FYSIO2200 Prevention, Treatment, Rehabilitation and Habilitation - specific Patient-/User Groups Course description

Emnet favner bredt og omfatter fysioterapi med personer/brukere som har, eller som har risiko for å få, midlertidig eller varig redusert funksjon som følge av ulike tilstander, sykdommer og/eller skader. I det tverrfaglige samarbeidet for pasient/bruker er målet med fysioterapi å fremme fysisk og mental helse gjennom å styrke mestringsevne, forebygge funksjonssvikt, opprettholde og/eller bedre funksjon, samt fremme aktivitet og deltakelse i et livsløpsperspektiv.

Emnet er delt inn i fem fagenheter:

• fysioterapi ved pulmonale, koronare og vaskulære sykdommer (8 stp.)
• fysioterapi ved nevrologiske funksjonsforstyrrelser (8 stp.)
• fysioterapi og pediatri (3,5 stp.)
• fysioterapi og geriatri (3 stp.)
• fysioterapi i psykisk helsearbeid (3 stp.)

I tillegg kommer noen fellesfaglige temaer (2,5 stp.) og praksis (7 stp.). Emnet omfatter også rammebetingelsene som styrer helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende- og habiliterende virksomhet: lover, forskrifter, politiske føringer og andre bestemmelser.

Læringsutbyttene nedenfor gjelder for alle fem fagenheter, samt INTER1200. De kan også i stor grad overføres til og anvendes på andre pasient-/brukergrupper.

Studenten må ha bestått eksamen i emnene FYSIO2000 og FYSIO2100 før studenten kan påbegynne praksisperioden i FYSIO2200.

Etter fullført emne og har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om rehabilitering og fysioterapeutens fagspesifikke bidrag i tverrprofesjonelt samarbeid
• har bred kunnskap om kommunikasjon, samarbeid og veiledning med pasient/klient, pårørende og andre samarbeidspartnere
• kan gjøre rede for hvordan fysioterapeuter kan tilrettelegge for brukermedvirkning i individuelle rehabiliterings- og habilteringsprosesser
• har grunnleggende og bred kunnskap om forebygging av livsstilssykdommer
• kan diskutere fysisk aktivitet for personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser
• har bred kunnskap om menneskets utvikling og endring i et livsløpsperspektiv
• har bred kunnskap om motorisk læring og kontroll
• har kunnskap om hvordan kropp og bevegelse påvirkes av normer, verdier, kultur og samfunn
• har kunnskap om et utvalg av standardiserte tester og testutstyr
• har bred kunnskap om og kan begrunne undersøkelse, behandling, rehabilitering og habilitering for personer med nedsatt funksjon
• har kunnskap om tekniske og ortopediske hjelpemidler, samt tilrettelegging av miljø
• kan gjøre rede for lover, forskrifter, veiledere og andre føringer som gjelder for statlig og kommunalt ansvar for behandling, re- og habiliteringsvirksomhet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende kunnskap fra tidligere emner sammen med evidens- og erfaringsbasert kunnskap for å vurdere funksjon, og planlegge mål og tiltak i samarbeid med brukere
• anvende det teoretiske rammeverket i ICF i vurderinger av pasienters funksjon, aktivitet og deltakelse
• anvende treningsprinsipper og læringsteorier for å beskrive, vurdere og drøfte gruppeaktivitet
• dokumentere gjennomførte fysioterapeutiske tester/funksjonsundersøkelser av ulike pasienter/brukere og faglige vurderinger av disse
• planlegge et tilpasset treningsopplegg basert på kasuistikker, og gjennomføre opplegget med en studentgruppe
• * * kommunisere og samarbeide med veileder(e), pasienter, pårørende og andre på praksisstedet
• * * overholde praksisstedets rutiner og retningslinjer
• * * anvende fysioterapeuters yrkesetiske retningslinjer i praksis

* * Læringsutbytte som kun kan vurderes i praksis.

Generell kompetanse

Studenten

• kan oppdatere seg på forsknings- og utviklingsarbeid innen emnets fagenheter
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan samarbeide med medstudent(er) om planlegging og gjennomføring av fysioterapifaglige oppgaver
• kan identifisere og reflektere over fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til klinisk praksis

De fem forskjellige fagenhetene er i all hovedsak adskilte enheter som etterfølger hverandre. Noen temaer er felles og spredt utover semesteret. Arbeids- og undervisningsformene kombinerer ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening i gymsal, framlegg av personer som forteller om pasienterfaringer, arbeid med gruppeoppgaver hvorav noen legges fram for medstudenter og lærere, og ferdighetstrening hovedsakelig på medstudent(er). Studenten skal foreta bevegelsesanalyser av barn og voksne direkte og med utgangspunkt i video, gjennomføre tester/undersøkelser på medstudent, barn og eldre personer, utprøve ulike fysioterapibehandlinger/tiltak.

Ferdighetstrening gir grunnlag for å trene seg i å beskrive, analysere, klinisk resonnere, prøve ut og dosere tiltak. Problembaserte kasuistikker med ulike praksisrelevante problemstillinger gir studenten anledning til trening i kritisk tenkning, samt til å bevisstgjøre egne læringsbehov.

Det inngår skriftlige arbeidsoppgaver i hver fagenhet, og noen av disse inngår i studentens eksamensmappe, se «Vurdering».

Studenten har en 4 ukers behandlings- og rehabiliteringspraksis, hovedsakelig i kommunehelsetjenesten, hvor studenten arbeider med pasienter og med skriftlige oppgaver.

For å framstille seg til eksamen må praksis være bestått, arbeidskravene godkjent, og krav til fremmøtepliktig studiedeltakelse være godkjent.

Praksis

• Innhold : * * merkete læringsutbytter under «Ferdigheter»
• Varighet: 4 uker
• Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
• Praksisveileder vurderer studentene

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter.

• komplett mappe må være levert innen fristen
• minimum 80 % tilstedeværelse på fremmøtepliktig undervisning i alle deler av emnet

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i klinisk praksis

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
• har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
• kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
• kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
• kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå

Studiets fagområder

Studiet er bygget opp rundt seks kompetanseområder:

• Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
• Jordmorfaglig ekspertise
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
• Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
• Forskning og formidling

Studiet veksler mellom teoretiske (60 stp., hvorav masteroppgaven utgjør 30 stp.) og praktiske (60 stp.) studier. Studiet inneholder 9 emner.

Organisering av studiet

Første studieår omfatter all teoretisk innføring i jordmorfag og metode, samt grunnleggende praksisstudier i føde/barselavdeling og kommunehelsetjenesten.

Andre studieår består av masteroppgaven og ytterligere praksisstudier innen jordmorfag.

Emnene MAJO4200, MAJOPRA10/B og MAJOPRA20/B starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• Arbeidskravene i MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være godkjent for å kunne påbegynne MAJOPRA10 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20 Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse.
• For å påbegynne MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertise må MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For å påbegynne MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid må MAJO4000Jordmorfag og familiedannelse, MAJO41000 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For å påbegynne MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og metode og MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertisevære bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For å påbegynne MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet tas på nytt i sin helhet, inkludert tilhørende arbeidskrav. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantitetskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantitetskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må underveis i studiet sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Det skilles mellom ferdighetstrening og praksisstudier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I simuleringssenteret skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for praksisstudier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og simulering kan f.eks. gjennomføres i universitetets simuleringssenter og i samarbeidende foretak i spesialisthelse-/kommunehelsetjenesten.

Praksisstudier

Praksisstudiene er en integrert del av studiet, og kvaliteten i utdanningen sikres gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Aktuelle praksisarenaer er innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten; kvinneklinikker, fødeavdelinger, fødestuer, barselavdelinger, nyfødtavdelinger, gynekologiske avdelinger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Private og ideelle virksomheter kan også være aktuelle praksisplasser.

Praksisstudiene er organisert i perioder på henholdsvis 10 uker i MAJOPRA10/B, 10 uker i MAJOPRA20/B, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4, til sammen 40 uker. Tilstedeværelse i praksisstudier skal turnusplanlegges og ha et omfang med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine praksisveiledere, og praksisstudiene skal som hovedregel avvikles på praksisstedet. Praksisstudier kan foregå på ulike steder i landet og i utlandet. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Inntil tre uker av praksisstudiene kan erstattes med ferdighetstrening dersom dette bedrer muligheten for å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene oppnås. Ferdighetstrening og simulering kan foregå både i regi av utdanningsinstitusjonen og praksisarenaen.

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å følge opp studentene i praksisstudiene, som innebærer å være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger, bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og vurdering.

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene og skal sikre at praksisveileder er jordmor. Studenten får veiledning og tilbakemelding underveis, slik at studenten hele tiden er orientert om nivået er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Praksisstudiet i MAJOPRA4 vil primært foregå i spesialisthelsetjenesten, men kan også foregå i andre praksisarenaer som for eksempel kommunehelsetjeneste, hjemmefødselsarenaer eller utlandsopphold. Det forutsetter progresjon i henhold til emneplanen i MAJOPRA3 og at kvantitetskravene blir oppnådd.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Vurderingsresultat av praksisemnene og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.