Economics and Business Administration, 1-year Programme Programme description

Det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet i vid forstand står overfor utfordringer som krever forskning og forskningskompetanse, og det er stigende etterspørsel etter personer med vitenskapelig innsikt og kompetanse. Formålet med ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er å utdanne kandidater til oppgaver innen forskning, undervisning og utviklingsarbeid.

Utgangspunktet for denne programplanen er den forståelsen av bibliotek- og informasjonsvitenskapens kjerneområde som ligger til grunn for forskning og utdanning på feltet ved OsloMet - storbyuniversitetet. Hovedfokus i faget ligger på relasjonen mellom et informasjonsorganiserende system, for eksempel et bibliotek i fysisk og digital form, og faktiske og potensielle brukere av dokumentene i systemet. Faget består av emner knyttet til for eksempel systemer for kunnskapsorganisering og gjenfinning, metoder for beskrivelse og indeksering av dokumenter, menneskers informasjonssøkeadferd, formidling av innhold fra systemet til brukere, informasjons- og kulturpolitikk. I organisering og gjennomføring av ph.d.-programmet skal det legges vekt på å skape synergi og kommunikasjon mellom de ulike delområdene, og på å utvikle en forståelse hos doktorandene av hva som konstituerer bibliotek- og informasjonsvitenskapen som forskningsfelt. Dette skal blant annet skje gjennom et obligatorisk fellesemne som har teorigrunnlaget for bibliotek- og informasjonsvitenskap som tema, gjennom regelmessige samlinger der kandidatene presenterer sine arbeider for hverandre på tvers av fordypningsområder, og gjennom prosjekter som overskrider grensene mellom fagets delområder.

Ph.d.-graden oppnås is samsvar med;Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden;Philosophiae doctor i bibliotek- og informasjonsvitenskap.;Gradens engelske tittel er;PhD of Library and Information Science.

Målgruppen for ph.d.-programmet er personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen feltet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, undervisningsstillinger ved universiteter og høgskoler og andre typer stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.

Det vises til § 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet - storbyuniversitetet (heretter forskriften). For å bli tatt opp på ph.d.-programmet må søkeren ha fullført mastergradsstudier i bibliotek- og informasjonsvitenskap eller tilsvarende, for eksempel informatikk, mediefag, dokumentasjonsvitenskap, kulturfag eller litteratursosiologi.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknader om opptak framkommer i § 2 i forskriften. Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Grunnlaget for opptak er prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet, samt finansiering. Kvaliteten på master/hovedfags-oppgaver og andre skriftlige arbeider kan og bli vurdert. Avgjørelse om opptak foretas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal normalt være tilknyttet programmets institutt/fakultetet. Dersom hovedveileder ikke er fra programmets institutt skal medveileder fra instituttet oppnevnes ved opptak. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og høgskolen, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. § 3 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR).

Opptakskrav til enkeltemner

Emnene tilbys primært ph.d.-kandidater. Forutsatt ledig plass kan også andre med fullført hovedfag, mastergrad eller tilsvarende innen bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller tilsvarende grad innen fag som informatikk, mediefag, dokumentasjonsvitenskap, kulturfag eller litteratursosiologi, gis opptak til enkeltemner.;

Søkere til enkeltemner må sende inn et sammendrag på om lag én side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde, med beskrivelse av tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, samt hvorfor dette emnet anses som relevant for eget prosjekt.

Praktisk informasjon og søknadskjema for enkeltemner er tilgjengelig på fakultetets nettsider.

Avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kandidaten skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• behersker kunnskapsfronten innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende og dype kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• kan bidra med utvikling av ny kunnskap og teori- og metodeutvikling innen faget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan drive forskning på høyt internasjonalt nivå
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere viktige forskningsetiske problemstillinger
• kan delta i og kan styre tverrfaglige prosjekter
• kan formidle forskning gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Kildehenvisninger

Korrekt bruk av kildehenvisninger og etterprøvbarhet er krav i alle faglige arbeider og et viktig prinsipp i all forskning og utredning. Kandidater skal i opplæringsdel og forskningsdel følge retningslinjer for riktig henvisning og sitatbruk. Mangelfulle henvisninger kan bli vurdert som plagiering og fusk, og være brudd på forskningsetiske retningslinjer, jf. Universitet- og høgskoleloven § 4-7.

Det tilbys 7 emner i studiet, og studentene skal velge 6 av disse (totalt 60 studiepoeng).

Organisering

Studiet tilbys både som heltidsstudium og som deltidsstudium over to år. Det er separate opptak til hel- og deltidsstudiet.

Søkere som tas opp til heltidsstudiet tar studiet på ett år. Emneoversikten viser hvilket semester det enkelte emne undervises. Studentene må velge 6 av emnene, og det anbefales at man tar 3 emner hvert semester. Registrerte studenter skal - når de semesterregistrerer seg og bekrefter sin utdanningsplan - melde seg opp til eksamen det aktuelle semester. Dersom en for eksempel velger å melde seg opp til kun to eksamener i høstsemesteret, må man melde seg opp til fire emner i vårsemesteret. Man må totalt melde seg opp til seks eksamener det studieåret en tas inn, og kan ikke velge å utsette oppmelding til senere.

Søkere som tas opp til deltidsstudiet, tar studiet over to år. Man velger selv hvilke kurs man vil ta det enkelte studieåret, men man må ta minst ett kurs i semesteret for å beholde studieretten.

Bedriftsøkonomi I med IKT anbefales før man tar Bedriftsøkonomi II. Det er også en fordel å ta kurset Organisasjon før Ledelse.

Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel (30 studiepoeng) og en forskningsdel (150 studiepoeng).

Opplæringsdel (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap omfatter en obligatorisk fellesdel på 10 studiepoeng, en vitenskapsteoridel på 5 studiepoeng, en fordypningsdel på 10 studiepoeng og en metodedel på 5 studiepoeng. Kandidaten skal gjennomføre opplæring innenfor følgende emner

• Teoriemne (Ideer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk), 5, 7.5 eller 10 studiepoeng .
• Metode, 10 studiepoeng.
• Vitenskapsteori, 5 studiepoeng.
• Valgfritt fordypningsemne, 5 studiepoeng.

Det obligatoriske teoriemnet Ideer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk må avlegges i programmet, mens de andre emnene kan avlegges i eller utenfor programmet. Det legges ellers opp til stor valgfrihet. I samråd med veileder velger kandidaten emne i vitenskapsteori og metode med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet, for eksempel vitenskaps- og metodeemner fra andre program ved OsloMet - storbyuniversitetet eller fra andre universitet og høgskoler.

Inntil 2 studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges som formidling, undervisnings- eller forskningsaktivitet etter gjeldende regler:

- Paperpresentasjon på internasjonale konferanser- Formidling med egen original forelesning. Fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid). - Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng - Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.

Andre aktiviteter etter søknad

Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng.

I alle emner vil undervisningsformene kunne variere mellom forelesninger, diskusjoner og presentasjoner, kandidatpresentasjoner eller individuelle tilbakemeldinger. Undervisningen vil gjerne være seminarpreget. For å få levere sitt essay til vurdering i det enkelte emne, kreves 80 % nærvær i undervisningen.

Forskningsdel (150 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere artikler med en sammenbindende innledning (kappe), jf. forskriften § 5.

En artikkelbasert avhandling skal bestå av minst tre artikler. Stipendiaten kan være eneforfatter eller ha medforfatter på de artiklene som inngår i avhandlingen. Ved medforfatterskap må stipendiaten være førsteforfatter på minst tre artikler. Innsatsen fra de enkelte forfattere må komme tydelig fram. Medforfattererklæring må legges ved innlevering av avhandlingen. Ved innlevering må minst én av artiklene være publisert. Avhandlingen skal utgjøre et sammenhengende hele. Den sammenbindende innledningen skal klargjøre de teoretiske og metodiske sammenhengene mellom avhandlingens artikler.

Opplæringsdelen

I opplæringsdelen foregår undervisningen i de ulike emnene i samlinger over flere dager.; Arbeidsformer veksler mellom forelesninger av lærer og presentasjoner forberedt av kandidatene.

Avhandlingsdelen

Under arbeidet med avhandlingen har doktorgradskandidatene rett til veiledning, og de forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Dersom hovedveileder ikke er knyttet til programmet, skal det normalt oppnevnes en biveileder som er knyttet til dette.;

Doktorgradskandidaten har krav på i alt 210 timer veiledning i løpet av studietiden. Dersom man har biveileder kan inntil 70 av 210 timer brukes av biveileder. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med doktorgradskandidaten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres i forskriftens § 11. Det er utarbeidet retningslinjer for tid på et ph.d.-program ved OsloMet - storbyuniversitetet etter at stipendiet er utgått.

Deltakelse i forskningsseminar og midtveisevaluering

Det vil hvert semester bli arrangert et forskningsseminar hvor aktuelle forsknings- og forskerutdanningsproblemer vil bli drøftet. Hver doktorgradsstudent skal legge fram utkast til avhandlingsarbeid på tre seminarer i løpet av avhandlingsperioden: Et førstegangsseminar, et midtveisseminar og et sluttseminar.

Det skal oppnevnes opponenter blant både doktorgradsstudenter samt interne og eksterne forskere i forbindelse med seminarer for framlegg av avhandlingsarbeidet. Midtveisevalueringen innebærer en faglig vurdering, der hensikten er at doktorgradskandidatene skal presentere eget og evaluere medstudenters doktorgradsprosjekter. Dette skal danne grunnlag for den endelige avhandling og disputas. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av doktorgradsprosjektet, skal gjennomføres innen doktorgradskandidatene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet. Veiledere og forskere i studiets forskningsmiljøer inviteres til å delta. På sluttseminaret skal opponenten være en ekstern forsker innen det aktuelle fagområdet. Doktorgradskandidatene skal være opponent på minst ett seminar hver i løpet av studieperioden.

Det legges opp til at kandidatene kan være inntil ett semester ved en utenlandsk institusjon.

Formidling

Det forventes at doktorgradskandidaten presenterer sin forskning minst en gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres doktorgradskandidaten til å formidle sitt prosjekt i relevante forum og kanaler.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Skriftlig skoleeksamen

Det arrangeres eksamen i emnet to ganger i løpet av studieåret, normalt på slutten av hvert semester.

Eksamen avholdes i henhold til bestemmelser i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamen gis kun på norsk, og eksamen må besvares på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk.

Vurderingsformer og arbeidskrav tilpasses det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegget i emnet, og brukes også i de fleste emner til selve sensuren.

Vurderingsform og eksamenstid er angitt i den enkelte emnebeskrivelse.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. ¿likeverdig bidrag¿ og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse/frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.