Digital Teaching and Learning Tools for Adapted Education Programme description

Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skole og opplæring. Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del av opplæringen og læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer. Digitale lære- og hjelpemidler i opplæringen kan være et viktig bidrag for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever i skolen. Gjennom god pedagogisk anvendelse av digitale lære- og hjelpemidler i opplæringen kan flere elever oppleve tilhørighet og inkludering i den ordinære opplæringen. Erfaring og forskning viser at elever med utfordringer knyttet til språk, kommunikasjon, lesing og skriving kan ha spesielt god nytte av digitale verktøy i læringsarbeidet. Digitale lære- og hjelpemidler kan dermed være viktige bidrag i opplæringens spesialpedagogiske tilbud.

Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer og i skolen som organisasjon. Lærere og rådgivere i pedagogisk psykologisk tjeneste vil i økende grad ha behov for kunnskaper om god pedagogisk bruk av digitale verktøy som favner alle elever. Digital kompetanse blir dermed en fremtredende egenskap ved hver enkelt ansatt tilknyttet opplæringen og i ulike opplæringsarenaer. I studieemnet «Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring» får studentene blant annet innsikt i ulik programvare til bruk i opplæring, produksjon av digitalt innhold, prinsipper for opplæring og digital undervisning, samt utviklingsarbeid i organisasjoner.

Studentene må ha PC og nettbrett med relevante applikasjoner tilgjengelig.

Emnet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør offentlige tjenesteytere og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Emnet går over to semestre (høst og vår), og gir innføring i yrkesetikk og profesjonskunnskap for tolker samt i konsekutiv frammøtetolking av dialoger.

Emnet kan også tas som en egen frittstående utdanning på 30 studiepoeng. Ved bestått praktisk prøve vil da sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) skrives ut.

Målgruppen for de som tar emnet som en egen frittstående utdanning er personer som ønsker en innføring i tolking i offentlig sektor. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine to tolkespråk.

For studenter som ønsker å ta dette emnet som en frittstående utdanning på 30 studiepoeng gjelder samme opptakskrav som til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor.

Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
• har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
• har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap

Tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori og praksis.

1. Tolkens plass i kommunikasjonen

Den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori og praksis.

1. Tolkens verktøy

Språk som fenomen, språk og andre meningsskapende ressurser i kommunikasjon, språklige registre, språklige nyanser og strategier for oversettelse. Utvikling og vedlikehold av egne tospråklige og kommunikative ferdigheter.

1. Spesifikk kontekstkunnskap

Kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

1. Et individuelt skriftlig besvarelse over oppgitt tema innen emnet leveres til fastsatt frist i begynnelsen av andre semester. Besvarelsen skal ha en akademisk form med omfang 1300 ord +/- 10 % ved innlevering og vurderes av faglærer. Studentene får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen. Det tilbys felles veiledning via nettet til avtalt tid i første semester.
2. En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er å gi studenten trening i akademisk skriving. Formålet med det andre arbeidskravet er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Obligatorisk deltakelse i læringsaktiviteter

• 80 % deltakelse på læringsaktiviteter beskrevet i undervisningsplan.

Avsluttende vurdering består av en eksamen i praktisk tolking: Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten kan utarbeide sin egen liste over begreper og uttrykk (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Vurderingsuttrykk

A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

Kriterier for karaktersetting ved muntlig prøve i praktisk tolking av en institusjonell dialog:

A – Fremragende:

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk (volum og valør), sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer aldri kommunikasjonen.

B – Meget god:

Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C – God:

God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten skaper enkelte pauser eller enkelte ganger virker nølende/dominerende. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom framstår som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D – Nokså god:

En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom flere unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E – Tilstrekkelig:

Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene, men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen generelt. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F – Ikke bestått:

Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke verken språklige eller tolketekniske ferdigheter til å mestre situasjonen.

Sensorordning

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres.