EPN-V2

Innovation Education and management of learning in Vocational subjects Programme description

Programme name, Norwegian
Innovasjonspedagogikk og læringsledelse i yrkesfag
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
30 ECTS credits
Duration
2 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Målgruppen for emnet er styrere i barnehage og skoleledere som jobber i grunnskolen eller videregående opplæring, og som har gjennomført henholdsvis Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng) eller Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i ledelse eller tilsvarende.

Target group

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med veiledning for og verdsetting av realkompetanse i ulike sammenhenger som grunnskole, fag- og yrkesopplæring, voksenopplæring, fagskole, universitets- og høgskolesektoren, arbeidslivet, karrieresentre og arbeidsformidling

Admission requirements

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å veilede elever som bruker språk, skriftlige og muntlige tekster i ulike kontekster preget av mangfold og endring. En integrert del av studiet er derfor utvikling av ferdigheter i literacy eller tekstkyndighet, interkulturell kommunikasjon, multimodale tekster og språkbruk knyttet til arbeidsliv, skolefag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning og erfaring utvikle kunnskaper og didaktisk kompetanse i hvordan integrere tverrfaglige temaer i fagopplæringen. Skriving, lesing, muntlige ferdigheter og digitalisering av undervisning blir vektlagt som nøkkelferdigheter for læring og veiledning. Studiet legger vekt på tett kobling til praksisfeltet, og læringsutbyttet ses i sammenheng med studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn og deres tilknytning til spesifikke fagområder.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i hvordan literacy kan integreres i opplæring og kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om det norske språkets struktur med vekt på funksjonell språkbruk
  • har kunnskap om hvordan literacy medieres på tvers av fagområder og kulturelle kontekster
  • har kunnskap om tekniske, pedagogiske og etiske komponenter i bruk av digitale verktøy

Ferdigheter

Studenten

  • kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisning
  • kan veilede elever i deres egen språk- og tekstbruk, og bruk av digitale verktøy
  • kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praksissituasjoner
  • kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

  • kan formidle og kommunisere faglig innhold ved å integrere språklige temaer og bruk av digitale verktøy
  • kan anvende skriftlig og muntlig språkbruk for meningsdanning og kritisk tenkning i opplæringen
  • kan bidra til flerkulturelle perspektiv i opplæringen

Learning outcomes

I en heldigital utdanning er din studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om du oppnår læringsutbytter i utdanningen. Studiet kombinerer ulike arbeidsformer som selvstudier, digitale læringsressurser, case og historiefortellinger, gruppearbeid, diskusjonsforum, webinarer og prosjektarbeid.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir deg mulighet til å teste dine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til å lese fagstoff og se film/video.

Case og historiefortellinger

Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Fortellingene danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der dere diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Du får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene kan delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Webinar

Dette er obligatoriske samlinger som er nettbaserte. Webinarene baserer seg på individuelle nettbaserte forberedelser, aktiv deltakelse i webinarene samt etterarbeid. I webinarene får du trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Prosjektarbeid

I emnet VEKU6100 skal studentene gjennomføre og dokumentere et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Arbeidet organiseres som et prosjekt og pågår hele semesteret. Basert på et valgt epilepsirelatert tema, formuleres problem, mål og plan for gjennomføring av prosjektet. Studentene utvikler ferdigheter i systematisk bruk av metoder og verktøy for å fremme kvalitetsutvikling i praksis.

Content and structure

Se emneplan.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

Teaching and learning methods

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - data har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk
  • har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger
  • har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg
  • kan anvende analytisk og algoritmisk tenkemåte og logikk i utviklingsarbeid og problemløsning
  • behersker metoder og verktøy som grunnlag for systematisk, målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å:
    • anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
    • utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
    • bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
  • kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i gruppe
  • kan programmere i flere programmeringsspråk;
  • kan utføre behovsanalyser og lage løsninger med brukergrensesnitt som ivaretar brukeres ønsker og behov
  • kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstill dette slik at det belyser en problemstilling
    • søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
    • sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal
  • kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan settes disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
  • kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
  • kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
  • har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider
  • kan oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring

Work requirements

Se emneplan.

Assessment

Programplanen er godkjent av prodekan for utdanning 24. juni 2020. Studiet er etablert av dekan 24. juni 2020.Sist endret ved prodekans godkjenning 8. november 2023.

Other information

Barnehage- og skolemiljø og ledelse

Early Childhood Education and School Environment and Leadership

Videreutdanning for skoleledere og styrere i barnehage

Programkode: BASMO

Emnekode: BASM6000

Studiepoeng: 30 studiepoeng

Godkjent av utdanningsutvalget 03. mars 2023

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning