Norwegian for Lower Secondary School - Competence for Quality Programme description

Bachelorstudiet i norsk tegnspråk (180 studiepoeng) er et treårig utdanningsprogram med to alternative studieretninger. Studieretning tolking gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Studieretning tegnspråkdidaktikk forbereder studentene til veiledning, rådgivning og undervisning av voksne som skal lære norsk tegnspråk. Studenter som tas opp på programmet må kunne følge undervisning på norsk tegnspråk, og det er opptaksprøve for å komme inn på studiet.

Studentene på begge studieretningene går sammen det første året, og deles i mindre grupper i emnene som er studieretningsspesifikke. Fullført grad gir tittel Bachelor i norsk tegnspråk; på engelsk: Bachelor in Norwegian Sign Language.

Målgruppen for bachelorprogrammet i norsk tegnspråk er personer som ønsker utdanning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel) eller ønsker å arbeide med undervisning og veiledning i og om norsk tegnspråk til voksne som skal lære tegnspråk. For å kunne gjennomføre studieretning tolking i bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold.

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon deltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over to år. Opptak forutsetter treårig høyere utdanning innen drama- og/eller teaterfag. Det stilles krav om fordypning innen et fagområde. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer - for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige teorier, perspektiver og begreper
• har kunnskaper om kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking mellom norsk tegnspråk og engelsk og skandinaviske talespråk (studieretning tolking)
• har kunnskap om undervisning, veiledning og rådgivning i, om og på tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Ferdigheter

Kandidaten

• er kompetent bruker av norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva som kjennetegner norsk tegnspråk og tegnspråklige i Norge og internasjonalt
• kan bruke ulike tolkemetoder og tolketeknikker (tolking mellom norsk og norsk tegnspråk, tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet) i ulike sammenhenger, og kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold (studieretning tolking)
• behersker de ulike aktuelle tolketeknikkene som brukes av mennesker med døvblindhet, kan utføre hensiktsmessig beskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte (studieretning tolking)
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk for voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan veilede i og om norsk tegnspråk til voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kjenner til og kan bruke relevante digitale verktøy for arbeid med tegnspråk, tolking og tegnspråkdidaktikk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper
• kan gjøre rede for kompleksiteten i multimodal interaksjon og visuell kommunikasjon der tegnspråk inngår i samhandlingsrepertoaret
• kan forklare grammatiske trekk ved norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte (studieretning tolking)
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet, for å kunne undervise og gi rådgivning og veiledning til andrespråksinnlærere av norsk tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan demonstrere innsikt i bærekraft-, makt- og mangfoldsdiskusjoner knyttet til norsk tegnspråk som minoritetsspråk og tegnspråkliges posisjon i samfunnet

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap om relevante trinn
• har bred kunnskap om og forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
• har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen
• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer
• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
• innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag-og utdanningspolitikse spørsmål
• kan med stor grad av selvstendighet viderutvikle egen kompetanse og bidra til både egen, kollegers og skolens utvikling
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte, samt samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Læringsutbyttet er i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK) har noen felles emner med praktisk- pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk (PPUDKH). Disse blir undervist som fellesemner. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått pedagogikk 1 før studenten starter på pedagogikk 2. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 1 før studenten starter på fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 2.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i akuttsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudier

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre eller tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner.