Bachelor’s Programme in Physiotherapy Programme description

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell av 2.7.1999.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjeneste
• utdanningsinstitusjoner

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut.

Det kreves generell studiekompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6. Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. 

Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har 

• inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø
• kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom
• inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid
• grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi

Ferdigheter

Kandidaten kan 

• fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi
• analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon
• beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon
• gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning
• vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker
• dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi
• veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater
• opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre

Generell kompetanse

Kandidaten 

• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap
• viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer
• kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
• har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer

Bachelorutdanning i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning. Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing).

Sykepleierutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv.  Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt.

Sykepleierutdanning

Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.

Sykepleierne skal også ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom.

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv.  

Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

Folkehelse Folkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.

Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt.

Læringssyn Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse.  Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse.

Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse.  Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap.  Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen. For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig.  Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon.  Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet. 

Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning.  Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap.

Faglig integrering Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner.

Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene.  Integreringen gjelder både teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener.  Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner.

Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom teori og den praktiske yrkesutøvelsen.  Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner.  Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap.

Faglig progresjon og gjennomgående temaer

Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet.

• Helsefremming og forebygging
• Pleie, omsorg og behandling
• Undervisning og veiledning
• Yrkesetisk holdning og handling
• Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk

Kunnskapsbasert praksis

Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Sykepleieryrket og - praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv.  Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap.  Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det medfører at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat, bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon. 

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. 

Forelesninger

Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema, formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater. Introduksjonsforelesninger benyttes som innledning til ferdighetstrening. 

Ferdighetstrening 

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper. Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom med behandlingsutstyr.  

I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper.  

Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter skal studentene oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i kommunikasjon og relasjonsbygging.  

Seminarer

Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for eksempel arbeid i basisgrupper og praksisseminarer.

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet, både som en del av den organiserte undervisningen og som student-initiert samarbeid. Ferdighetstrening, diskusjoner og meningsutvekslinger er viktig og nødvendig for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Gjennom gruppearbeid utvikles kompetanse som er noe mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere etter hvilke læringsutbytter som skal nås. 

Skriftlige oppgaver

Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.

Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Studentene deltar i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg. Disse består blant annet av felles seminardager, diskusjoner og oppgaver, både individuelt og i grupper. Samarbeidslæringen foregår både ved fysisk oppmøte og digital samhandling.

Selvstudier og studentsamarbeid

Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Ekstern praksis er læringsarena for å oppdage og begrunne fysioterapifaglige problemstillinger for å utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse i direkte kontakt med pasienter/brukere. Studentene får veiledning av autorisert fysioterapeut som står ansvarlig for alt pasient-/brukerarbeid. Vanligvis skal studenten følge ordinær arbeidstid på praksisstedet.

Ekstern praksis begynner i 1. semester for at studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig og for at praksisstudiene skal motivere til og øke forståelsen av teoristudier og ferdighetstrening. Praksisstudiene har tydelig progresjon fra 1. til og med 6. semester. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i siste studieår. På denne måten legges det til rette for stadig flere kliniske fysioterapioppgaver, mer komplekse arbeidsoppgaver og selvstendighet i arbeidet. 

Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. Universitetet har avtale med mange ulike praksissteder, og praksisløpet for studentene vil derfor variere. Et eksempel på et løp er:

Første studieår

• observasjonspraksis på sykehus/kommunehelsetjeneste/fysioterapeututdanningens praksisavdeling
• praksis ved fysikalsk institutt med fokus på anamnese, generelle funksjonsprøver og massasje.

Andre studieår

• praksis ved universitetets praksisavdeling med fokus på behandlingstiltak for pasienter med muskelskjelettlidelser
• klinisk praksis i behandling, rehabilitering og habilitering i kommunehelsetjenesten
• (helsestasjon, sykehjem med rehabiliteringsavdeling, kommunale rehabiliteringsinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester osv.), spesialsykehus/rehabiliteringsinstitusjoner og sykehus som har rehabiliteringsavdelinger og /eller polikliniske tilbud

Tredje studieår

• klinisk praksis ved fysioterapeututdanningens praksisavdeling, ved sykehus/institusjoner i helseforetak og i kommunehelsetjeneste i forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi

Hver praksisperiode har særegne krav til obligatorisk studentarbeid som kommer i tillegg til ordinær klinisk virksomhet. Eksempler er skriftlige oppgaver, undervisning og veiledning. Se undervisnings-planen for nærmere detaljer. Følgende emner har praksisstudier: FYSIO1000, FYSIO1300, FYSIO2000, FYSIO2200 og FYSIOPRA. Se emnebeskrivelser for nærmere bestemmelser. All praksis i et emne må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen.

OsloMet - storbyuniversitetet har mange utvekslingsavtaler som alle er grundig kvalitetssikret og utformet med tanke på å bidra til faglig og personlig utvikling for studentene. Det er tilrettelagt for 2 - 6 måneders studium i utlandet i 3. studieår. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Alle oppgaver i tilknytning til utvekslingsstudier må skrives på engelsk.  Vi viser til kriterier for studentutveksling og opplysninger om utenlandsopphold. Studentene må være forberedt på at noe av undervisningen kan foregå på engelsk.

Utvekslingsavtalene tilbyr studenter fra universitetets internasjonale samarbeidspartnere å ta deler av studiet her. Alle emner kan være aktuelle for skandinavisk talende, mens det er emnene i 3. studieår som kan være aktuelle for engelskspråklige. Særlig gjelder dette IPH3000 som i sin helhet går på engelsk for alle studentene, og som er aktuelt både for bachelor- og videreutdanningsstudenter.

Studenten kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk i IPH3000. En viktig del av internasjonalisering er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og andre former for samarbeid med kolleger i andre land. Utdanningen er også representert i internasjonale nettverk og andre fora knyttet til utdanning av fysioterapeuter. 

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen eller bestå praksis. De må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen og/eller har oppfylt kravene til progresjon.

Studenten får normalt to forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis den da ikke er godkjent, kan studenten søke om å ta sitt 4. og siste forsøk. Søknader innvilges kun i særlige tilfeller. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For kull 2019 er det arbeidskrav knyttet til deltakelsen i INTER1100 «Det samme barnet - ulike arenaer». 

For kull 2017 er det arbeidskrav knyttet til deltakelse i INTER1200 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres». Se egen beskrivelse på https://interact.hioa.no/ og i de enkelte emneplanene for kullet ditt. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse

Obligatorisk tilstedeværelse hører inn under arbeidskrav og kreves på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og -behandling blir forankret i både i teori og i grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning. 

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, introduksjon til emner, seminarer og organisert gruppearbeid i alle emner, INTER1100 og INTER1200. Det er studentens ansvar å påse at krav til tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis. Studenten skal tre inn i rollen som fysioterapeut og delta i ordinær virksomhet i ordinær arbeidstid på praksisstedet. 

Studenten må ha tilfredsstilt de spesifiserte kravene i emnet for å fremstille seg til eksamen. Dersom fraværsgrensen overskrides vil det, i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Fravær fra obligatorisk undervisning, som ikke kan kompenseres for, kan føre til forsinkelse i studentens studieprogresjon. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil stå på vitnemålet.   

Eksamen

De fleste emner har krav eller praksisperioder som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emneplanene.  Alle emner avsluttes med eksamen. Ny eksamen har samme eksamensform som den ordinære dersom ikke annet er oppgitt i emneplanen.

Sensorordning

Se emnebeskrivelsene for hvilken sensorordning som gjelder den enkelte eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for medstudenters, pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. 

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06. 

Praksisstudienes omfang utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til veiledet praksisstudier.  De resterende uker benyttes til ferdighetstrening i øvingspost, samt forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Studiepoengene er fordelt på emnene SPHPRA111, 211, 221, 231, 321 og 331, til sammen 85 studiepoeng. De resterende studiepoengene inngår som del av de øvrige emnene i programmet.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Dette skal turnusplanlegges. Studenten må av pedagogiske og praktiske årsaker påregne å fordele seg på ulike vakter, både dag- og kveldsvakter, men også noen helg- og nattevakter.

Bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller tilbyr praksisstudier i kommunehelsetjenesten i Oslo og Akershus med hovedvekt på Øvre og Nedre Romerike. I spesialisthelsetjeneste vil studentene i hovedsak ha praktiske studier ved Akershus Universitetssykehus.