Master's Programme in International Development, Education, and Sustainabilities Programme description

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Studentene lærer å tilrettelegge naturfaget for de yngste elevene, med spesielt fokus på elevenes nysgjerrighet, undring og egne spørsmål i det utforskende naturfaget. Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele dette med kollegaer på egen arbeidsplass. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og legger vekt på at studentene ser sammenhenger i og forstår naturfaglige fenomener.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement, kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Studentene vil arbeide med digitale læringsressurser og prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. Her er både bærekraftig utvikling og helse og livsmestring viktig. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på universitetets læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning

Studiet har krav om tilstedeværelse i deler av undervisningen. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser og praktisk arbeid på laboratorium som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Dersom studenten har gyldig fravær fra deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning, vil det bli tilrettelagt for et kompensatorisk arbeid som studenten må utføre og få godkjent.

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplaner.

Vurderingskriterier

A: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F (Ikke bestått): Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Programplan for Naturfag 1, trinn 1-7 – oppdrag

30 studiepoeng

Science Education 1 for Lower Secondary School (1-7)

Studieprogramkode: NATCO

Emnekoder: NATC6110 og NATC6120

Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015

Siste revisjon 05.12.2022

Revidert opptakskrav 26.04.2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

The master's degree programme consists of five common courses that address the need for a coherent foundation in international development, education, and sustainabilities.

Courses 1 – 5 are common to all students. All classes are taught in English, and all coursework requirements and assessment tasks, including the written master’s thesis and oral examination, are to be completed in English.

• Course 1, first semester: FLKM4110 Introduction to International Development, Education, and Sustainabilities 15 ECTS Credits.
• Course 2, first semester: FLKM4210 Knowledge production and the Global South, 15 ECTS Credits.
• Course 3, second semester: FLKM4310 Struggles for justice and equality in international development, education, and sustainabilities, 15 ECTS Credits;
• Course 4, second semester: FLKM4410 Research Methodology, 15 ECTS Credits.
• Course 5, third and fourth semester: FLKM5000 Master's Thesis, 60 ECTS Credits.

Progress requirements

Students must have passed all of the courses in the first year of their study programme (FLKM4110, FLKM4210, FLKM4310, and FLKM4410) before they can commence the course FLKM5000.

In very special cases and by application, partial deviation from these requirements may be considered.

The programme is organised as a two-year, full-time, programme of study. The master’s degree programme emphasises independence, process and progress. Therefore, teaching varies between lectures, seminars, presentations and supervision. Student active learning and discussions in large or small groups are central, as well as writing essays/scholarly papers. Project descriptions of the master’s thesis are prepared and presented at thesis seminars in the second semester. The independent research project is carried out in the second year under academic supervision.

Students are encouraged to be open and humble in relation to new fields of knowledge. By challenging students to use their own experience, different theoretical frames of reference, and place perspectives in new contexts, the programme will help to enhance the visibility and value of focusing on the relationship between education, international development, and sustainabilities. The programme’s interdisciplinary approach will make the students proficient at understanding and analysing specific topics in a broader and interdisciplinary context.

The study programme focuses on international phenomena, systems, and relationships, and the study environment is international with students recruited from all over the world. The composition of the student group and the fact that classes are taught in English help the students to gain international experience and international perspectives.

In addition to the international academic environment throughout the programme, the students are encouraged to conduct fieldwork in the Global South, if feasible and appropriate, and to include an explicit Global South (North-South dynamic) dimension in their research project. International fieldwork may also be combined with a study exchange stay at a university abroad, where appropriate.

There is a requirement of at least 80% attendance in all first year courses. The programme emphasises student participation, dialogue, and cooperative learning, which depends upon attendance and active participation in class. The composition of the student group, with both international students and students from Norway, as well as various academic and professional backgrounds, is an excellent resource for our international and intercultural learning, which are core values in the programme. The rich and important opportunities that this offers is lost if students do not attend classes.

The coursework requirements are described in the individual course descriptions. All absence, irrespective of reason, is included when compulsory attendance is approved. In special cases where this requirement is unreasonable in relation to the student, documented sickness absence, for example, can be assessed and, if applicable, compensatory measures can be agreed. Absence in excess of the limit may be made up for by a written assignment by agreement with the person responsible for the course.

The required coursework must be submitted/completed by the stipulated deadlines. Absence for a valid reason (documented for example with a medical certificate) does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to submit/meet the coursework requirements by the deadline, and have approved grounds for this failure, can be given an extended deadline. A new deadline for submitting/completing required coursework must be agreed with the lecturer in question in each individual case.

The required coursework is assessed as approved/not approved. Students who submit required coursework/meet the coursework requirements by the deadline, but whose work is assessed as not approved, will be given up to two opportunities to resubmit/redo the work. In such cases, the students themselves must agree with the lecturer on a re-assessment of the coursework in question.

A variety of assessment activities are scheduled as formative ‘work requirements’ and summative assignments and exams. Specific information is provided in the individual course descriptions.

Rights and obligations in connection with exams

The students' rights and obligations are set out in the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet. The regulations describe, among other things, the conditions for resit/rescheduled exams, the right to appeal and what is considered cheating in an exam. It is the students’ responsibility to register for any resit / rescheduled exams.

Grade scale

A, Excellent: The candidate demonstrates sound analytical understanding. The candidate demonstrates excellent knowledge and an excellent overview of the academic content of the course. The candidate demonstrates excellent skills in applying this knowledge.

B, Very good: The candidate demonstrates very good analytical understanding. The candidate demonstrates very good knowledge and a very good overview of the academic content of the course. The candidate demonstrate very good skills in applying this knowledge.

C, Good: The candidate demonstrates analytical ability and understanding. The candidate demonstrates good knowledge and a good overview of the academic content of the course. The candidate masters the application of this knowledge.

D, Satisfactory: The candidate demonstrates a certain degree of analytical ability and understanding. The candidate demonstrates some knowledge and a certain overview of the academic content of the course. The candidate masters the application of this knowledge to a certain extent.

E, Sufficient: The candidate demonstrates some insight into the academic content of the course, but the candidate's insight is incomplete and characterised by limited insight into connections in the course. The candidate masters the application of this knowledge to a limited extent.

F, Fail: The candidate demonstrates large and obvious gaps in the academic content of the course. The candidate demonstrates little insight into connections in the subject. The candidate demonstrates little ability to apply this knowledge.

Approved by the department board on 13 December 2002 Approved by the board of HiOA on 8 May 2003

Revision approved by the Academic Affairs Committee of HiOA on 12 December 2013

Editorial amendments made on 20 January and 11 April 2016

Revision was approved by the authority of the chair of the Academic Affairs Committee on 29 February 2017

Revision approved by the Academic Affairs Committee on 12 October 2017

Editorial amendments made on 20 January and 11 April 2016

Revision approved by the authority of the chair of the Academic Affairs Committee on 30 April 2019

Revision approved by the Academic Affairs Committee on 26 February 2020

Revision approved by the authority of the chair of the Academic Affairs Committee on 14 October 2020

Valid from 15 October 2020 (admission requirements) and from the academic year 2021-2022

Revision approved by the Academic Affairs Committee on 10 October 2022

Valid from 15 October 2022 (admission requirements) and from the academic year 2023-2024