleutvikling

Arbeidskrav 3: Gjennomføre en avgrenset organisasjonsanalyse som basis for utvikling av tiltak i skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Studenten skal gjennomføre en organisasjonsanalyse relatert til skoleutviklingsprosjektet, de leder og drøfte funnene i lys av relevant litteratur. Formålet er at studenten skal:

• kunne presentere en analyse av trekk/sider ved skolen som organisasjon som har relevans for skoleutviklingsprosjektet
• kunne analysere og drøfte organisatoriske trekk som antas å ha betydning for gjennomføring av utviklingsprosjektet og ledelse av dette

Arbeidskrav 4: Skygge en læringspartner som leder en diskusjon i skolens profesjonelle fellesskap, og gi en skriftlig tilbakemelding ut fra gitte kriterier for effektiv ledelse (maks tre A4 sider). Arbeidskravet har som formål at studenten skal:

• få kunnskap om og erfaring med skygging som metode
• utvikle ferdigheter i å observere situasjoner i praksis
• kunne analysere observasjonsdata i lys av teori
• få utvidet kunnskap om ledelsesfaglige problemstillinger knyttet til fase 5 Implementeringsfasen i skoleutviklingsprosjektet

Arbeidskrav 5: Observere et utvalg lærere som har gjort et endringsarbeid på egen skole og gjennomføre samtaler med de samme lærerne for å vurdere om utviklingsarbeidet har ført til ny praksis. Formålet er at studenten skal:

• få kunnskap om og erfaring med observasjon og intervju som metode
• utvikle ferdigheter i å analysere praksissituasjoner
• kunne analysere observasjons- og intervjudata i lys av formålet med utviklingsarbeidet og relevant teori

Arbeidskrav 6: Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4000 ord). Arbeidskravet har som formål å samle de sju arbeidskravene i en sammenhengende tekst der studentene i ettertid reflekterer over utviklingsarbeidets ulike faser og gi en evaluering av prosjektet. Oppgaven skal avsluttes med en betraktning av seg selv som leder.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentene deles inn i læringsgrupper på seks studenter. Læringsgruppene arbeider sammen både på og mellom samlingene, gir hverandre tilbakemelding på arbeid med skoleutviklingsprosjektet og utgjør også coachinggrupper som møtes tre ganger gjennom studiet. Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Vurderingsformer i studiet varierer og omfatter skriftlige arbeider og en muntlig eksamen. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer skoleutviklingsprosjektet og muntlig presentasjon av dette i læringsgruppen.

For å avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent alle arbeidskrav og ha deltatt på minimum 80 % av samlingene. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.

NRUT6300. Muntlig eksamen. Bestått/Ikke bestått.

Muntlig eksamen gjennomføres som en individuell prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av én uke forberede en forelesning på om lag 30 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding etter sensormøte som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel, for eksempel eget skoleutviklingsprosjekt. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet, evt. skoleutviklingsprosjektet.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

National School Principal Training Program

Tre semester deltid. Samlingsbasert

Godkjent av rektor 25. november 2010

Siste revisjon godkjent av studieutvalget 17.12.2018Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning