Economics and Business Administration, 1-year Programme Programme description

Programplanen gjelder for studieåret 2022-2023.

Årsstudiet i økonomi og ledelse er et kortvarig studium som gir grunnleggende kunnskaper i de mest sentrale økonomisk-administrative emner, og er ment å danne basis for videre læring i det praktiske liv. Emnene som tilbys i studiet er bedriftsøkonomiske emner, samfunnsøkonomi, emner innen ledelse, jus og markedsføring.

Overlapping med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon

Det er viktig å merke seg at årsstudiet ikke tilsvarer 1. studieår ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, selv om det i hovedsak består av emner som også undervises i løpet av bachelorstudiet. De enkelte emnene er ikke fullt ut overlappende, og det er derfor begrenset hvor mange emner det vil være mulig å få fritak for dersom man senere søker opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Man må derfor være klar over at det kan bli vanskelig å gjennomføre bachelorstudiet på mindre enn tre år.

De som ønsker å ta bachelorstudiet i økonomi og administrasjon etter å ha tatt årsstudiet, må søke opptak til 1. år på ordinært vis gjennom Samordna opptak.

Programplanene for de tre bachelorstudiene Økonomi og administrasjon, Regnskap og revisjon og Facility Management er nå revidert og fra og med kullet som tas inn i første år 2017, er progresjonskravene om maksimalt antall hengefag fjernet.

Studentene må imidlertid merke seg at det kan bli utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn parallelt med emner fra lavere årstrinn:

• Enkelte emner bygger på forkunnskaper fra emner på lavere årstrinn selv om det ikke er satt som et forkunnskapskrav for å ta eksamen.
• Timeplanene mellom årstrinnene legges uavhengig av hverandre, og emner fra ulike studieår vil dermed kunne legges på samme tider.
• Eksamensdatoer mellom årstrinnene forsøkes koordinert, men det er ikke alltid mulig. Enkelte eksamener fra to studieår vil derfor kunne havne på samme dato.

På årsstudiet i økonomi og ledelse undervises det i emner som er ment å danne basis for videre læring i det praktiske liv. Formålet med årsstudiet er å gi en innføring i økonomisk-administrative emner som vil være relevant for en rekke yrkesfelt. Studiet skal gi studentene kunnskaper som er viktige for ledende stillinger innenfor ulike fagfelt. Ved å velge spesielle fag skal det også gi de nødvendige basiskunnskaper som skal til for å etablere og drive egen virksomhet.

Det brede fagfeltet gjør at studiet er meget relevant i forhold til en rekke søkergrupper, blant annet for

• søkere som har en bachelorgrad, men som ikke har formell kompetanse i økonomisk-administrative fag, som ingeniører, sykepleiere, journalister, mv,søkere som er i gang med et bachelorprogram ved OsloMet - storbyuniversitetet, hvor årsstudiet kan inngå som en godkjent enhet
• søkere som ønsker en generell og bred innføring i økonomisk-administrative fag, men som ikke kan bruke mange år på studiet
• søkere som allerede er i arbeid, men som trenger kompetanse innenfor økonomi, jus og ledelse for videre karriere
• søkere som ønsker å drive egen virksomhet

I dette emnet skal studenten videreutvikle ferdighetene sine slik at de kan arbeide med de vanligste emnene innenfor fotojournalistikken og fungere som frilanser i et redaksjonelt miljø.

En kandidat som har bestått årsstudiet i økonomi og ledelse skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har god kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
• Kandidaten har god oversikt over andre sentrale økonomisk administrative emner som samfunnsøkonomi, organisasjon, entreprenørskap, markedsføring og forretningsjus.

Ferdigheter

• Kandidaten skal kunne anvende den faglige kunnskapen til å løse praktiske oppgaver innen regnskap, markedsføring og forretningsjus.
• Kandidatene kjenner til kravene og prosedyrene for å starte egen bedrift.

Kompetanse

• Kandidatene kan se kunnskapen i sammenheng og anvende den på en relevant måte i forhold til økonomisk administrative oppgaver.
• Kandidaten kan reflektere og begrunne sine valg i en faglig kontekst.

Bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om:

• redaksjonelle funksjoner i lokale mediehus
• frilansarbeid
• idéutvikling og pitching
• å planlegge, gjennomføre og presentere fotojournalistiske prosjekter
• nyhetsreportasjen som sjanger
• lover og regler som regulerer frilansvirksomhet

Ferdigheter

Studenten kan:

• praktisk nyhetsarbeid
• etablere en frilansvirksomhet
• bidra i idé- og prosjektutvikling sammen med kollegaer
• redigere og sette sammen bildeserier

Generell kompetanse

Studenten:

• kan bidra til samarbeid og relasjoner i et journalistisk fagmiljø
• er forberedt til en fremtidig yrkesidentitet
• kan presentere fotojournalistikk i ulike formater avhengig av format og publikum

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode
• gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent
• hospiteringsperiode i et lokalt mediehus

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fire obligatoriske oppgaver: To oppgaver knyttet til praktisk fotojournalistikk, lokalavishospitering og et større reportasjeprosjekt.

Arbeidskravene i emnet er flere praktiske produksjoner. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Studenter som ikke leverer til fristen får ikke godkjent arbeidskravet. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer

Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning, introduksjonsforelesninger og gjennomganger i de fotojournalistiske emnene. Det er mulig å ha totalt fire fraværsdager fra de obligatoriske samlingene i emnet. Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Obligatoriske samlinger og leveringsfrister oppgis i undervisningsplanen ved studiestart.

Alle leverte arbeidskrav blir en del av studentens mappe.

Alle arbeidskravene i emnet må være gjennomført og vurdert som godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov;om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Skriftlig skoleeksamen

Det arrangeres eksamen i emnet to ganger i løpet av studieåret, normalt på slutten av hvert semester.

Eksamen avholdes i henhold til bestemmelser i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamen gis kun på norsk, og eksamen må besvares på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk.

Vurderingsformer og arbeidskrav tilpasses det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegget i emnet, og brukes også i de fleste emner til selve sensuren.

Vurderingsform og eksamenstid er angitt i den enkelte emnebeskrivelse.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. ¿likeverdig bidrag¿ og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse/frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.