Economics and Business Administration, 1-year Programme Programme description

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. Se egen plan for deltidsstudentene.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester

Består av ett obligatorisk emne

• Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Andre semester

Avhenger av valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

• MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

• MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Mangfold og digital praksiser

• MBH4260 Digitale praksiser(15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur 

• MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)

Tredje semester

• Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Fjerde semester, avhenger av valgt studieretning

Studieretning barnehagepedagogikk

• MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning barnehageledelse

• MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning mangfold og digitale praksiser

• MBH4250 Kulturelt og språklig mangfold(15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

• MBH4280 Kultur, lek og læring (15 stp)

Femte semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av fjerde semester.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet (30 stp)

Sjette semester, syvende og åttende semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i femte semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i femte semester for deltidsstudentene og avlegge 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Mangfold og digitale praksiser

Studieretningen Mangfold og digitale praksiser ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid, og undersøker hvordan bevegelige begreper som kultur, mangfold, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Det er ett valgfritt emne som velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

Barnehagepedagogikk

Barnehageledelse

Den mangfoldige barnehagen

Barnekultur

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i ingeniørfag - bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning
• har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har informasjonskompetanse: vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer og vurderingsutrykk

Barnehagefeltet som forskningsarena -  Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Vitenskapsteori og forskningsmetoder - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Kulturelt og språklig mangfold - Individuell skriftlig hjemmeoppgave 

Barnehagens digitale praksiser - Individuell muntlig eksamen og individuell skriftlig hjemmeoppgave- A - F

Barn, kunst og kultur  - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kultur, lek og læring - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A -F

Valgfrie emner i tredje semester - ennå ikke bestemt

Masteroppgaven (45 stp og 30 STP) - Skriflig oppgave og muntlig presentasjon - A - F

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

The work and teaching methods used in the programme are based on a sociocultural perspective on learning. This means that students participate in and contribute to a learning community where fellow students, lecturers and others are important aspects of their learning. They are thereby not only responsible for their own learning but also that of the other students.

Work methods that promote evidence-based practice are employed throughout the course. Evidence-based practice means making professional decisions based on systematically obtained research-based knowledge, experience-based knowledge and the patient¿s wishes and needs in a given situation.

Varied work methods that encourage independence, fresh thinking, own activity and reflection are emphasised. Students receive close follow-up, supervision and continuous feedback on where they are in the learning process.

The learning outcomes in a course decide which work and teaching methods are employed.

LecturesLectures are primarily used to introduce new subject matter, give an overview and highlight main elements and links between different topics, and also to communicate relevant issues. Some lectures are given jointly with other study programmes. Most lectures are held in Norwegian, but they can also take place in English. Certain lectures will be given via videos or streamed.

Written assignmentsThrough written assignments, students will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to critically reflect, see elements of nursing in context and develop a deeper understanding of a topic. Written assignments, such as logs, subject notes and more extensive assignments, are related to theoretical and clinical courses and are prepared either individually or in cooperation with others.

Group workThe students will work in groups both in the theoretical and clinical courses. Group work is used as a teaching method to encourage cooperation between students, support the learning of subject matter and provide training in cooperation and interaction skills. In the groups, students will discuss each other¿s contributions and share knowledge and perspectives. In this way, students will acquire relevant experience on professional work as a nurse as well as contribute to the development of professional expertise, where the ability to assess, develop and disseminate subject matter is a key element.

The groups are reorganised between each academic year and between the clinical training periods. Each group is assigned a lecturer as a supervisor. The supervisor¿s job is to plan and evaluate individual students¿ and the group¿s learning process.

In the first year of the course, the students sign a contract with the university on how to best undertake the work in order to learn the subject matter. An individual meeting with the supervisor then takes place based on this contract.

SupervisionThe purpose of supervision is to improve the student¿s learning process. Supervision can be given before, during and/or after an academic work. The supervision is rooted in the individual student¿s need for advice, clarification and academic discussion. Students are responsible for seeking supervision themselves. Supervision can take place individually or in groups.

WorkshopsWorkshops are a work method where small groups of students work together on given assignments on a specific topic. The lecturer also attends the workshop. The results are presented to fellow students.

SeminarsThe purpose of seminars is to stimulate each other¿s learning processes and clarify the students¿ own understanding of the discipline through analysis, critical assessment and presentation of subject matter. Small groups of students, or individual students, present a topic for discussion to a bigger group of students and the lecturer. The students are responsible for leading and running the seminar and for delegating responsibility for presenting the subject matter, and acting as opponents and observers.

Role playThe purpose of role play is to practise working in a realistic situation in a safe setting, where students are able to receive feedback and reflect on what is happening.

Skills training and simulationThrough skills training, students develop skills relating to procedures and become more confident with equipment and instruments in a safe setting.

Skills training through simulation is about creating patient situations and cases that are realistic and true to life. Students will practise dealing with complex professional assessments and actions. Simulation provides an opportunity for reflection before and after actions in that the situations can be repeated, allowing the students to become more prepared to act. The training is sometimes filmed and the video is used for reflection. The video is deleted after this has been done.

Learning pathwayA learning pathway is a proposal for a work or reading plan. The learning pathway gives students an opportunity to work on subject matter, either individually or in groups, in a system that provides explanations and new step-by-step challenges. The learning pathway can be worked on several times and at the student¿s own pace.

Educational postersThe purpose of an educational poster is to disseminate academic information in a brief and clear format. This is based on an analysis and discussion of messages and the level of the audience the posters are aimed at. A poster therefore contains both text and graphics.

Self-studyThe students' own activities outside formal teaching activities are an important part of their study effort throughout the programme. These activities normally take the form of individual work, but also include cooperation with fellow students, either online and/or by meetings in person.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer og vurderingsutrykk

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018    

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. desember 2019