Religion, Philosophies of Life and Ethics 1, Grade 5-10 Programme description

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene og programplan for grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE2 krever fullført RLE1 eller tilsvarende. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE2 mens de fortsatt er aktive på RLE1, kan få opptak uten å ha fullført RLE1.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet.

RLE 60 studiepoeng er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. For å oppnå 30 studiepoeng, må studenten velge emnene 1 og 2 (RLE 1) eller emnene 3 og 4 (RLE2). RLE2 bygger på RLE1.

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i religion, livssyn og etikk og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i universitetsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

I emnet vil fokuset være de sentrale teoriene og metodene i samfunnsfagene. Studentene skal oppnå inngående innsikt i og reflektere selvstendig rundt grunnlagsproblemer i samfunnsfag.

Se fagplanen.

RLE-faget har et globalt perspektiv med vekt på religioners og livssyns opprinnelse, utbredelse og tilpasning til ulike kulturelle kontekster.  Fokus i undervisningen er på interkulturelle og interreligiøse møter, intertekstualitet, på inkludering og ekskludering, på orientalisme og postkoloniale perspektiver. Studieturen til India bidrar til at studenter får et nytt perspektiv på verden.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Utenlandspraksis 6. semester

Det er anledning til å gjennomføre praksis i utlandet 6. semester av studiet. Studenter som velger dette, får derfor et tilpasset opplegg i RLE2 når det gjelder arbeidskrav og pensum. De blir fritatt fra arbeidskrav som krever tilstedeværelse på HiOA i den perioden de er i utlandet. Studentene får noen lettelser i pensum for emne 4 og derfor en tilpasset muntlig eksamen.

I løpet av RLE2-studiet er det et arbeidskrav å delta på minst fire ekskursjoner. Dette arbeidskravet må oppfylles enten ved at studentene gjennomfører ekskursjoner før de reiser ut, eller ved at de gjennomfører ekskursjoner i utlandet. Hvordan dette skal gjøres, avtales med fagansvarlig lærer. Innen fastsatt frist skriver studentene en kort rapport fra ekskursjoner som gjennomføres på egen hånd.

Studentene skal innen fastsatt frist skrive to til tre sider om religions-, livssyns- og etikkundervisning i besøkslandet. Det som skal være med: organisering, innhold, metoder, begrunnelsen for religions-, livssyns- og etikkundervisningen. Undervisningen om disse temaene kan være i et eget fag, eller den kan være integrert i andre fag.

Det stilles krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående innsikt i sentrale teorier i samfunnsfag
• har inngående innsikt i sentrale forskningsmetoder i samfunnsfag
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan samfunnsvitenskapelig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende og forholde seg kritisk til sentrale teorier og bruken av disse i analysen av praksisfeltet, samt planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer elevens samfunnsvitenskapelige tenkemåter
• kan identifisere og drøfte faglige problemstillinger basert på kunnskap om samfunnsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med masterfaget som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger i samfunnsfag knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid i samfunnsfag som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Se fagplanen.