Master Programme in archival, library and information sciences Programme description

Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet – strategi for etter- og videreutdanning. Målgruppe for studiet er lærere som arbeider på 1.–7. årstrinn i grunnskolen, men også lærere som ønsker å kvalifisere seg for undervisning på barnetrinnet.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må ha tilleggsutdanning for å undervise i barneskolens 1. til 4. trinn (GLSM 60 studiepoeng eller GLSM 30 og 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet eller PAPS 1+2). Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i og prøve ut engelskopplæring. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter å ha gjennomført studiet Engelsk 1, trinn 1–7 skal studentene ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med beskrivelsene i de nasjonale retningslinjene for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen. Siden studiet er delt i to emner, er læringsutbyttet beskrevet i de to emneplanene.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek- og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet (se www.student.oslomet.no/regelverk).

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Programplanen legger til rette for studiearbeid og kommunikasjon deltakerne imellom ved hjelp av digitale verktøy mellom samlingene. Her har OsloMets digitale læringsplattform en sentral plass. Integrert i studiet er også opplæring i nyttige digitale verktøy til bruk i engelskopplæringen.

Engelsk er arbeidsspråket i begge emner. Gjennom hele studiet får studentene anledning til å bruke språket muntlig på samlingene og i enkelte arbeidskrav. Samlingene har form av workshops der deltakerne får prøve ut forskjellige arbeidsmåter, diskutere hva som kjennetegner god vurderingspraksis og tilpasset opplæring i klasserommet i forhold til kompetansemålene i faget, både skriftlige og muntlige. I tillegg vil sentrale teoretiske deler av faget bli gjennomgått på samlingene. All undervisning har et gjennomgående didaktisk perspektiv.

Mellom samlingene arbeider deltakerne med selvstudium av pensumtekster, utprøving av ulike aktiviteter og oppgaver i egen (eller lånt) klasse, erfaringsdeling med kolleger og innlevering av tekster på OsloMets digitale læringsplattform (se under Arbeidskrav). Noen av tekstene er muntlige; andre krever skriftlige besvarelser. Enkelte er individuelle innleveringer, mens andre er par- eller gruppeoppgaver. Det forventes at studentene presenterer og diskuterer ny innsikt omkring ordinnlæring i eget kollegium. Refleksjon på bakgrunn av denne erfaringsdelingen inngår som en del av et arbeidskrav i emne 1.

Noe av studiearbeidet er samhandling i nettbaserte diskusjonsfora omkring sentrale fagdidaktiske temaer, der lærerne får anledning til å reflektere over egne erfaringer og ta del i en dialog omkring undervisning og læring.

Siden elevenes muntlige kommunikasjon på engelsk er vektlagt, og siden det er viktig for engelsklæreren å kunne være en god språkmodell for elevene, er én av samlingene i studiet erstattet med én ukes studieopphold ved Det norske studiesenteret i York. Dette er en integrert del av engelsk 1 og innebærer i realiteten forflyttet undervisning. Studieoppholdet inneholder språklige, litterære og kulturelle moduler. Studenter som ikke har anledning til å delta i studieoppholdet i York, utfører et arbeidskrav med tilsvarende innhold. Se ytterligere informasjon i plan for emne 1.

I flere av emnene blir det gitt oppgaver i form av arbeidskrav - skriftlig og muntlig. Det er også arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i noen emner. Alle arbeidskrav må være levert og/eller godkjent innen en fastsatt frist før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav, vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlige arbeider i form av skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering og semesteroppgaver. I tillegg kommer obligatorisk masteroppgave med sluttseminar og muntlig presentasjon. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emnebeskrivelsene. I emner der vurderingsformen er skoleeksamen er alle hjelpemidler tillatt, dog ikke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere på internett.

Ved ikke bestått i emner der vurderingsformen er todelt og det oppgis delkarakterer, er det kun den deleksamenen kandidaten har fått ikke bestått i, som må tas på nytt for at emnet skal være fullført. Ved ikke bestått der vurderingsformen er mappe, må alle delene av mappen leveres på nytt ved ny vurdering.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern og ekstern sensor, eller to interne sensorer.