Bachelor Programme in Photojournalism Programme description

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/SAM/Bachelor/Fotojournalistikk/Programplaner-for-tidligere-kull/Programplan-for-Bachelorstudium-i-fotojournalistikk-2016

Fotojournalistikkstudiet er yrkesrettet og kvalifiserer for fotojournalistisk arbeid i trykte og elektroniske medier, samt tv-hus.  Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i fotojournalistikk. Studiet har imidlertid oppmøtekrav.

Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt og verbalt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister.  De skal tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter i å jobbe som fotojournalister på ulike medieplattformer.

Fotojournalistutdanningen og Journalistutdanningen samarbeider om undervisningen i fotojournalistiske og generelle journalistiske fag. Studentene ved de to utdanningene samarbeider også om felles oppgaver. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus :

Enten:Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor in Photojournalism .

Eller:Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel erBachelor of Arts.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en todelt opptaksprøve, som består av en hjemmeprøve og arbeidsprøver. Søkerne kan velge mellom, eller kombinere, stillbilder og video. Søkerne blir rangert på grunnlag av resultatet på opptaksprøven, kombinert med ordinær poengberegning.

Kunnskaper

Kandidaten har:

• kunnskaper om journalistisk mediearbeid i et internasjonalisert og flerkulturelt samfunn
• kunnskaper om bildeestetikk
• kunnskaper om sentral teori for bilder og bildefortellinger
• kunnskaper om å formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper
• mediekunnskap og kunnskap om medienes plass i samfunnet
• kunnskap om presseetikk

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan gjennomføre fotoprosjekter i ulike formater for ulike plattformer
• har solid visuell og teknisk kompetanse
• har innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid
• kan analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten har:

• evne til etisk refleksjon
• evne til å reflektere over egen yrkesutøvelse og over medienes og fotojournalistikkens rolle i samfunnet
• evne til å formidle informasjon med basis i normer for kritisk og uavhengig fotojournalistikk
• evne til å fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer

Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap.

Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.

Krav for å fortsette i studiet (Progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må andre studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i journalistisk arbeid i fire ulike medier (avis, nett, radio og TV). Første og deler av andre semester har fotojournaliststudentene felles undervisning med journaliststudentene. I studiets første år vektlegges arbeid med nyheter, mens det i andre studieår i større grad fokuseres på arbeid med avansert reportasje. Av samfunnsfaglige tema vektlegges lokale og nasjonale forhold i størst grad i første og andre studieår, mens internasjonale forhold i større grad er tema i tredje studieår. Studentene skal levere innhold til Journalen , slik at denne publiseringsplattformen får en sentral plass i den praktiske undervisningen.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. Studenter fra andre skandinaviske land kan søke dispensasjon fra dette kravet. Eventuelle unntak er oppgitt under det enkelte emne. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i ulike medier (medierullering) i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I hele femte semester gjennomfører studentene en praksisperiode i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 30 studiepoeng. Dette emnet er obligatorisk, med mindre studenten kan dokumentere minimum ett års praksis som foto-/videojournalist.

Tildeling av praksisplass forutsetter at alle tidligere semestre og eksamen(er) er bestått. Bestått praksisperiode er en forutsetning for videre studier. 

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er integrert i undervisningen ved bachelorstudium i fotojournalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i "Medier og samfunn". Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.

Sjette semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Internasjonal reportasje og frilansarbeid har fokus på globalisering og forberedelser til en 5-6 ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står fotojournalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på utviklingsteori, bistand, kultur, religion og historie.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Sjette semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i

Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som kan dokumentere minst ett års tidligere praksis som fotojournalist, kan som alternativ til de valgfrie emnene på journalistutdanningen (se nedenfor) dra på utvekslingsopphold i femte semester.

Studentene kan benytte seg av journalistutdanningens avtaler i Norden og Europa under stipendprogrammene Nordplus og Erasmus. Studentene kan også benytte seg av HiOAs avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. 1 side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører fotojournalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio, TV, eller som en flermedial oppgave. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt.

Når det kreves at et studentarbeid leveres for publisering i nettavisa Journalen , forplikter studentene seg til å innfri kravet. Etter publisering i Journalen står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan fremstille seg til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/emneplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen (se nedenfor) eller de blir kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i emneplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

• Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomganene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe framgår av semesterplanen/emneplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.
• Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning/introduksjonsforelesninger i de fotojournalistiske emnene. Dette skal sikre at studentene har nødvendige forkunnskaper for å kunne løse praktiske oppgaver i studiet. Hvilke emner dette gjelder framgår av semesterplanen/emneplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.
• Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer.

Dersom det organiseres kriseøvelse vil denne være obligatorisk.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde.
• Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Pensum

Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for et yrke som fotojournalist.