Norwegian for Lower Secondary School - Competence for Quality Programme description

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Ettersom norsk er eit språk- og tekstfag, vert det eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag med særskilt ansvar for opplæring i lesing, skriving og munnlege ferdigheiter.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet profesjonaliserer i høve til elevtekst, både når det gjeld elevar si forståing av tekst og deira produksjon av eigne tekstar: munnlege, skriftlege og samansette. Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter blir såleis sentralt. Å etablere forståing for linjene mellom fortid og samtid i språk og tekstkultur er likeeins eit mål for studiet. I språklege så vel som litterære emne vil norsk 2 integrere eit andrespråksperspektiv og eit interkulturelt perspektiv.

Studieprogrammet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar.

Kjerneelementa i norskfaget slik dei er formulerte i Fagfornyelsen vil vere grunnlaget når studentane skal utvikle kunnskap og arbeidsmåtar i faget. Tekst i kontekst vil omfatte arbeid med skjønnlitterære tekstar og saktekstar og elevtekstar, kritisk tilnærming til tekst vil vere gjennomgående for alt arbeid med tekst på studiet, men vil særlig vedgå emnet retorikk. Språkleg mangfald og læring er godt dekt med emna fleirspråklegheit og norsk som andrespråk, og språket som system og mulegheit vert spegla i emne som språkhistorie, talemålskunnskap og nynorskdidaktikk. Munnleg kommunikasjon og skriftleg tekstskaping er grunnleggjande arbeidsmåtar i heile studiet både når det gjeld studentane sin eigen aktivitet og deira arbeid for å tilretteleggje undervisning i klasserommet.

Studiet er eit deltidsstudium, og studentane må levere arbeidskrav knytt til pensum for emnet og til eiga undervisning i grunnskolen.

Studiet er ei nettbasert vidareutdanning med samlingar for lærarar på 5.-10. trinn som har 30 studiepoeng i norsk eller tilsvarande. Norsk 2 trinn 5-10 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsvirksomhet, og tilbys som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ¿ strategi for vidareutdanning av lærarar.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. I tillegg krevst bestått norsk 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarande (til dømes norsk 1 frå allmennlærarutdanning). Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar eller ha kontakt med ein skole der det er mogleg å ta aktivt del i norskopplæring. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkjaren berre manglar faget ho/han søkjer på, for å fullføre lærarutdanninga si.

Søkjarar blir rangerte etter karakterpoeng frå lærarutdanninga og Norsk 1, trinn 5.-10. Søkjarar som har fått innvilga stipend og/eller vikarmidlar frå Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Meir informasjon om studiets læringsutbytte i emneplanane.

Studiet er nettbasert med samlingar på OsloMet. Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer digitalt. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i undervisningserfaringene til deltakerane.

Deltakarane arbeider med arbeidskrav i form av skriftlege oppgåver mellom samlingane.Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og arbeid med norsk i klasserommet. Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling i dei ulike delane av norskfaget. Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruke ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emne. Læreplanforståing inngår i dette arbeidet.

For nærare informasjon, sjå emneplanane.

Bachelorstudiet i norsk tegnspråk (180 studiepoeng) er et treårig utdanningsprogram med to alternative studieretninger. Studieretning tolking gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Studieretning tegnspråkdidaktikk forbereder studentene til veiledning, rådgivning og undervisning av voksne som skal lære norsk tegnspråk. Studenter som tas opp på programmet må kunne følge undervisning på norsk tegnspråk, og det er opptaksprøve for å komme inn på studiet.

Studentene på begge studieretningene går sammen det første året, og deles i mindre grupper i emnene som er studieretningsspesifikke. Fullført grad gir tittel Bachelor i norsk tegnspråk; på engelsk: Bachelor in Norwegian Sign Language.

Målgruppen for bachelorprogrammet i norsk tegnspråk er personer som ønsker utdanning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel) eller ønsker å arbeide med undervisning og veiledning i og om norsk tegnspråk til voksne som skal lære tegnspråk. For å kunne gjennomføre studieretning tolking i bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og godkjent opptaksprøve.

Søkere som kan dokumentere å ha fullført eksamen i 60 studiepoeng årsstudium i norsk tegnspråk med karakter C eller bedre i løpet av de siste tre år, kan fritas fra opptaksprøven. 

Søkere som har eksamen i faget norsk tegnspråk i videregående opplæring (jf. opplæringsloven § 3-9, dvs. «kan dokumentere videregående opplæring fra skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar») er fritatt fra opptaksprøven.

En godkjent opptaksprøve betyr at kandidaten innehar tilstrekkelige kommunikative ferdigheter i norsk tegnspråk til å ta del i studiets læringsaktiviteter.

For emnet TEGN2220 Voksnes læring og læringskultur (15.stp) er det avvikende opptakskrav for enkeltemnestudenter. Opptakskravet til TEGN2220 er generell studiekompetanse (GSK). Målgruppe er personer som jobber i voksenopplæring eller andre former for undervisning og opplæring av voksne.